thumb|«Hassel Jernværk ved Modum. 1805» Brun tusjlavering av Ole Jørgen RawertFra Det Kongelige Bibliotek thumb|left|Informasjontavle ved ruinen av masovnen thumb|Oljemaleri med Hassel jernverk som motiv. Ole Jørgen Rawert thumb|left|Gravplater støpt ved Hassel Jernverk, oppreist ved Våle kirke i Tønsberg. miniatyr|Gammelt kart
Hassel Jernværk er et tidligere jernverk i Skotselv i Øvre Eiker i Buskerud, som var i drift fra 1649 til 1870-tallet.Hassel Jernverk fra Terra Buskerud Det er et av Norges eldste jernverk. Jernvernets største gruver var Hassel gruver i Modum og Barbu gruver ved Arendal.
Jernverket fikk utstedt privilegiebrev av Frederik III i 1649, men man vet ikke når jernverket egentlig ble grunnlagt.Ole Jan Berg, side 6 De første eierne var Peder Vibe som var rentemester i København, Hans Eggertssøn som var borgermester i Christiania, slottsskriveren på Akershus Johan Gaarman og fogd i Gudbrandsdalen Christen Mogenssøn. Den franske hugenotten François Coudrioux (1611–1676) ble ansatt som bestyrer for verket.
Senere ble verket eid av kjøpmannen Daniel Knoph, frem til han i 1681 solgte verket til Johan Halvorsen Groll, som var eier til 1691. På begynnelsen av 1700-tallet ble familien Richelieu (fra herregården Sem ved Hokksund) majoritetseiere. Verket ble så overtatt av høyesterettsdommer Justus Heindrich Weichart og biskop Bartholomeus Deichmann. I 1746 ble Jakob Neumann eier, og Neumann-familien eide verket i drøyt 60 år. Jacobs sønn Frantz Edler Neumann ble den som overtok verket etter ham i 1799, og fabrikken Friderichsminde på Modum ble da innlemmet i jernverket.
I 1809 ble verket solgt av Frantz Neumann til høyesterettsdommer Peter Collett. Etter hans død solgte enken verket i 1837 til Blaafarveværket og etter en tid overtok Blaafarveværkets to eiere Wilhelm Christian Benecke Baron von Gröditzberg og Benjamin Wegner også Hassel Jernværk som personlige eiere med en halvpart hver. I 1854 ble eiendommene til jernverket solgt på auksjon og delt opp på mange eiere. Dette markerte slutten på Hassel Jernværk som bedrift. Siden fortsatte en betydelig redusert produksjon knyttet til noen av eiendommene, bl.a. smeltehytten, frem til 1870-tallet.
Verksskole I 1757 ble det anlagt en skole for barn av arbeiderne ved jernverket.
Referanser
Litteratur Ole Jan Berg: Hassel Jernverk. Driften og privilegiene 1649-1816, Eiker trykkeri AS, Hokksund,
Kategori:Gruvedrift i Norge Kategori:Jernverk i Norge Kategori:Næringsliv i Øvre Eiker Kategori:Etableringer i 1649 Kategori:Byggverk i Øvre Eiker Kategori:Øvre Eikers historie