Wolfgang Amadeus Mozart var produktiv og skrev i mange sjangre. De mest kjente verkene hans er skrevet innen opera, pianokonserter og sonater, symfoni, og strykekvartetter og strykekvintetter. Mozart skrev i tillegg mange soloverk for piano, andre former for kammermusikk, messer og annen kirkemusikk, flere danser, divertimenti, og andre former for lett underholdningsmusikk ut fra datidens begreper.
Katalogisering Forkortelsen "K." eller "KV" viser til «Köchel-Verzeichnis», som er en mer eller mindre kronologisk katalog over Mozarts verker bygget opp av Ludwig von Köchel. Merk at katalogen har blitt endret flere ganger, noe som har ført til at flere verk har fått samme KV-nummer. Mozarts komposisjoner i listen under er sortert tematisk, altså etter hvilken type komposisjon det er. Ikke alle tematiske grupper av Mozarts verker har fått et generelt akseptert nummer. Köchel nummererte for eksempel bare symfoniene (1 til 41), pianokonsertene (1 til 27, uten å ta med noen tidlige transkripsjoner av Mozart) og et par andre grupper. Det meste av kammermusikken og vokalmusikken hans har ingen slik nummerering (eller i det minste ikke en akseptert en). Relativt få av Mozarts komposisjoner har opusnummer, siden mange av komposisjonene ikke ble publiserte mens han levde, så opusnumrene er ganske upraktiske å benytte for komposisjonene hans.
Symfonier Mozart skrev symfonier over en periode på 24 år, fra 1764 til 1788. Ifølge nyere forsking skrev ikke bare Mozart de 41 symfoniene en ofte ser i tradisjonelle katalogutgaver, men opp mot 68 komplette verk. Den originale nummereringen har fått stå uendret, slik at den siste kjente symfonien hans likevel heter «Nr. 41». Enkelte av symfoniene (K. 297, 385, 550) ble endret av komponisten etter de første versjonene.
Barnesymfonier (1764–1771) Det er flere nummererte symfonier fra Mozarts tidlige barndom: Symfoni nr. 1 i Ess-dur, K. 16 Symfoni nr. 2 i H-dur, K. 17 (tvilsom, tilskrevet Leopold Mozart) Symfoni nr. 3 i Ess-dur, K. 18 (tvilsom, av Karl Friedrich Abel) Symfoni nr. 4 i D-dur, K. 19 Symfoni nr. 5 i H-dur, K. 22 Symfoni nr. 6 i F-dur, K. 43 Symfoni nr. 7 i D-dur, K. 45 Symfoni nr. 8 i D-dur, K. 48 Symfoni nr. 9 i C-dur, K. 73 Symfoni nr. 10 i G-dur, K. 74 Symfoni nr. 11 i D-dur, K. 84 Symfoni nr. 12 i G-dur, K. 110 Symfoni nr. 13 i F-dur, K. 112
Det er i tillegg flere unummererte symfonier fra denne perioden:
Symfoni i F-dur, K. Anh. 223 (19a) Symfoni i G-dur, "Old Lambach", K. Anh. 221 (45a) Symfoni i F-dur, K. 76 (42a) Symfoni i H-dur, K. Anh. 214 (45b) Symfoni i D-dur, K. 81 (73l) Symfoni i D-dur, K. 97 (73m) Symfoni i D-dur, K. 95 (73n) Symfoni i H-dur, K. Anh. 216 (C11.03) Symfoni i C-dur, K. 96
Symfonier fra Salzburg-tiden (1771–1781) Disse symfoniene blir stundom underkatagoriserte som «Tidlig» (1771–1773) og «Sen» (1773–1775), og stundom som «Germanske» (med menuett) eller «Italienske» (uten menuett). Ingen av disse ble publiserte mens Mozart levde.
Sjølv om de ikke blir regnet som «symfonier» blir de tre Divertimenti K. 136–138, i 3-satsa italienske overturestil stundom regnet med blant Salzburg-symfoniene. Symfoni nr. 14 i A-dur, K. 114 (1771) Symfoni nr. 15 i G-dur, K. 124 (1772) Symfoni nr. 16 i C-dur, K. 128 (1772) Symfoni nr. 17 i G-dur, K. 129 (1772) Symfoni nr. 18 i F-dur, K. 130 (1772) Symfoni nr. 19 i Ess-dur, K. 132 (1772) Symfoni nr. 20 i D-dur, K. 133 (1772) Symfoni nr. 21 i A-dur, K. 134 (1772) Symfoni nr. 22 i C-dur, K. 162 (1773) Symfoni nr. 23 i D-dur, K. 181 (1773) Symfoni nr. 24 i H-dur, K. 182 (1773) Symfoni nr. 25 i G-moll, K. 183 (173d B) (1773) Symfoni nr. 26 i Ess-dur, K. 184 (1773) Symfoni nr. 27 i G-dur, K. 199 (1773) Symfoni nr. 28 i C-dur, K. 200 (1774) Symfoni nr. 29 i A-dur, K. 201 (1774) Symfoni nr. 30 i D-dur, K. 202 (1774)
Senere symfonier (1781–1791) Symfoni nr. 31 i D-dur, "Paris", K. 297 (K. 300a) (1778) Symfoni nr. 32 i G-dur, "Overture i italiensk stil", K. 318 (1779) Symfoni nr. 33 i H-dur, K. 319 (1779) Symfoni nr. 34 i C-dur, K. 338 (1780) Symfoni nr. 35 i D-dur, "Haffner", K. 385 (1782) Symfoni nr. 36 i C-dur, "Linz", K. 425 (1783) Symfoni nr. 37 i G-dur, K. 444 (1783) I flere år ble denne kategorisert som en Mozart-symfoni, men senere har man funnet ut at den faktisk ble skrevet av Michael Haydn, og at Mozart bare skrev en langsom introduksjon til den. Symfoni nr. 38 i D-dur, "Prague", K. 504 (1786) De tre siste symfoniene ble skrevet i løpet av tre måneder i 1788. Det er trolig at han håpet å få publisere disse tre verkene sammen som ett enkelt opus, men de ble ikke publiserte før etter hans død. En eller to av dem kan ha blitt fremført i Leipzig i 1789. Symfoni nr. 39 i Ess-dur, K. 543 (1788) Symfoni nr. 40 i G-moll, K. 550 (1788) Symfoni nr. 41 i C-dur, "Jupiter", K. 551 (1788)
Solokonserter Pianokonserter
Mozarts solokonserter for piano og orkester er nummerert fra 1 til 27. De første fire nummererte konsertene er tidlige verk. Satsene i disse konsertene er arrangement av klaversonater av forskjellige samtidige komponister (Raupach, Honauer, Schobert, Eckart, C. P. E. Bach). Solokonsertene 7 og 10 er komposisjoner for tre og to piano. De 21 andre er originale komposisjoner for piano og orkester. Av disse ble femten skrevet i årene 1782 til 1786, mens han de siste fem årene bare skrev to pianokonserter. Pianokonsert nr. 1 i F-dur, K. 37 Pianokonsert nr. 2 i H-dur, K. 39 Pianokonsert nr. 3 i D-dur, K. 40 Pianokonsert nr. 4 i G-dur, K. 41 Pianokonsert nr. 5 i D-dur, K. 175 Pianokonsert nr. 6 i H-dur, K. 238 Pianokonsert nr. 7 i F-dur for tre piano, K. 242 Pianokonsert nr. 8 i C-dur, "Lützow", K. 246 Pianokonsert nr. 9 i Ess-dur, "Jeunehomme", K. 271 Pianokonsert nr. 10 i Ess-dur for to piano, K. 365 Pianokonsert nr. 11 i F-dur, K. 413/387a Pianokonsert nr. 12 i A-dur, K. 414/385p Pianokonsert nr. 13 i C-dur, K. 415/387b Pianokonsert nr. 14 i Ess-dur, K. 449 Pianokonsert nr. 15 i H-dur, K. 450 Pianokonsert nr. 16 i D-dur, K. 451 Pianokonsert nr. 17 i G-dur, K. 453 Pianokonsert nr. 18 i H-dur, K. 456 Pianokonsert nr. 19 i F-dur, K. 459 Pianokonsert nr. 20 i D-moll, K. 466 Pianokonsert nr. 21 i C-dur, K. 467 Pianokonsert nr. 22 i Ess-dur, K. 482 Pianokonsert nr. 23 i A-dur, K. 488 Pianokonsert nr. 24 i C-moll, K. 491 Pianokonsert nr. 25 i C-dur, K. 503 Pianokonsert nr. 26 i D-dur, "Coronation", K. 537 Pianokonsert nr. 27 i H-dur, K. 595 Rondo for piano og orkester i D-dur, K. 382 Rondo for piano og orkester i A-dur, K. 386
Fiolinkonserter Mozarts fem fiolinkonserter ble skrevet i Salzburg rundt 1775. De er kjent for de vakre melodiene og kunstferdige bruk av uttrykksfulle og tekniske karakteristikker for instrumentet, men Mozart gikk trolig aldri gjennom alle mulighetene man har på fiolin, slik som andre etter ham gjorde (eksempelvis Beethoven og Brahms). Fiolinkonsert nr. 1 i H-dur, K. 207 (1775) Fiolinkonsert nr. 2 i D-dur, K. 211 (1775) Fiolinkonsert nr. 3 i G-dur, K. 216 (1775) Fiolinkonsert nr. 4 i D-dur, K. 218 (1775) Fiolinkonsert nr. 5 i A-dur, K. 219 (1775)
Mozart skrev også en adagio og to rondoer for fiolin og orkester. Adagio for fiolin og orkester i E-dur, K. 261 (1776) Rondo for fiolin og orkester i H-dur, K. 269 Rondo for fiolin og orkester i C-dur, K. 373
I tillegg finnes det to verk som er tvilsomt tilskrevet Mozart. Fiolinkonsert i Ess-dur , K. 268 (1780) (tilskrevet Johann Friedrich Eck) Fiolinkonsert i D-dur, "Kolb", K. 271a ("No. 7") (1777)
Hornkonserter Mozarts fire hornkonserter er av de mest spilte hornkonsertene som finnes. De ble skrevet for Mozarts gode venn, Joseph Leutgeb. Konsertene (særlig den fjerde) ble skrevet for at solisten virkelig skulle få slå seg løs på instrumentet og vise hvor flink han var.
Hornkonsertene kjennetegnes av en elegant og humoristisk dialog mellom solisten og orkesteret. Hornkonsert nr. 1 i D-dur, K. 412 (1791) Hornkonsert nr. 2 i Ess-dur, K. 417 (1783) Hornkonsert nr. 3 i Ess-dur, K. 447 (c. 1784–87) Hornkonsert nr. 4 i Ess-dur, K. 495 (1786)
Konserter for blåseinstrument Fagottkonsert i H-dur, K. 191 (1774) Konsert for fløyte, harpe og orkester i C-dur, K. 299 (1778) Obokonsert i C-dur, K. 314 (1777–78) Konsert for klarinett og orkester i A-dur, K. 622 (1791) Fløytekonsert nr. 1 i G-dur, K. 313 (1778) Fløytekonsert nr. 2 i D-dur, K. 314 (1778) (Et arrangement av obokonserten over). Andante for fløyte og orkester i C-dur, K. 315 (1778)
Concertante-symfonier
Sinfonia Concertante for fiolin, bratsj og orkester K. 364 i Ess-dur (1779) Sinfonia Concertante for obo, klarinett, horn og fagott K. 297b i Ess-dur Anh. 9 og senere Anh. C 14.01 (1778)
Andre Trompetkonsert, K. 47c (tapt) Cellokonsert, K.206a (1775, tapt)
Pianomusikk Mozarts tidligere komposisjoner var pianosonater og andre pianostykker, siden det var på dette instrumentet han fikk sin første musikalske opplæring. Nesten alt han skrev for piano var ment for ham selv (eller søsteren, som også var flink på piano). Eksempler på de tidligste verkene hans finnes i Nannerl's Music Book. Mellom 1782 og 1786 skrev han 20 verk for solopiano (blant annet sonater, variasjoner, fantasier, suiter, fuger, rondo) og verk for fire hender eller to piano.
Verk for solopiano
Pianoduetter Piano for fire hender Klaversonate for fire hender i C-dur, K. 19d (London, mai 1765) Klaversonate for fire hender i D-dur, K. 381 / 123a Klaversonate for fire hender i H-dur, K. 358 / 186c Klaversonate for fire hender i F-dur, K. 497 Klaversonate for fire hender i C-dur, K. 521 Klaversonate for fire hender i G-dur, K. 357 (uferdig) Fuge i G-moll, K. 401 Andante og variasjoner i G-dur, K. 501 Adagio og allegro (Fantasi) i F-moll, K. 594 (orgel, transkripsjon av komponisten) Fantasi i F-moll, K. 608 (orgel, transkripsjon av komponisten)
To piano Sonate for to piano i D-dur, K. 448 / 375a Fuge for to piano i C-moll, K. 426
Kammermusikk Fiolinmusikk Han skrev også for piano og fiolin. Merk rekkefølgen instrumentene er nevnt i, for hovedsakelig er dette klaverdominerte sonater der fiolinen er mer et akkompagnement. I senere år fikk fiolinen en viktigere rolle.
Fiolinsonater fra barndommen (1763–66) Fiolinsonater KV 6–9 Sonate i C for klaver og fiolin, K. 6 Sonate i D for klaver og fiolin, K. 7 Sonate i H for klaver og fiolin, K. 8 Sonate i G for klaver og fiolin, K. 9 Fiolinsonater, KV 10–15 Sonate i H for klaver og fiolin (eller fløyte), K. 10 Sonate i G for klaver og fiolin (eller fløyte), K. 11 Sonate i A for klaver og fiolin (eller fløyte), K. 12 Sonate i F for klaver og fiolin (eller fløyte), K. 13 Sonate i C for klaver og fiolin (eller fløyte), K. 14 Sonate i H for klaver og fiolin (eller fløyte), K. 15 Fiolinsonater, KV 26–31 Sonate i Ess for klaver og fiolin, K. 26 Sonate i G for klaver og fiolin, K. 27 Sonate i C for klaver og fiolin, K. 28 Sonate i D for klaver og fiolin, K. 29 Sonate i F for klaver og fiolin, K. 30 Sonate i H for klaver og fiolin, K. 31
Senere fiolinsonater (1778–88) Fiolinsonate nr. 17 i C-dur, K. 296 Fiolinsonate nr. 18 i G-dur, K. 301 Fiolinsonate nr. 19 i Ess-dur, K. 302 Fiolinsonate nr. 20 i C-dur, K. 303 Fiolinsonate nr. 21 i E-moll, K. 304 Fiolinsonate nr. 22 i A-dur, K. 305 Fiolinsonate nr. 23 i D-dur, K. 306 Fiolinsonate nr. 24 i F-dur, K. 376 Fiolinsonate nr. 25 i F-dur, K. 377 Fiolinsonate nr. 26 i H-dur, K. 378 Fiolinsonate nr. 27 i G-dur, K. 379 Fiolinsonate nr. 28 i Ess-dur, K. 380 Fiolinsonate nr. 29 i A-dur, K. 402 (fragment, fullført av M. Stadler) Fiolinsonate nr. 30 i C-dur, K. 403 (fragment, fullført av M. Stadler) Fiolinsonate nr. 31 i C-dur, K. 404 (fragment) Fiolinsonate nr. 32 i H-dur, K. 454 Fiolinsonate nr. 33 i Ess-dur, K. 481 Fiolinsonate nr. 35 i A-dur, K. 526 Fiolinsonate nr. 36 i F-dur, K. 547
Variasjoner for fiolin og piano Variasjoner i G-dur, «La bergere Celimene», K. 359 6 variasjoner i G-moll over «Helas, j'ai perdu mon amant», K. 360