mini|Ils oriunds territoris linguistics dal chantun Grischun mini|Øvre Engadin ( Engiadin´Ota ) mellom Sils og S-chanf kommuner Putèr (høyengadinsk) er en dialekt av det romanske språket retoromansk (rumantsch), som tales i deler av kantonen Graubünden i Sveits. Dialekten putèr brukes i området Øvre Engadin (Engiadin´ Ota) som er et dalføre langs elva En/Inn. Ordet putèr blir uttalt «potér», med o som i det norske ordet mor og trykk på bokstaven e. Denne dialekten brukes fra Segl/Sils im Engadin (inkludert Curtins og Val Fex) øverst i Øvre Engadin og ned til Cinuos-chel og Brail. Teller man med utflyttere, behersker anslagsvis 8000 personer putèr i Sveits. Putèr og nabodialekten vallader (lavengadinsk) i Nedre Engadin står nært hverandre språklig sett, og det er en viss avstand fra disse to og til de to «rhinske» dialektene sursilvan og sutsilvan langs Rhinen. Mellom disse to grupperingene, de rhinske og de engadinske dialektene, står surmiran som en språklig bro med elementer fra begge sidene, i tillegg til egne karakteristikker.
Innslag av norditalienske elementer er større i putèr og vallader enn i de andre retoromanske dialektene. Her opptrer også bokstavene ü og ö. Dette, i tillegg til et noe forskjellig ordvalg for enkelte gloser og lydutvikling for vokaler, diftonger og konsonanter, gjør at dialektal avstand mellom den rhinske (sursilvan og sutsilvan) og den engadinske (putèr og vallader) dialektgruppen kan sammenliknes med ulikhetene mellom bokmål og nynorsk.
Putèr og vallader sammenfattes derfor ofte under betegnelsen «rumantsch ladin» blant de retoromansktalende. Med dette forstås altså de to engadinske dialektene av retoromansk som tales i hele Engadindalføret : putèr i Øvre Engadin (Engiadin´Ota) og vallader i Nedre Engadin (Engiadina Bassa) og Val Müstair.
Enhetlig målføre
Putèr er den av de fem retoromanske dialektene som er mest enhetlig. Det er nesten ingen språklige forskjeller mellom de ulike stedene i Øvre Engadin. Kun noen steder har utviklet særtrekk ved deres landsbymål. Disse særtrekkene avviker imidlertid ikke i stor grad fra putèr-normalen, noe som gjør høyengadinsk til en ganske enhetlig dialekt. Tross store likheter lar putèr seg likevel inndele i 2 hovedgrupper hvor dialektgrensen går mellom La Punt-Chamues-ch og Bever, som sammenfaller med den tidligere politisk-administrative domstolsgrensen (fra 1438 til 1851) for inndelinga mellom områdene Sur Funtauna Merla og Suot Funtauna Merla i Øvre Engadin. På bakgrunn av dette kan følgende steder og undervarianter settes opp ( jamfør detaljert kart ) :
Sur Funtauna Merla Fex, Curtins. Segl / Sils im Engadin, Sils-Baselgia, Silvaplauna, Surlej, Champfér, San Murezzan / St. Moritz, Schlarigna / Celerina, Puntraschigna / Pontresina, Spinas, Bever. Samedan / Samaden (uttales «Saméden»). Suot Funtauna Merla La Punt-Chamues-ch, Madulain, Zuoz, Susauna, Cinuos-chel, Brail ( Brail tilhører Zernez kommune i Nedre Engadin ). S-chanf.
En sursilvantalende fra Surselva kaller San Murezzan for Sogn Murezi. Likeså benevnes området Engiadin´Ota (putèr) som Engiadin´Aulta på sursilvan.
Skriftspråk og uttale
Til tross for noen tilpasninger gjennom århundrene har skriftlig putèr beholdt alderdommelige trekk som delvis gjenspeiler og gjengir uttalen i det 16. århundre. Dette medfører at skrift og uttale ikke alltid stemmer overens, slik som er tilfelle for fransk og engelsk. Dette skiller putèr litt fra de 4 andre tradisjonelle skriftvariantene i retoromansk. Imidlertid har skriftlig putèr, takket være små innbyrdes dialekt- og uttaleforskjeller, ikke trengt noen store utjevnings- eller kompromissformer. Her følger en oversikt over viktige trekk ved skriftbildet og uttalen i putèr : Bokstavkombinasjonen -AUN uttales «en» foran konsonant, og «em» foran vokal og på slutten av et ord. Stedet Silvaplauna uttales «Silvapléma», stedet Tusaun i Sutselva uttales «Tosém», ordet «paun» (brød) uttales «pem», «umaun» (human, menneske) uttales «omém», «taliaun» (italiensk) uttales «taliém», «settaunta» (70) uttales «setténta» og «rumauntsch» uttales «roméjntsch». Bokstavkombinasjonen «UN» i endelser som -ZIUN, -SIUN, -SCHIUN, -UN uttales alltid «óm». Ord som situaziun, cumischiun, Grischun, chanzun, bun, sun uttales «sitoatsjóm», «cómischóm», «Grischóm», «tjantsóm», «bóm» og «sóm». Endelsen -IEU høres mest ut som «ia», med trykksterk «i» og kort «a». På grunnlag av denne og noen andre uttaleregler blir ord som «Bainvgnieu» (velkommen) og «Vstieu» (klær) uttalt som «bainfnía» og «schtía» (uten V først). Bokstavkombinasjonen «S-CH» med bindestrek. Denne bindestreken kan ikke utelates, fordi den skal skille to lyder fra hverandre ved uttale. Dette sees lettest ved stedsnavn i hele Engadindalføret. «S» før bindestreken uttales som tysk «sch» (eller som det norske «æsj») og «CH» etter bindestreken uttales som «tj» som i de norske ordene «tja», «tjære», «kjære» med en anelse av «sch»-pustelyd etter «tj». Oppsummert blir denne uttalen nærmest «sch-tj» eller, litt unøyaktig, «sch-tj-sch» hvor siste del etter «tj» uttales svakt. Dette gjelder for eksempel stedene S-chanf, Cinuos-chel og Chamues-ch. Disse stedsnavnene uttales «Schtjannf», «Tsi´noåsch-tjel» (med trykk på andre stavelse) og «Tjamo-ésch-tj» (med trykk på stavelsen «ésch»). Lang, trykksterk «A» ellers i de 4 andre retoromanske hoveddialektene er i putèr blitt til lang, trykksterk «E», og dette kommer frem i skriftbildet. Ord som ellers skrives chantunal, avra, sala, chasa, dumandar, ala, regiunal, electricitad, ospital skrives på putèr chantunel, evra, sela, chesa, dumander, ela, regiunel, electricited, ospidel.
Putèr & vallader sammenlikna med de tre andre retoromanske hoveddialektene
De to engadinske dialektene sammenfattes ofte som «rumantsch ladin», og disse skiller seg noe fra de to rhinske dialektene sursilvan og sutsilvan i uttale, rettskriving, grammatikk og ordforråd. Surmiran blir ofte karakterisert som en «språklig bro» mellom disse to gruppene. Jevnfør forskjellene mellom bokmål og nynorsk der mye er likt, og ulikhetene læres jo hyppigere man hører dem i media og leser hverandres tekster. Her er en liten oversikt : Nesten bare i rumantsch ladin finner man vokalene «ü» og «ö» (deler av sutsilvan har også «ö»), som er utvikla fra de latinske «U» og «O». I sursilvan, sutsilvan og surmiran har imidlertid den latinske «U» utvikla seg til vokalene «i / u» og den latinske «O» likeså til «e / i / ie». Skriftlig rumantsch ladin har bevart en gammel, syntetisk perfektumsform, «el fet», som tilsvarer det franske passé simple «il fit» . I muntlig språk brukes den vanlige analytiske perfektumsformen «el ha fat» (på fransk: il a fait). Det eksisterer også en syntetisk framtidsform, futurum, som også blir brukt i deler av det surmiranske dialektområdet : El farà. I Surselva heter det : El vegn a far. Nekting : I rumantsch ladin settes «nu» (ikke), ev. «nun» før vokal, foran verbet. I Surselva derimot settes «buc, buca» (ikke) etter verbet. På surmiran kombineres begge disse systemene : «na + verb + betg», sammenlikn fransk «ne + verb + pas». På sutsilvan kommer «betg, betga» (ikke) etter verbet. Der rumantsch ladin skriver «CH» for den ustemte alveopalatale affrikaten «tj», skrives heller «TG» i de tre andre retoromanske dialektene (uttales som tj / kj slik i de norske ordene «tja, tjære, kjære»). «Chüna» i Engadin blir «tgina» i Surselva. NB : Gjelder ikke dersom «ch» skal uttales som «k» som i «cantun, cantùn, cantung» på henholdsvis sursilvan, sutsilvan og surmiran. I Engadin skrives «chantun», og «ch» uttales her som «tj». Konsonantforbindelsen «S-CH» i Engadin vil stort sett tilsvare «-STG» i de andre dialektene. Det geografiske området Tumleastga i Sutselva skrives Tumgias-cha på rumantsch ladin (på sursilvan uttales dette ordet med k-lyd : Tumliasca). Noen ulike gloser i ordforrådet finnes mellom rumantsch ladin og de tre andre retoromanske hoveddialektene.
Eksempler
Forskjellene og likhetene mellom de 5 skriftlige retoromanske hoveddialektene i Sveits illustreres i følgende tabell :
Norsk Sursilvan Sutsilvan Surmiran Putèr Vallader 1 in, ina egn, egna egn, egna ün, üna ün, üna 2 dus, duas dus, duas dus duos duos 3 treis tres treis trais trais 4 quater quater quatter quatter quatter 5 tschun tschentg tschintg tschinch tschinch 6 sis sis seis ses ses 7 siat seat set set set 8 otg otg otg och ot 9 nov nov nov nouv nouv 10 diesch diesch diesch desch desch 11 endisch endesch endesch ündesch ündesch 12 dudisch dudesch dodesch dudesch dudesch 13 tredisch tredesch tredesch tredesch traidesch 14 quitordisch quitordesch quittordesch quattordesch quattordesch 15 quendisch quendesch quindesch quindesch quindesch 16 sedisch sedesch sedesch saidesch saidesch 17 gissiat gisseat dischset dischset deschset 18 schotg schotg dischdotg dischdoch deschdot 19 scheniv schenev dischnov dischnouv dischnouv 20 vegn veintg vantg vainch vainch 30 trenta trainta trenta trenta trenta 40 curonta curànta curanta quaraunta quaranta 50 tschunconta tschuncànta tschuncanta tschinquaunta tschinquanta 60 sissonta sissànta sessanta sesaunta sesanta 70 siatonta satànta settanta settaunta settanta 80 otgonta otgànta otganta ochaunta ottanta 90 navonta novànta novanta nonaunta novanta 100 tschien tschient tschent tschient tschient 1000 melli meli mella milli milli først (mask.) emprem amprem amprem prüm prüm annen (mask.) secund savund, sagund sagond seguond seguond jeg jeu jou ia eau eu du ti tei te tü tü mer dapli daple daple dapü daplü god dag bien gi, bien di bùn gi bun de bun di bun di god kveld buna sera buna sera buna seira buna saira buna saira nyttår daniev, biemaun biemàn, biamàn, daniev bumang bümaun büman år onn on onn an on mandag gliendisgis, gliendisdis gliendasgis glindasde lündeschdi lündeschdi tirsdag margis, mardis margis marde mardi mardi onsdag mesjamna measeanda, measeamda mesemda marculdi marcurdi torsdag gievgia gievgia gievgia gövgia gövgia fredag vendergis, venderdis vendergis vendarde venderdi venderdi lørdag sonda sonda, somda sonda sanda sonda søndag dumengia dumeingia dumengia dumengia dumengia juni zercladur zarcladur zarcladour gün gün juli fenadur fanadur fanadour lügl lügl tysk tudestg tudestg tudestg tudas-ch, germanais tudais-ch, germanais retoromansk romontsch rumàntsch rumantsch rumauntsch rumantsch Graubünden Grischun Grischùn Grischun Grischun Grischun ja gie gea, ea ea, gea schi, hei schi, hai (hei) nei na na na na na ikke buc, buca betg, betga na…betg nu, nun nu, nun blant annet denter auter trànter oter tranter oter traunter oter tanter oter hus casa tgea, tgeasa tgesa, tga chesa chasa ost caschiel caschiel caschiel chaschöl chaschöl melk latg latg latg lat lat vann aua aua ava ova aua å drikke beiber beber, bever bever baiver baiver dame dunna, femna femna donna duonna duonna mann um (pl: umens) um (pl: umens) om (pl: omens) hom (pl: homens) hom (pl: homens) sted, kommune vitg, vischnaunca vitg, vischnànca, vaschinadi vischnanca vschinauncha cumün ting, sak caussa tgossa tgossa chosa chosa hospital spital spital spital ospidel ospidal høy(t) ault òlt ot ot ot igjen puspei puspe puspe darcho darcheu bare, kun mo me angal be be men mo, denton mo ma ma, però ma, però etter, etterpå suenter suainter siva zieva davo ettermiddag suentermiezgi, suentermiezdi suaintermiezgi sivamezde zievamezdi davomezdi uke jamna eanda, eamda emda eivna eivna tid temps tains, taimp taimp temp temp å spørre dumandar dumandar, amparar dumandar dumander dumandar å se veser vaser, ver veir, vaseir vzair, vair verer å danse saltar saltar saltar, ballar suter, baller sotar, ballar å ha haver adaver, aver, ver aveir avair avair å være esser easser esser esser esser å bli daventar davantar davantar dvanter dvantar å komme vegnir vagnir neir gnir gnir å forstå entelgir, entellir antalir ancleir incler incleger
De viktigste forskjeller mellom putèr og vallader