Japansk musikk kan være tradisjonell musikk eller nyere musikk fra Japan. Den tradisjonelle musikken er en rik på tradisjon, og består av kunstmusikk/Hoffmusikk, teater/forestillinger med musikk, og folkemusikk. Det japanske ordet for musikk er 音楽 (ongaku). Ordet kombinerer kanjiene 音 ("on") som betyr lyd og 楽 ("gaku") som betyr musikk eller komfort.
Tradisjonell japansk musikk
Noen viktige instrumenter
Blåseinstrumenter Hichiriki – en slags obo (dobbelt rørblad) med en kraftig skjærende lyd. Viktig i Gagaku. Sho – munnorgel, brukes i Gagaku. Ryuteki – fløyte. Shakuhachi – bambusfløyte
Strengeinstrumenter Shamisen – et gitarlignende instrument med tre strenger, som spilles med plekter Koto – en liggende harpe med 13 strenger. Biwa – en type lutt Kokyu – kinesisk fiolin
Slagverk
Trommer som brukes i Gagaku og No: Kakko Taiko Kotsuzumi Otsuzumi
Kunstmusikk
Gagaku er hoffmusikk, som er 1200 år gammel, og som har røtter enda tidligere tilbake til kinesisk musikk.
Bugaku er samme type musikk som gagaku, men akkompagnerer dans.
No er en type forestilling, der musikk, teater og dans er integrert.
Shomyo er buddistmunkenes sang
Teater/forestillinger med musikk
Kabuki er en type teater med røtter tilbake til 1600-tallet.
Bunraku er dukketeater.
Folkemusikk
Japan har en rik folkemusikkarv. Musikken ble brukt under festligheter, bryllup, og dagliglivet. Sangen står sentralt, men folkemusikken brukte også instrumenter som fløyte, slagverk, og shamisen.
Tonesystem
Japansk musikk bygger oftest på pentatone skalaer, men gjerne med moll-karakter. For eksempel er en skalatype som e,f,a,h,c,e helt vanlig.
Moderne japansk musikk
japansk popmusikk Populær musikk i Japan går ut over mange sjangre. Se J-pop
japansk samtidsmusikk
Den meste kjente japanske moderne komponisten er Toru Takemitsu.