Eritreas demografi er den statistiske beskrivelsen og analysen av befolkningen i landet Eritrea, og dens aldersmessige, kulturelle og sosiale utvikling. Eritrea er et multi-etnisk land med en befolkning på omkring 3,6 millioner (2025) andre kilder blant annet BBC (2011) oppgir 6,2 millioner og Statesman's Yearbook (Springer, 2018) oppgir 5,9 millioner. FN anslo folketallet til 2,8 millioner i 2011 og 3,5 millioner i 2020. Myndighetene har ikke gjennomført folketelling siden uavhengigheten (1993) og antall innbyggere er usikkert. Omtrent 35 % av innbyggerne bor i byer og i 2020 var i følge FN 48 % av innbyggerne under 20 år og 5 % var 65 år eller eldre. Landet er multietnisk og dominert av de tigrinja-talende samt tigre-folket.
Det er et av verdens fattigste land med 66 % av befolkningen under fattigdomsgrensen (tall fra 2010).Rena, R. (2009). Poverty in Eritrea: Challenges and implications for development. International Social Science Journal, 60(197‐198), 325-335. https://doi.org/10.1111/j.1468-2451.2010.01724.x Analfabetisme er utbredt. Nær halvparten av befolkningen er muslimer og halvparten er kristne, omkring 10 % tilhører øvrige religioner. Muslimene finnes hovedsakelig i lavlandet langs kysten og mange der driver delvis nomadisk husdyrhold. De kristne er hovedsakelig fastboende gårdbrukere på det høye platået.Silkin, T. (1983). Eritrea. Third World Quarterly, 5(4), 909-914. De kristne tilhører for en stor del den orientalske ortodokse kirke og en del er katolikker.
Emigrasjon Rundt 2010 forsøkte mange eritreere å komme seg ulovlig til Europa for å unnslippe vanskelige forhold i hjemlandet, ifølge The Economist i 2013. Siden omkring 2010 har Eritrea vært opphavsland til et av det største antall flyktninger og asylsøkere. Et undertrykkende regime i landet og økonomiske vanskelige forhold nevnes som årsaker til at mange forlater landet.Kibreab, G. (2013). The national service/Warsai-Yikealo Development Campaign and forced migration in post-independence Eritrea. Journal of Eastern African Studies, 7(4), 630–649. https://doi.org/10.1080/17531055.2013.843965 Den amerikanske tenketanken Migration Policy Institute skrev i 2025 at streng undertrykking har drevet eritreere til å forlate landet de siste tiårene (omkring 913.000 eritreere lever utenfor landet per 2024); de største antallet har reist til Sudan, Etiopia og Tyskland. Ifølge Human Rights Watch (2019) er en tredjedel av migrantene som krysser Middelhavet på ureglementert måte fra Eritrea. Tvungen militærtjeneste av ubestemt varighet er at tiltakene som nevnes som vesentlig årsak til flukt og utvandring.Connell, D. (2016). Refugees, Migration, and Gated Nations: The Eritrean Experience. African Studies Review, 59(3), 217–225. doi:10.1017/asr.2016.90Belloni, M. (2020). Family project or individual choice? Exploring agency in young Eritreans’ migration. Journal of Ethnic and Migration Studies, 46(2), 336–353. https://doi.org/10.1080/1369183X.2019.1584698 Regimet har valgt i stor grad å isolere landet fra omverdenen. Ifølge The Wall Street Journal (2016) er Eritrea det landet i verden som «tømmes raskest».
Under Eritreas lange uavhengighetskrig (1960-1991) forlot omkring 1 million innbyggere landet og slo seg ned i nabolandene, i Midtøsten eller i vestlige land. I forbindelse med grensekrigen med Etiopia (1998-2000) forlate mange unge landet samtidig som Etiopia utviste eritreere. Etter 2000 har relasjonen til Etiopia vært uavklart og landet har blitt miliarisert og styrt av soldater og veteraner. «Nasjonaltjenesten», en tidsubestemt militærtjeneste for alle over 18 år, ble introdusert i 2002. Emigrasjon ble forbudt ved at ingen kunne gå ut av nasjonaltjenesten ved forlate landet. Mobilitet innad i landet har blitt hemmet på grunn av kontrollposter langs veiene.
Folkegrupper Det finnes ni folkegrupper i landet hver med sitt eget språk. Myndighetene omtaler de etniske gruppene som nasjonaliteter. Landet er dominert av semittisk-talende folkegrupper som utgjør omkring 95 % av befolkingen. Disse er tigrinja (50 %), tigre (30 %) og resten tilhører de andre (afarer, bilener, hedarber, kunamaer, rasaider, sahoer og naraer). Språk, tradisjoner og livsstiler skiller folkegruppene, ikke hudfarge eller andre trekk ved utseende. Tigrinja-folkene mener selv de er relativt lyshudete.
Språk og bosetningsmønstre De kusjittisk-talende er delt inn i fire folkegrupper og utgjør en mindre del av befolkningen. Dessuten er det to nilotiske folkegrupper (nara og kunama) i landet.Minahan, James (1998). Miniature Empires: A historical Dictionary of the newly Independent States. Greenwood Publishing, s. 76. ISBN 0-313-30610-9. The majority of the Eritreans speak Semitic or Cushitic languages of the Afro-Asiatic language group. The Kunama, Baria, and other smaller groups in the north and northwest speak Nilotic languages.Woldemikael, T. M. (2003). Language, Education, and Public Policy in Eritrea. African Studies Review, 46(1), 117–136. https://doi.org/10.2307/1514983 Nara og kunama antas å være de eldste språkene i landet og språket tilhører den nilosahariske gruppen. Tigrinja er den dominerende folkegruppen og finnes i alle deler av landet, og særlig i det sentrale og sørlige høylandet inkludert Asmara. Asmara er dominert av tigrinja. Tigrinja er tradisjonelt jordbrukere. Tigre-folkene i Eritrea bor for det mest nord og øst i landet, der mange har en halv-nomadisk livsstil. Afarene bor hovedsakelig langs Rødehavet og har tradisjonelt en nomadisk livsstil. Mange sahoer har en nomadisk livsstil og holder til flere steder i landet. Rashaidene har bakgrunn i innvandring fra Saudi-Arabia etter 1800 og bor hovedsakelig nær grensen til Sudan der de hovedsakelig har en nomadisk livsstil isolert fra samfunnet ellers. Hedareb (som snakker beja) har tradisjonelt en nomadisk livsstil og holder særlig til i nordlige områder mot grensen til Sudan.Dahl, G., & Hjort-af-Ornas, A. (2006). Precolonial Beja: A periphery at the crossroads. Nordic journal of African studies, 15(4):473
Tigrinja er offisielt språk sammen med engelsk og arabisk. Engelsk ble innført under britiske styre 1941-1952. Tigrinja og arabisk ble brukt i skolene både under britisk og etiopisk styre, der arabisk ble brukt i skoler dominert av muslimer og tigrinja i skoler dominert av kristne. Begge ble erklært som offisielle språk i 1952, men amharisk ble innført som offisielt språk i 1956 og erstattet gradvis tigrinja og arabisk i skolene. Engelsk regnes som politisk nøytralt. Myndighetene ønsket etter frigjøringen fra Etiopia å ta i bruk morsmål i undervsiningen. Per 2003 skal de fleste skoler i Eritrea ha brukt engelsk, arabisk eller tigrinja.
Religion Allerede omkring år 350 ble kristendommen statsreligion i det daværende kongeriket Aksum. I moderne tider det også en betydelig andel muslimer blant befolkningen i Eritrea. Anslagene over den relative størrelsen til de ulike befolkningsgruppene varierer. Det amerikanske utenriksdepartementet anslo i 2011 at om lag 50 % av befolkningen var kristne, hovedsakelig tilhørende den eritreisk-ortodokse kirke (koptisk kristendom), mens 48 % var muslimer. Det amerikanske Pew Research Centre estimerer på sin side andelen kristne til 62,9 %. Tigrinja-folkene er hovedsakelig ortodokse kristne med en liten andel protestanter, katolikker og evangelisk kristne, mens minoriteten jiberti er hovedsakelig muslimer. Tigre er hovedsakelig muslimer med en betydelig andel katolikker og protestanter etter påvirkning av kristne misjonærer på 1900-tallet. Bilen-folket har omtrent like mange kristne og muslimer, hvorav noen er konvertitter på 1900-tallet. Rasaidene har bakgrunn i innvandring fra Saudi-Arabia etter 1800 og er muslimer.
Tabell (1996) +Folkegruppenes andel av befolkningen (1996)FolkegruppeSpråkSpråkgruppeReligionProsentafarafarkusjittiskmuslimer5,0rashaidaarabisksemittiskmuslimer2,4bilenbilenkusjittiskmuslimer og kristne2,0hedarebbejakusjittiskhovedsakelig muslimerTesfagiorgis, M. (2010). Eritrea. Bloomsbury Publishing, s. 178.2,5kunamakunamanilotiskhovedsakelig kristne2,0naranaranilotiskhovedsakelig muslimer1,5sahosahokusjittiskmuslimer5,0tigretigresemittiskhovedsakelig muslimer31,0tigrinjatigrinjasemittiskhovedsakelig kristne50,0
Aldersmessig fordeling Befolkningen er ung, med en median på 21 år (i 2024). I 1997 ble gjennomsnittlig levealder anslått til rundt 50 år. Forventet levealder ved fødsel var i 2013 60 år for menn og 65 år for kvinner.Eritrea. In The Statesman’s Yearbook: The Politics, Cultures and Economies of the World 2017 (pp. 440-443). London: Palgrave Macmillan UK, 2016. På 1990-tallet var 4 % av befolkningen over 65 år og 46 % var under 14 år.Woldemicael, G. (1996). Demographic situation in Eritrea. Finnish Yearbook of Population Research, 262-271. https://doi.org/10.23979/fypr.44909
I 2001 ble folketallet anslått til 3,2 millioner. På 1990-tallet døde 13,6 % av barna før det fylte 5, i 2002 var tallet 9,3 %. Etter 1990 har fertilitetsraten ligget på mellom 5 og 7 og gikk tydelig ned i forbindelse med krigen på 1990-tallet.Blanc, A.K. (2004), The Role of Conflict in the Rapid Fertility Decline in Eritrea and Prospects for the Future. Studies in Family Planning, 35: 236-245. https://doi.org/10.1111/j.0039-3665.2004.00028.xZemichael, O., Nyarang'o, P., & Mufunda, J. (2008). Cracking the whip on childhood mortality–role of the specialized neonatal unit in Eritrea. Acta Paediatrica, 97(7), 838-843. https://doi.org/10.1111/j.1651-2227.2008.00818.x Nedgangen skjedde uten økt bruk av prevensjon og uten endringer i ønske om færre barn.Woldemicael, G. (2010). Declining Fertility in Eritrea Since the Mid-1990s: A Demographic Response to Military Conflict. International Journal of Conflict and Violence (IJCV), 4(1), 149–168. https://doi.org/10.4119/ijcv-2821 Spedbarnsdødeligheten tidlig på 1990-tallet var 11 % og i 2010 var den 7,6 %. Tidlig på 1990-tallet ble folketallet anslått til 3,1 til 3,5 millioner. Det fantes ikke sikre tall for antall personer i landet. Årene 2000 til 2008 var den årlige folkeveksten anslått 3,7 %.
Tabell (2020) +Aldersmessig fordeling i 2020AlderAntall%0109 1913%1-4409 46912%5-10455 49213%11-14382 05811%15-19315 4139%20-24276 1088%25-30324 9599%30-34281 1108%35-39206 4276%40-44138 3044%45-49138 1194%50-54102 8963%55-5989 6073%60-6470 0602%65-6956 1532%70-7447 2041%75-7933 1501%80-8419 0281%85+9 8420%I alt3 464 590100%19 år eller yngre167162348%65 +165377
Bosetning i byer I 2023 bodde 43 % av innbyggerne i byer. Byene har vokst etter 2000 med opptil 6 % årlig.Tewolde, M. G., & Cabral, P. (2011). Urban sprawl analysis and modeling in Asmara, Eritrea. Remote Sensing, 3(10), 2148-2165. Eritreas fem største byer:
Rangert Navn Folketall Areal km² Asmara (2023) 1070000 12,158.1 km² Keren 120000 Massawa 95000 Assab 40000 Mendefera 50000 Referanser
Kategori:Eritrea Kategori:Demografi etter land