Bet-Sjean (hebraisk: , Beth Šəān; «stillhetens hus»;Shahin, Mariam (2005): Palestine: A Guide. Interlink Books. ISBN 1-56656-557-X. s. 159–165. arabisk:بيسان, Beesān) er en by i Norddistriktet i Israel som har hatt en betydningsfull historisk rolle grunnet stedets geografiske lokalisering ved knutepunktet av Jordanelven og Jisreeldalen. Den har også hatt en viktig rolle i moderne tid, og fungerer som et regionalt senter for tallrike landsbyer i Emeq ha-Ma'ajanot (Bet-Sjean-dalens regionale råd).
I den hebraiske Bibelen omtaler byen som tilhørende filisterne på kong Sauls tid. På Davids og Salomos tid var den imidlertid erobret av israelittene og var en del av riket. Siden ble byen angrepet av farao Sjisjak. Den blir omtalt i en innskrift i Karnak som en av de byene han erobret. I den hellenistiske tid ble byen kalt Skytopolis og som Josefus omtalte som en av de største byene i Dekapolis.
Historie Bet-Sjeans lokalisering har ofte vært strategisk betydningsfullt da det ligger adkomsten fra Jordandalen til Jisreeldalen, således kontrollerte ankomsten fra det indre av landet og til kysten, foruten også til og fra Jerusalem og Galilea.
Tidlige Bet-Sjean I 1933 utførte arkeologen G.M. FitzGerald, på oppdrag fra museet til Universitetet i Pennsylvania, en undersøkelse med et «dypt kutt» i den store haugen som er Beth She'an for å kunne bestemme den tidligste bosetningen ved stedet. Hans resultater antyder at bosetningen begynte i sen neolittisk tid, eller tidlig kobbertidsalder (ca mellom 5000-tallet f.Kr. og 4000-tallet f.Kr.).Braun, Eliot: Early Beth Shan (Strata XIX-XIII): G.M. FitzGerald’s Deep Cut on the Tell, s. 28 Bosetningen fortsatte ujevnt og periodisk opp til sen bronsealder I (3200-3000 f.Kr.), i henhold til funn av keramikk, og deretter gjenopptatt i tidlig bronsealder III.Braun, s. 62; 64 Kanaanittiske graver datert fra 2000 til 1600 f.Kr. ble oppdaget i 1926.Rowe, Alan (1930): The Topography and History of Beth Shan. Philadelphia, s. V
Egyptisk periode thumb|Levningene av et hvelv. Etter den egyptiske erobringen av Bet-Sjean av farao Thutmosis III på 1400-tallet f.Kr. (slik det nedtegnet i en inskripsjon ved Karnak),Mazar, Amihai (2010): «Tel Beth-Shean: History and Archaeology» i: One God, One Cult, One Nation. R.G. Kratz & H. Spieckermann (red.). New York, s. 239. No. 110: bt š'ir. ble den minste byen på toppen av høyden, tell, sentrum for den egyptiske administrasjonen av regionen.Mazar (2010), s. 242 De egyptiske nykommerne endret byens organisering og de forlot stedet senere, etterlot de mye materiell kultur bak seg. Et stort kanaanittisk tempel, 39 meter langt, ble utgravd, og kan muligens dateres til samme periode som Thutmosis IIIs erobring, skjønt undersøkelser gjort av Det hebraiske universitetet i Jerusalem antyder at det kan være datert til en senere periode.Rowe (1930), s. 10; se: Tel Beth-Shean: An Account of the Hebrew University Excavations Gjenstander av mulig kultisk betydning ble funnet i tempelet. Basert på en stele funnet i tempelet og med inskripsjoner med egyptiske hieroglyfer, var tempelet dedikert til guden Mekal.Rowe (1930), s. 11 Et av de viktigste funnene i nærheten av tempelet er Løve-og-hunde-stelen (i dag i Israel Museum i Jerusalem). Det viser to kampscener mellom disse to vesener. Undersøkelsene til det hebraiske universitetet har bestemt at dette tempelet ble bygd på toppen av et tidligere tempel.Mazar (2010), s. 247
left|thumb|Kart over Dekapolis som viser lokaliseringen av Bet-Sjean, (her vist med sitt greske navn, Skytopolis). I løpet av de tre hundre årene med egyptisk styre (fra 18. egyptiske dynasti til 20. dynasti), synes det som befolkningen i Bet-Sjean har vært hovedsakelig egyptere, administratorer og militære. Byen ble fullstendig ombygd og fikk en ny formgivning i løpet av 19. dynasti.Mazar (2010), s. 250 De amerikanske utgravningene avdekket to betydningsfulle steler fra perioden til farao Seti I og et monument fra Ramses II.Rowe (1930), s. 23-32 Keramikk ble produsert lokalt, men en del ble gjort i en etterligning av egyptiske former.«Tel Beth Shean: An Account of the Hebrew University Excavations» . Rehov.org. Andre lokale kanaanittiske varer eksisterte ved siden av importer fra Egypt, eller lokalt produserte objekter i egyptisk stil.Mazar (2010), s. 256 I løpet av det 20. dynasti ble det konstruert store administrative bygninger i Bet-Sjean, inkludert det som kalles for «Bygning 1500», et lite palass for den egyptiske guvernøren.Mazar (2010), s. 253 I samme periode forstyrret invasjonene fra det såkalte havfolkene den egyptiske kontrollen over hele den østlige delen av Middelhavet. Selv om de nøyaktige omstendighetene er uklare, ble hele egyptiske Bet-Sjean ødelagt av brann en gang rundt 1150 f.Kr. Egypterne gjorde ikke noe forsøk på oppbygge deres administrative senter, og tapte kontrollen over regionen.
Den bibelske perioden En kanaanittisk by under jernalderperioden I ble bygget på det samme stedet som egypterne hadde hatt sin. Det skjedde ikke lenge etter at egypterne forlot stedet.«The Beth-Shean Valley Archaeological Project» . Rehov.org. En gang rundt 1100 f.Kr. ble kanaanittiske Bet-Sjean erobret av filisterne som benyttet det som et hovedkvarter for ytterligere inntregninger i det indre av Israels land. I løpet av en påfølgende kamp mot den jødiske kongen Saul ved det nærliggende Gilboafjellet i 1004 f.Kr. ble filisterne rådende i området. Første Samuelsbok hevder Nettbibelen: Første Samuelsbok 31 at de seierrike filisterne hang liket av kong Saul på murene av Bet-Sjean. Deler av disse murene ble utgravd ved Tel Bet-Sjean i moderne tid.Murphy-O'Connor, Jerome (2008): The Holy Land: An Oxford Archaeological Guide (Oxford Archaeological Guides), s. 218-222 Kong David av Israel greide å erobre Beit Shea'an i en rekke med dyktige militære krigstokter som forviste filisterne fra området, og dyttet dem tilbake til deres festninger ved kysten som Ashkelon, Ekron, Gat, Gaza, og Ashdod.
I løpet av jernalderperioden II ble byen en del av et større israelittisk kongedømme under styret til de bibelske kongene David og Salomo. Første Kongebok i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) viser til Bet-Sjean som en del av distriktet til Salomo, skjønt den historiske nøyaktigheten i denne listen er omdiskutert.Nettbibelen: Første Kongebok 4:12Mazar (2010), s. 263 Den assyriske erobringen av nordlige Israel (nordriket) under kong Tiglat-Pileser III (732 f.Kr.) førte til at Bet-Sjean ble ødelagt ved brann. Det var deretter minimal bosetning inntil den hellenistiske perioden.
Hellenistisk og romersk tid thumb|Teateret i Beit She'an I den hellenistiske perioden ble Bet-Sjean bosatt på nytt under det nye navnet Skytopolis, muligens navngitt etter skytiske leiesoldater som bosatte seg her som veteraner. Lite er kjent om den hellenistiske byen, men i løpet av 200-tallet f.Kr. ble et stort tempel bygget på høyden.Rowe (1930), s. 44 Det ukjent hvilken guddom tempelet var dedikert til, men tempelet fortsatte å bli benyttet i romersk tid. Den lokale greske mytologi hevder at byen var grunnlagt av Dionysos og at hans barnepike Nysa ble gravlagt her, således er byen tidvis referert til som Nysa-Skytopolis. Graver datert fra hellenistisk tid er primitive enkeltgraver i berghogde graver.Rowe (1930), s. 49 Fra 301 til 198 f.Kr. var området under kontrollen til det egyptiske Ptolemeerdynastiet, og Bet-Sjean er nevnt i skriftlige kilder fra 200- og 100-tallet f.Kr. som omtaler de syriske krigene mellom ptolemeerne og Selevkideriket I 198 f.Kr. erobret selevkidene regionen. Byen fikk en betydning etter den hasmoneiske makkabeernes opprør: den jødisk-romerske historikeren Josefus nedtegnet at den jødiske ypperstepresten Jonatan ble drept her av Demetrios II Nikator.Josefus: Ioudaike archaiologia (Jødisk forhistorie), XIII, vi, 1,2; Rowe (1930), s. 45 Byen ble igjen ødelagt av en brann ved slutten av 100-tallet f.Kr.
thumb|Romerske bad. I 63 f.Kr. gjorde den romerske hærføreren Pompeius Judea til en del av Romerriket. Bet-Sjean ble grunnlagt på nytt og gjenoppbygd av Aulus Gabinius.Rowe (1930), s. 46 Byens senter endret seg fra toppen av høyden til dens skråninger. Skytopolis blomstret og ble den ledende byen i Dekapolis, en løs sammenslutning av ti byer som var sentre i de gresk-romerske kulturen, en hendelse så betydningsfull at byen baserte sin kalender på dette året. Byen blomstret under Pax Romana, den romerske freden, noe som bevitnet av den avanserte byplanleggingen og omfattende konstruksjonene, inkludert det best bevarte romerske teateret i antikkens Samaria, foruten også en hippodrom, cardo, og andre landemerker innenfor romersk innflytelse. Gilboafjellet, 7 km unna, ga mørk basaltstein foruten også vann via en akvedukt. Byen skal også ha stilt seg på romersk side under det jødiske opprøret i 66 e.Kr. De arkeologiske undersøkelsene har fokusert mindre på ruinene fra romersk periode, slik at kunnskapen om denne tiden er mindre. De amerikanske utgravningene av den nordlige gravlunden har imidlertid avdekket betydelige funn. Gravene fra romersk tid er av type loculus: en rektangulær kammer hogd ut av berget med mindre kamre (loculi) kuttet ut ved dens side. De døde ble plassert i loculi eller på innsiden av sarkofagen som ble plassert i loculi. En sarkofag med en inskripsjon har identifisert den døde som en greker ved navn "Antiokos, sønn av Fallion", hvilket har ført til spekulasjonen om det var fetteren til Herodes den store. En av de mest interessante gravfunnene var en skovl for røykelse gjort av bronse med et håndtak formet som et dyrepote eller hov. Det er i dag i museet til Universitetet i Pennsylvania.Rowe (1930), s. 53
Bysantinsk tid Rikholdige arkeologiske levninger har blitt funnet fra den bysantinske perioden (330–636 e.Kr.) og ble utgravd av museet i Universitetet i Pennsylvania i tiden 1921-1923. En rundkirke ble bygget på toppen av høyden og hele byen ble omgitt av en mur.Rowe (1930), s. 50 Tekstlige kilder nevner flere andre kirker i byen. Bet-Sjean var hovedsakelig kristen, bevitnet av et stort antall kirker, men det er bevis på en jødisk bosetning og en samaritansk synagoge indikerer etablerte samfunn av disse minoritetene. Det hedenske tempelet i byen ble ødelagt, men nymfeum og de romerske badene ble restaurert. Mange av bygningene i Skytopolis ble ødelagt av jordskjelvet i 363, og i 409 ble byen hovedstaden for det nordlige distriktet, Palaestina Secunda.Lehmann, Clayton Miles (Sommer 1998): «Palestine: History: 135–337: Syria Palaestina and the Tetrarchy». The On-line Encyclopedia of the Roman Provinces. University of South Dakota. Dedikasjonsinskripsjoner indikerer en preferanse for donasjoner til religiøse bygninger, og mange fargerike mosaikker, slike som framstilte dyrekretsen i Klosteret for Vår frue Maria, eller en som avbildet en kanukkia og shalom i Huset Leontios' jødiske synagoge. En mosaikk i en samaritansk synagoge var unik ved at den avholdt seg fra avbildning av mennesker eller dyr, og isteden benyttet blomster og geometriske motiver. En detaljert dekorasjon ble også funnet i bosetningenes mange luksuriøse villaer, og på 500-tallet særlig, nådde byen sitt største størrelse på rundt 40 000 mennesker og spredte seg utenfor denne periodens bymurer.
Den bysantinske periodens andel av den nordlige gravlunden ble utgravd i 1926. Gravene besto av små haller hogd fra berget med hvelvgraver på tre sider.Rowe (1930), s. 52 En stort antall objekter ble funnet i gravene, inkludert små terrakottafigurer som muligens framstiller jomfru Maria og barnet, dessuten terrakottalamper, glasspeil, bjeller, redskaper, kniver, fingerringer, nøkler av jern, halskjeder med glassperler, hårnåler av bein og mang andre gjenstander.
Den arabiske kalifatperioden thumb|Byen ble rammet av et jordskjelv i 749 som førte til at den ble fraflyttet.