thumb|Slaver på en plantasje i Sør-Carolina, maleri fra ca. 1790 thumb|Gamle Alabamas hovedstatsruiner ved Capital Park i Tuscaloosa. thumb|Robie Macauley med Flannery O'Connor ved Universitetet i Iowa i 1947. Sørstatsgotikk (engelsk Southern Gothic) er særskilt amerikansk undersjanger av gotisk litteratur knyttet til sørstatene.
Det er en sjanger som også knyttes til «new fiction», som igjen er assosiert med sørstatenes litteratur i etterkrigstiden. New fiction var en merkelapp som rundt 1950 ble gitt til en rekke og ulike forfattere som Truman Capote, Jean Stafford, Paul Bowles, Carson McCullers, Flannery O'Connor og flere.Beyer, Edvard, red. (1972): Verdens litteraturhistorie. Bind 12 «Etterkrigstiden». Cappelen. s. 325 New fiction besto i og for seg ikke av noe særskilt nytt, ingen nye teknikker, men heller i hva forfatterne ikke ville ha: De følte ingen forpliktelse i være knyttet til en politisk ideologi eller gjenspeile en politisk virkelighet eller en sosial struktur. Isteden skulle litteraturen være en gjenspeiling av forfatterens fantasi.
Gotikk assosieres først og fremst med 1700-tallets makabre skrekk- og grøsserlitteratur i Europa, men viser her til new fiction og da særlig på effektene som forfatterne benyttes seg av. I henhold til den europeiske gotiske roman var sørstatsgotikken mindre preget av det overnaturlige, men besto av langt mer verdslige monstre og elementer som det voldelige, skrekkinnjagende, uortodokse og kanskje overnaturlige (symbolsk eller faktisk) som ledet leseren gjennom fortellingens handling. Sørstatsgotikk gir ofte en følelse av usikkerhet gjennom bisarre forviklinger, brutale og voldelige innslag, og en moralsk ambivalens samtidig som litteraturen også undersøker de mange sosiale, politiske og etniske problemstillingene i de amerikanske sørstatene. Om det ikke hadde vært for prosaen er preget av skarp og nøye planlagt nøkternhet ville utpenslingen av vold, perversjon og groteske elementer å virket som billig effektmakeri.
Mens tradisjonell gotisk litteratur er kjent for portrettere opphøyd skrekk — en gysende blanding av det ekstremt gode og det ekstremt onde, lys og mørke — er sørstatsgotikken opptatt av et annerledes sammenstilling og er hovedsakelig opptatt av etniske eller kjønnsmessige emner, den problematikken som preger sørstatene den dag i dag. Sørstatene er preget av historie, preget av de store bomullsplantasjer, av tapet fra den amerikanske borgerkrigen, av skyld og tung religiøsitet, av blind og meningsløs vold og sterke drifter. Sørstatsgotikk har en blanding av både det tragiske og det komiske, er seriøs med det useriøse og dypsindig om det verdslige. Hovedsakelig adskiller sørstatsgotikken seg ved sin kombinasjon av det hellige eller åndelige med det profane, og heri ligger ofte en særskilt uro. Graden av det groteske kan variere, fra å kapre leserens oppmerksomhet, til å være et bakteppe for en ellers tradisjonell handling. Sørstatsgotikk gir sjelden eller aldri en avslutning som innebærer en enkel løsning, men etterlater ofte leseren med åpne og flere mulige konklusjoner.
Noen sentrale forfattere thumb|upright|Charles W Chesnutt, 1898 thumb|upright|Carson McCullers, 1959 thumb|upright|William Faulkner, 1953 thumb|upright|Richard Wright, 1939 thumb|upright|Truman Capote, 1959 thumb|upright|Tennessee Williams, 1965 thumb|upright|Flannery O'Connor, 1947 Følgende er noen eksempler på sentrale forfattere og en del av deres mest karakteristiske litterære tekster som står mer eller mindre innenfor tematikken sørstatgotikk:
Hjertet er en ensom jeger (1940) var den første romanen til Carson McCullers. Den trekkes ofte fram som et av de første eksemplene på new fiction, gjerne ved at den settes opp mot 1930-tallets sosiale romaner som eksempelvis John Steinbecks Vredens druer (1939). McCullers' fortellinger er en på et vis en moderne lignelse om fem menneskers ensomhet og deres forsøk på å bryte den. Som i alle McCullers' fortellinger foregår det på «en hesling liten solsvidd tettgrend i Georgia med stygge hus og snuskede små kafeer, overalt henger stanken av fattigdom og forfall.»Beyer, Edvard, red. (1972): Verdens litteraturhistorie. Bind 12 «Etterkrigstiden». Cappelen. s. 325-326 Sentralt står den døve John Singer og de han møter i småbyen. McCullers manet fram ulitterære figurer, de glemte, de undertrykte og de som er blitt dårlig behandlet.
William Faulkner er en prominent sørstatstemme, selv om han var nærmest ukjent da han fikk Nobelprisen i 1949, men hans verker stammer hovedsakelig fra 1920- og 1930-tallet. Hans roman Larmen og vreden (The Sound and the Fury, 1929) har som de fleste av Faulkners romaner sin handling i sørstatene i det fiktive stedet Yoknapatawpha County. Fortellingen skildrer familien Compsons tragedie og opplysning, skildret i fire kapitler som hver av dem utgjør fire tidsepoker. De tre første kapitlene handler om familiens tre brødre som i hver sine marerittlignende indre monologer forteller om sin egen og familiens historie, men i det siste kapitlet står den altvitende forteller fram for å skildre historien til den svarte husholderen Dilsey. Alles liv er tragiske. Romanens tittel henspiller på en monolog fra Shakespeares Macbeth: «(Livet er) en saga blott, / fortalt av en dåre, full av storm og vrede, / og uten hver en mening.»«And then is heard no more: it is a tale / Told by an idiot, full of sound and fury, / Signifying nothing.» (Macbeth, akt V, scene V)
Absalom, Absalom! (1936) er ytterligere en karakteristisk sørstatsgotisk og allegorisk roman av Faulkner, som forteller om tre familier i sørstatene før, under og etter borgerkrigen, men med særlig fokus på livet til Thomas Sutpen. Han er en hvit mann født i fattigdom og som dør i en annens raserianfall mens han forsøker å gjenoppbygge livet etter krigen, og flammene som brenner ned alt, er det kun en ung mann med store mentale funksjonshemninger. Tittelen er en allusjon til den gammeltestamentlige fortellingen om Absalom, kong Davids sønn. Romanen er betraktet som en av de beste sørstatsromaner gjennom alle tider.«The Best Southern Novels of All Time» , Oxford American, 27. august 2009
Truman Capotes debutroman, Andre stemmer, andre rom (1948) lå langt fra den naturalistiske, samfunnsbeskrivende roman, men kanskje det beste eksempelet på new fiction og sørstatsgotikkens innadvendte søken i groteske, perverterte omgivelser. Tretten år gamle Joel reiser alene til en forblåst landsby i Georgia for å finne en far han aldri har møtt. Capotes sørstatsmiljø er på en gang realistisk, og på den annen side preget av litterære, nærmest surrealistiske trekk. Joel finner familiens plantasje, men all storhet fra fortiden er borte, alt er fallferdig, nedbrent og skummelt, og når han til slutt finner faren er han et skjelvende vrak, ute av stand til å bevege seg eller snakke. Mennesker og omgivelser er som drømmesyner, uvirkelige og fylt av angst og forvirring.
I Capotes dokumentariske roman Med kaldt blod (1966) er det møtet mellom det uskyldige, redelige og gudsfryktige Amerika som brutalt møter det andre Amerika i form av to mordere som meningsløst myrder en familie på fire for et utbytte på kun noen få dollarsedler.
En sporvogn til Begjær (A Streetcar Named Desire, 1947) er et skuespill skrevet av Tennessee Williams, og som han mottok Pulitzerprisen for året etter. Det handler om kulturkollisjonen mellom to figurer, Blanche DuBois, en falmende levning fra de gamle sørstatene, og Stanley Kowalski, en i den voksende urbane arbeiderklassen. Blanche reiser til New Orleans med sporvognen for å besøke sin søster Stella. Hennes pretensjoner om dyd og kultur er kun en tynn maske for alkoholisme og tidligere tiders selvbedrag, og det kolliderer voldsomt i møtet med søsterens ektemann Stanley. Han er en naturkraft, brutal og grov, mens søsteren er underdanig, og Blanche kan over hode ikke forstå deres kjærlighet og forhold. I deres endelige konfrontasjon voldtar Stanley henne, og får et mentalt sammenbrudd, og når hun blir innlagt, mumler hun: «Hvem du enn er, jeg har alltid vært avhengig av vennligheten til fremmede...»
Flannery O'Connor skrev to romaner og to samlinger med til sammen 32 noveller, alle preget av regional setting og groteske figurer, men også en refleksjon av hennes katolsk tro som medførte en bearbeidelse av moralske og etiske spørsmål. Romanen The Violent Bear It Away fra 1961 forteller om en hjemvendt soldat som i hæren tapte alle sine illusjoner om det gode og på verden. I sin skuffelse fornekter han Bibelen og synder så mye han kan for å rettferdiggjøre sin manglende tro. Han brøler sine blasfemier ut, kanskje i håp at de vil bli motbevist, men overalt får han bekreftet at Gud ikke er til, og til sist brenner han ut sine egne øyne. En av hennes noveller, «En god mann er vanskelig å finne» (1955) handler også om villfarne, søkende mennesker i religiøs konflikt: «Jesus var den eneste som vekket opp de døde. Det skulle han aldri ha gjort. Han brakte tingene ut av balanse.»
O'Connor levde hele livet i sørstatene, og hennes forfatterskap var preget av fortellinger gjennomsyret av voldsom brutalitet i en verden i oppløsning. Kun liv og død interesser henne. Hun avfeide kritikken med å si at «Det er min erfaring at nordstatskritikerne betrakter all sørstatslitteratur som grotesk — med mindre den er virkelig grotesk; da sier de at den er realistisk.»Beyer, Edvard, red. (1972): Verdens litteraturhistorie. Bind 12 «Etterkrigstiden». Cappelen. s. 336
Litterære trekk Setting I sørstatsgotikkens tekster, medtatt, forsømte og særskilt amerikanske plantasjer, herskapsboliger, og avsidesliggende sumpområder har den posisjonen som de europeiske middelalderfestningene og borgruinene til den tradisjonelle gotiske roman. Disse forskjellene bidrar til å gi en særskilt amerikansk kvalitet til sjangeren. Tidlige amerikanske gotiske forfattere fokuserte på den ukjente amerikanske villmarken, eller i tilfellet med Edgar Allan Poes Arthur Gordon Pyms fortellinger (The Narrative of Arthur Gordon Pym of Nantucket, 1838) det tilsvarende ukjente havet. I Walker Percys Lancelot (1977) forteller hovedfiguren, Lancelot, historien fra et sinnssykehus til en nær venn, Percival. Fra sitt rom minnes Lancelot de hendelser som skjedde før han ble innlagt. Lancelot har vanskeligheter med å møte de forbrytelser han har begått mot sin kone og hennes nære venner. Han har drept folk, dog har han problemer med å forstå hvorfor han gjorde som han gjorde. I disse verkene er det åpenbart hvordan settingen sammenflettes med den egentlige ide av det «gotiske» gjennom hele romanen. I Tennessee Williams’ En sporvogn til Begjær snakker Blanche ofte om den «tapte» familieplantasjen og herskapshuset. Nå mangler hun pengene som signaliserer henne som øverste klasse. Hun forsøker å unnslippe denne virkeligheten ved å forestille eller late som om hun har en rik kjæreste og at også hun selv er rik. Det er det perfekte eksempelet på en kvinne som forsøker å unnslippe sin virkelige fortid, nåtid og framtid. Disse settingene bidrar til å forsterke følelsen av det usikre som hyppig opptrer i sørstatsotikken.
Selv om settingen til slike verker ofte ligger innenfor de amerikanske sørstatene, er den likevel ikke eksklusiv for dette området. Som i Poes Pym, eller Richard Wrights Native Son (1940) som handler om den 20-årige svarte Bigger Thomas som lever i den ytterste fattigdom i Chicagos getto South Side på 1920-tallet, og i redselen for at han muligens har drept en hvit pike fører ham inn i en flukt som medfører flere vanskeligheter og ytterligere et mord.
Religionens betydning