Teresa av Lisieux, også Thérèse av Jesusbarnet (født Marie-Françoise-Thérèse Martin, 2. januar 1873 i Alençon i Normandie i Frankrike, død 30. september 1897 i Lisieux i Normandie, Frankrike) var en fransk karmelittnonne og mystiker.McBrien, Richard P. (2001): The Pocket Guide to the Saints (1. utg. uinnb.). New York: HarperCollins. ISBN 0-060-65340-X. s. 672.Cumming, Owen F. (2007): Prophets, Guardians, and Saints. Shapers of Modern Catholic History. Jamaica Estates, Queens, New York City: Paulist Press. ISBN 0-809-14446-8. Hun er erklært helgen og kirkelærer i Den katolske kirke.Biografi på katolsk.no
Bakgrunn Familie mini|Les Buissonnets, huset hvor Martin-familien bodde i Lisieux etter at de flyttet dit i november 1877 etter morens død. Teresa bodde her fram til hun gikk inn i klosteret mini|160px|Den 13 år gamle Teresa Hun kom fra en lavere middelklassefamlie, og var yngste datter av urmakeren Louis Martin og Zélie Guérin. Begge bestefedrene hadde vært offentlige tjenestemenn, farfaren hadde vært offiser i Napoléons hær, og morfaren hadde vært politimann i Saint-Denis ved Séez. Begge hennes foreldre hadde opprinnelig selv tenkt å gå i kloster og var svært fromme. Faren ble avvist ved et augustinerkloster på grunn av sin manglende kjennskap til latin, moren ble blant annet avvist på grunn av et sterkt temperament. Hun ble i stedet en særdeles god syerske, og satte opp sin egen virksomhet, 22 år gammel, i familiens hjem i rue Saint-Blaise i Alençon. Foreldrene hadde opprinnelig tenkt å leve i et platonsk forhold, som bror og søster, men ble rådet av en skriftefar til å få barn og stifte en ordinær familie.
Begge foreldrene ble senere, 26. mars 1994, erklært venerabilis («Ærverdige») av Den katolske kirke. I 2008 ble foreldrene saligkåret, og vil bli helligkåret 25. oktober 2015.
Bare fem døtre vokste opp, mens de fire øvrige søsknene døde tidlig. Alle de fem døtrene ble nonner, og fire av dem i samme karmelittkloster. De vokste opp i en atmosfære av tradisjonell fromhet og atskillelse fra verden som den gang var vanlig for en temmelig innadvendt, fransk middelklassekatolisisme.
Moren døde av brystkreft allerede 28. august 1877, og den unge Teresa valgte da sin 16 år gamle søster Pauline som sin reservemor. Morens bror Isidore Guérin ba familien om å flytte til Lisieux i Calvados ved Le Havre i Normandie, hvor han bodde med sin hustru og to døtre etter å ha etablert seg som apoteker i byen. De flyttet dit 16. november samme år og fikk familiemessig støtte fra onkelen og tanten.
Teresa gikk til sitt første skriftemål mot slutten av 1879, og begynte 3. oktober 1881 på skole hos benediktinernonnene i Notre-Dame du Pré. Som ni-åring opplevde hun det som et stort tap da søsteren Pauline, som hadde vært hennes reservemor etter morens død, gikk inn i kloster 2. oktober 1882. Pauline gikk inn i byens karmelittkloster og tok klosternavnet Agnès.
Klosterønsker mini|Teresa 15 år gammel, rett før inntreden i klosteret. Hun hadde satt opp håret for første gang før hun skulle møte biskop Hugonin av Bayeux for å be om tillatelse til å gå inn i klosteret, for å virke mer voksen. Teresa ble helbredet på jomfru Marias forbønn første pinsedag 1883, etter å ha vært svært syk siden 25. mars 1883. Hun mottok sin første kommunion 8. mai 1884, samme dag som søsteren Pauline avla sine klosterløfter som søster Agnés. Teresa ble konfirmert 14. juni samme år av biskop Hugonin av Bayeux.
15. oktober 1886 gikk også hennes andre søster Marie inn i karmelittklosteret og tok klosternavnet søster Marie-du-Sacré-Coeur. Etter lengre tids overveielser hadde Teresa også en religiøs opplevelse julaften 1886, som hun senere omtalte som sin omvendelse. Flere år senere uttalte hun at hun denne natten hadde kommet over det presset hun hadde følt siden morens død, og hevdet at «Gud hadde skapt et lite mirakel ved å la meg vokse opp så umiddelbart».Joan Monahan: Thérèse of Lisieux, side 54, 2003 ISBN 0-8091-6710-7
Hun ba den følgende pinsen faren om lov til selv å gå inn i karmelittklosteret i Lisieux, noe faren ga tillatelse til. Men både klosterledelsen og biskopen av Bayeux avslo denne anmodningen på grunn av at hun var så ung, bare 14 år.
Pilegrimstur til Italia mini|160px|Pave Leo XIII var 77 år da Teresa traff ham Før hun var 14 år, hadde hun begynt studier av Om Kristi efterfølgelse (latin: De imitatione Christi), og leste denne som om hver setning var myntet på henne: «Guds rike er i deg selv ... Vend deg om med hele ditt hjerte mot Herren; forsak verden og din sjel skal finne frelse».Thomas à Kempis: The Imitation of Christ, 2003 Dover Press ISBN 0-486-43185-1 Hun hadde boken konstant hos seg, sammen med et verk av en annen karakter, foredrag av Abbé Arminjon fra The End of This World, and the Mysteries of the World to Come, som ga henne mange innspill i denne kritiske perioden.Ida Gorres: The Hidden Face, sidene 126-127 Etter dette leste hun en rekke andre bøker, hovedsakelig historie og vitenskap.Patricia O'Connor: Thérèse of Lisieux: a biography, side 22, 1984 ISBN 0-87973-607-0
Faren tok med Teresa og søsteren Céline på en pilegrimstur til Roma, hvor hun oppholdt seg i perioden 4. november til 2. desember 1886. Anledningen var feiringen av 50-årsjubileet for presteordinasjonen av pave Leo XIII. Som den yngste deltaker i pilegrimsfølget, vakte den våkne og pene Teresa en del oppmerksomhet, og i Bologna fridde en overmodig ung student til henne. Pilegrimsfølget besøkte en rekke italienske byer: Milano, Venezia, Loreto og deretter Roma.
De ble tatt imot i en offentlig audiens av paven den 20. november, og da det var Teresas tur til å knele for paven for å motta hans velsignelse, brøt hun regelen om taushet ved slike anledninger og ba ham: «I anledning Deres jubileum, tillat meg å gå inn i Karmel som femtenåring». Dette gjorde et sterkt inntrykk på paven, men han svarte «vel, mitt barn, gjør det dine overordnede beslutter ... Du vil gå inn dersom det er Guds vilje», og deretter velsignet han henne. Hun ville ikke forlate ham, og medlemmer fra Sveitsergarden måtte bære henne ut av rommet.Phyllis G. Jestice: Holy People of the World, utgitt av ABC-CLIO, 2004, ISBN 1-57607-355-6
Reisen fortsatte til Pompeii og Napoli, og hjemreisen gikk om Assisi, Pisa og Genova. Turen varte i nesten en måned og var den første og eneste gangen hun var utenfor Normandie, og hun «lærte mer enn mange års studier». Særlig at hun «som bare kjente prester i deres utøvelse i deres tjeneste, også var en del av hennes reisefølge, og var samtalepartnere som ikke alltid var like utbytterike og oppbyggelige, og så deres begrensninger i forhold til seg selv».Guy Gaucher: The Spiritual Journey of Therese of Lisieux, side 77 ISBN 0-232-51713 4
Inntreden i kloster mini|Karmell-klosteret i Lisieux på et postkort fra før 1900 1. januar 1888 fikk hun tillatelse av biskop Hugonin til å gå inn i klosteret, men karmelittene ønsket ikke et klosteropptak midt på vinteren. Dette skjedde derfor ikke før mandag 9. april 1888, Maria Budskapsdag, da den 15 år gamle Teresa ble tatt opp i klosteret. 10. januar 1889 ble hun tildelt ordensdrakten, og gitt klosternavnet Teresa av Jesusbarnet og Det hellige ansikt. (Thérèse de l'Enfant Jésus de la Sainte Face).
8. september 1890 avla hun sine klosterløfter, og 24. september mottok hun klostersløret under en offentlig seremoni.
De resterende ni årene hun skulle komme til å leve, var ganske begivenhetsløse, slik det er vanlig for klosterbeboere. Hun utførte sine plikter, men fikk ikke lov til å faste. Dagene var preget av bønn og arbeid. Hun opplevde imidlertid både åndelig tørke og tvil.
Åndelig virke
«Den lille veien» Det særegne ved Teresas appell er hennes enkelhet kombinert med en oppriktig godhet. Hennes budskap lå nært opptil evangeliene, som hun ofte siterte. Den logiske konsekvens av hennes budskap krever imidlertid stort mot og styrke til å kunne gjennomføre. Hun anbefalte total, selvutslettende lydighet, som vil være en større prøvelse enn selvpålagte lidelser, som hun avviste.
Hun er derfor kjent for det som kalles «Den lille veien».thereseoflisieux.org Dette var fundamentet for hennes åndelighet.Karmelittene i Frankrikes sider I sitt strev for hellighet innså hun at det ikke var nødvendig med heroiske gjerninger for å nå hellighet og for å få uttrykt sin kjærlighet til Gud. Hun skrev: «Kjærlighet viser seg i gjerninger, så hvordan skal jeg kunne vise min kjærlighet? Store gjerninger er forbudt for meg. Den eneste måten jeg kan vise min kjærlighet på, er å spre blomster, og disse blomstene er hver enkelt et lite offer, hvert blikk og ord, og å gjøre de minste sakene for kjærligheten.»
Teresa var ikke særlig teologisk skolert - hun kjente bibelen godt, men var ingen ekspert på verken denne eller kirkefedrene. Hun hadde en enkel lengsel etter å bli en helgen, noe hun mente alle mennesker kunne bli. Hun skrev: «Du kan se at jeg er en svært liten sjel og at jeg kan tilby Gud bare svært små ting. I min lille vei er det bare svært ordinære ting. Små sjeler kan gjøre alt som jeg gjør».
Innen Den katolske kirke var Teresas retning kjent som «Den lille veien for åndelig barndom», men selv brukte hun begrepet «Den lille veien» bare en gang,Clarke, John O.C.D. trans. The Story of a Soul: The Autobiography of St. Thérèse of the Child Jesus, 3. utgave 1996, side 207, Washington DC: Institute of Carmelite Studies og hun skrev aldri uttrykket «åndelig barndom». Det var hennes søster Pauline som etter Teresas død brukte uttrykket «Den lille veien for åndelig barndom» for å tolke og uttrykke Teresas retning.The Power of Confidence: Genesis and Structure of the 'Way of Spiritual Childhood' of St. Therese of Lisieux, side 5, 1988, Staten Island, NY: Alba House (Society of St. Paul) I mai 1897 skrev Teresa til pater Adolphe Roulland: «Min vei er tillit og kjærlighet», og til Maurice Bellière skrev hun «... og jeg, med 'min vei' vil gjøre mer enn deg, så jeg håper at Jesus en dag vil få deg til å gå samme vei som meg».
Jesusbarnet og Det hellige ansiktet mini|160px|En fremstilling av Jesu hellige ansikt i St. Veronikas svetteduk av Claude Mellan ca. 1649. Teresa bar et bilde av det hellige ansikt på brystet over hjertet Da Teresa gikk inn i klosteret fikk hun først klosternavnet Teresa av Jesusbarnet. Da hun to og et halv år senere, 24. september 1890 mottok klostersløret, tok hun også tilleggstituleringen Det hellige ansikt. Hennes oppmerksomhet rettet mot Kristus og Det hellige ansikt var noe som skulle vise seg å bli stadig viktigere for henne i hennes utvikling og i hennes indre liv.Ida Friederike Gorres: The Hidden Face, s.164, ISBN 0-89870-927-X I sitt verk A l'ecole de Therese de Lisieux: maitresse de la vie spirituelle, fremhever biskop Guy Gaucher at Therese anså hengivenheten til Jesusbarnet og Det hellige ansikt for å være så sterkt knyttet til hverandre at hun omtalte seg som «Therese de l'Enfant Jesus de la Sainte Face»—Teresa av Jesusbarnet og Det hellige ansikt. I sitt dikt «Min himmel her nede» fra 1895, uttrykker Therese forestillingen om at i den gudommelige foreningen i kjærligheten får sjelen et gjenskinn fra Kristus. Ved å forene seg med Kristi lidelser slik disse er uttrykt i Det hellige ansikt gjennom bønn og kontemplasjon, følte hun at hun kunne komme nærmere Kristus.Thomas R. Nevin, Thérèse of Lisieux: God's gentle warrior sidene 184 og 228, Oxford University Press US, 2006 ISBN 0-19-530721-6
Hun ble presentert for Det hellige ansikt gjennom søsteren Pauline, som hadde klosternavnet Agnès av Jesus. Teresa skrev en rekke bønner som uttrykker hengivenheten til Det hellige ansikt.Ann Laforest: Thérèse of Lisieux: the way to love, s. 61, ISBN 1-58051-082-5 Hun skrev ordene «Gjør meg lik deg, Jesus» på et lite kort hvor hun festet et bilde av Det hellige ansikt, og bar dette i en liten beholder på brystet over hjertet, siden det på den tiden ikke eksisterte medaljonger med dette motivet.
Selvbiografi