Norske kommunenummer omfatter alle norske kommuner med tilhørende kommunenummer som historisk har vært eller er i bruk. Denne oversikten skal være fullstendig når det gjelder kommune-Norge gjennom tidende. For å forstå omfanget, må man også kjenne til historien. Kommunene oppstod ikke ut av intet, det er gjerne en 1000-årig historie som ligger til grunn for dagens lokale inndeling av landet, basert på prestegjeld, kirkesogn og tinglag.
Statistisk sett ble de norske kommunenummer på formatet ffkk, hvor ff angir fylkestilhørigheten og kk løpenummer innen hvert fylke, innført av SSB ved folketellingen 1946. Den opprinnelige fylkesnummerserien var 01–20, ettersom Norge hadde 20 fylker, inkludert Bergen fylke, i 1946.
I forbindelse med kommunereformen og sammenslåing av fylker var det mange endringer i fylkes- og kommunenummereringen gjeldende fra 1. januar 2018 (Trøndelag) og 1. januar 2020 (øvrige fylker), ved at sammenslåtte (nye) fylker har nye fylkesnummer i serien 30, 34 til 54 (med intervall på 4). Dermed fikk alle kommuner i de nye fylkene også nye kommunenummer basert på disse fylkesnumrene. Ettersom Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland fylker ikke var omfattet av sammenslåingene, beholder disse sine opprinnelige fylkesnummer også etter 2020. I oversikten er utgåtte nummerserier markert med "◆", både i 2018/2020, og for de fylkessammenslåingene som ble reversert med virkning fra 1. januar 2024Nye fylkes- og kommunenummer fra 2024, regjeringen.no.
Oversikten angir årstall (og eventuelt dato) for når kommunen ble opprettet, hvilke(n) kommune(r) som inngår eller har avgitt områder ved dannelsen av kommunen, årstall (og eventuelt dato) for når kommunen ble videreført, hvilke(n) kommune(r) som kommunen er innlemmet i, delt i eller overført et område til. I disse kolonnene er tidligere kommuner og tidligere navneformer angitt med kursiv. For navneformer som skiller seg tydelig fra hverandre, f.eks. Sylte og Tresfjord, er disse angitt i kolonnen for kommunenavn, men her er det vanskelig å sette et skarpt skille mot revisjoner av skrivemåten. Det er følgelig en egen kolonne for historiske navn, men den er ikke fullstendig for tiden før 1837.
Historikk I løpet av historien har antallet kommunale enheter i Norge variert kraftig. Ved innføringen av folkelig lokalstyre med formannskapsdistrikter i 1838, ble det opprettet 397 kommuner i hele landet, i oversikten markert med "★". Den opprinnelige kommunestrukturen hadde en nummerering på formatet a.f, hvor a angav amtstilknytningen angitt med romertall I - XX (1–20) og f løpende fra 1 angav formannskapsdistriktet innenfor hvert amt som startet med kjøp- og ladesteder - ikke ulikt formatet som ble innført i 1946. I oversikten er det opprinnelige formannskapsdistriktsnummer på disse 397 kommunale enhetene oppført. Dette er et kompromiss, ettersom det var en del initielle justeringer for at den kommunale strukturen skulle etablere seg. Der dette er kjent er også tinglaget oppgitt.
For de 355 herredskommunene på landet var inndelingen basert på datidens prestegjeld og i noen tilfeller kirkesogn og den gamle inndelingen i tinglag. Datidens 25 kjøp- og ladesteder, dvs. byer, (for)ble egne enheter. Et stort antall prestegjeld og kirkesogn kan føre sin historikk tilbake til middelalderen og er markert med hhv. "‡" og "†". Både den geistlige og sivile historikken er oppført i feltet "Forhistorie", adskilt av en horisontal skillelinje. I perioden fra 1838 og utover til 1930-årene økte antallet kommuner kraftig, dels ved at herredskommuner ofte basert på store prestegjeld ble oppdelt i sine enkelte kirkesogn, eller at nye kjøp- og ladesteder ble utskilt som egne kommunale enheter. Følgelig økte antallet i denne perioden til sitt høyeste på 747 kommuner i 1947. Senere har dette blitt redusert gjennom Schei-komiteen i 1960-årene og mindre omfattende sammenslåinger i 1980- og 90-årene (Buvik-utvalget), og sist 2014–2020 (Kommunereformen) hvor antall kommuner ble redusert fra 428 (2014) til 358 (fra 1. januar 2020/2024).
Den opprinnelige serien på dette formatet med kommunenumre ble innført av Statistisk sentralbyrå i forbindelse med folketellingen 1946, hvilket tilfeldigvis sammenfalt med tidspunktet for det største antallet kommuner i Norge. Dette danner grunnlaget for mye historisk statistikk på kommunalt nivå, kommuneinndelingen i 1947 brukes blant som søkeinngang på Digitalarkivet. Det er interessant å se at nummerrekkefølgen innen hvert fylke baserte seg på den tidligere fogderiinndelingen, så atter en gang gjør historiske administrative inndelinger seg gjeldende. For statistiske formål har kommunale enheter som har eksistert tilbake til 1838, blitt gitt egne kommunenummer uten at de i realiteten hadde kommunenummer i den perioden de eksisterte, disse ble gitt tredjesiffer 8 eller 9 og/eller er angitt med "*". Ved delinger og sammenslåinger har nye kommuner fått nye kommunenummer, og det var tidligere vanlig å beholde eller "gjenbruke" kommunenummer, og av denne grunn forekommer mange kommunenummer flere ganger. Gjenbruk av kommunenummer uten direkte videreføring av den opprinnelige kommunen er angitt med "#". Det er også tilfeller hvor en kommune har vært delt i mindre enheter en periode, for senere å bli gjenopprettet, for eksempel Gausdal og Rendalen. Kommuner som skifter fylke får også nytt kommunenummer, hvilket i tidsperioden 1840–2018 bare omfattet noen få kommuner, mens det ved kommunereformen omfattet omkring 3/4 av Norges kommuner.
I kommunelovene av 1838 ble forskjellen mellom bykommune og herredskommune videreført, ettersom lade- og kjøpsteder hadde lang erfaring med lokalt selvstyre. Dette ble fra 1946 angitt ved at byene fikk tredjesiffer 0, mens landkommunene fikk tredjesiffer 1, 2 og så videre. Selv om skillet mellom by- og landkommuner ble fjernet i Kommuneloven av 1992 er dette skillet i kommunenummer beholdt, også i den nye nummerserien fra 2018/20. Dessuten har Holmestrand fått tilbake bystatus, og fra 2024 er det fem kommuner i 32 Akershus som har kommunenummer som begynner med "320", hvilket tilsier at de er bykommuner. To kommuner i Finnmark får også kommunenummer som begynner med "540" eller "560" fra 2020 eller 2024. Alle disse er merket med "●".
I oversikten er tidligere kommunenavn og historiske skrivemåter oppført, tilbake til norrøntNorske GaardnavneNorsk stadnamnleksikon, med endringstidspunkt der dette er kjent, ellers angis årstall for folketellingshefte eller stortingsvalg hvor navneformen er benyttet. En rekke stedsnavn ble fornorsket i matrikkelen av 1886, og 1903, samt ved kongelige resolusjoner i årene 1900–1940. Ved rettskrivningen av 1917 ble aa erstattet av å, og denne bokstaven var innført ved folketellingen 1920. Det betyr at enkelte kommuner hadde tre skrivemåter i løpet av få år, f.eks. Vaage (til 1917), Vaagaa (1918–1919) og Vågå (fra 1920).
Den siste tilføyelsen til tabellene er administrasjonssenter, dvs. der hvor kommunehuset og senere rådhuset var eller er plassert. For dagens kommuner er dette lett å fastslå, mens for enkelte historiske kommuner har det vært utfordrende å finne riktig sted. Her er det benyttet kommunestyreprotokoller og annen offentlig dokumentasjon for å bestemme hvor den kommunale administrasjonen var lokalisert.Arkivportalen.no Administrasjonssenter som før 1960 var kjøpstad eller ladested er markert med hhv. "●" eller "○", mens steder som har bystatus etter kommunalt vedtak etter 1996 er markert med "◎".
1946-nummerserien 01. Østfold◆ I. Smaalenenes Amt 1671–1918 01. Østfold fylke 1919–2019 Inngikk 1. januar 2020 i Viken, og samtlige kommuner fikk nye kommunenummer.