Kikokushijo ( og ) er japanske begrep for barna til japanske utflyttede som tar utdanningen sin delvis utenfor Japan. Det førstnevnte begrepet brukes for å referere til barn som har returnert til Japan, mens det sistnevnte brukes om barn som fremdeles er utenlands. På engelsk blir de vekselvis referert til som «sojourn children» eller «returnees».Fry 2007: 131Kanno 2000: 1 Begrepet «third culture kids» har også blitt brukt, men ikke uten forbehold.Kano-Podolsky 2004: 76. Begrepet kikokushijo er bedre kjent både i Japan og i den engelske literaturen om dem. Oppmerksomhet i USA om third-culture kids og de problemene de støter på er mye lavere enn tilsvarende oppmerksomhet om kikokushijo i Japan. Omtrent barn av japanske utenlandsboende (2002) returnerer til Japan hvert år, mens om lag oppholder seg utenlands til enhver tid; dette antallet har forholdt seg relativt stabilt i 1990-årene etter rask vekst i 1970- og 80-årene.Kano-Podolsky 2004: 71, 74 40 % av dem besøker skoler drevet av Japans Utdanningsdepartement mens de bor utenlands.Iwabuchi 1994
Utdanningsdepartementet innså allerede i 1966 at Japans skolesystem møtte utfordringer i utdannelsen og reintegreringen av barn som hadde returnert fra utlandet.Kano-Podolsky 2004: 72 Med idéen om nihonjinron () i bakgrunnen – som la vekt på det japanske samfunns påståtte unikhet – begynte kikokushijo å bli karakterisert i 1970-årene som problembarn som trengte assistanse for å omstille seg til det japanske samfunn; man mente at de var for vestlige og individualistiske.Bruaset 2005: 223Rygg 2005: 241–42 Ironisk nok kom mye av bildet av kikokushijo som «pedagogisk foreldreløse» som trengte «redning» fra foreldrene til barna selv. I løpet av 1980-årene kom imidlertid kikokushijo til å bli sett på som en ny elite heller enn et problem; deres språk- og kulturelle ferdigheter gav dem en status som verdifulle redskap for å sikre Japans internasjonalisering.Kano-Podolsky 2004: 73 Over 300 universiteter tilbyr avslappede inngangskriterier for kikokushijo (1997), et system som har blitt kritisert for preferensiell behandling og omvendt diskriminering.Kanno 2000: 4 De blir ofte feilaktig ansett for å ha flytende kunnskaper i engelsk, til tross for at mange faktisk ikke har tilbrakt tid i engelskspråklige land.Kano-Podolsky 2004: 74
Referanser
Litteratur
Videre lesning
Kategori:Japan