Ida Henrietta Hyde (1857–1945) var en amerikansk fysiolog kjent for å ha utvikle en mikro-elektrode som brukes for å simulere eller fjerne vev fra celler.
Barndom Hyde ble født i Davenport og hadde fire søsken. Foreldrene Meyer og Babette Heidenheimer var tyske innvandrere fra Württemberg, og etternavnet Hyde ble tatt etter ankomst i USA. Hydes far jobbet som kjøpmann, og på en av sine turer forlot han familien, og Babette ble alene med omsorgen for barna. For å kunne holde familien gående, flyttet de til Chicago.
I 1871 ble familiens hjem og forretning ødelagt i den store bybrannen i Chicago. Uten noen form for inntekt, ble barna tvunget inn i arbeid. Som 14-åring ble Hyde lærling hos en hattemaker. Fordi hun var eldst i søskenflokken fikk hun mye ansvar for å forsørge familien. Hun bidro til en stor del av familiens inntekt, og betalte for utdannelsen til hennes eneste bror ved Universitetet i Illinois. Hun steg etter hvert i gradene hos hattemakeren, og ble til slutt selger. Erfaringen fra klesbutikken viste seg å bli verdifull senere i livet på grunn av hennes evne til å lage sine egne klær med få ressurser.
Utdanning Fra 1881 til 1882 tok Hyde en ettårig utdannelse i naturhistorie ved Universitetet i Illinois, og begynte deretter å arbeide som lærer i det offentlige skolesystemet i Chicago. Syv år senere begynte hun på Cornell University, der hun fullførte en bachelorgrad i biologi i 1891. I 1893 fikk hun muligheten til å studere videre i Tyskland gjennom Collegiate of Associate Alumnae (i dag American Association of University Women), men ettersom universitetene i Tyskland enda ikke tillot kvinnelige studenter, fikk ikke Hyde adgang til forelesninger eller laboratorietimer. Hun brukte isteden undervisningsnotatene til en av læringsassistentene ved Universitetet i Heidelberg til å studere på egenhånd. På tross av alle hindre, de fleste av dem tilknyttet hennes kjønn, fikk Hyde allikevel tatt de nødvendige eksamenene for å få en doktorgrad i 1896. Hun ble dermed den første kvinnen til å ta en doktorgrad ved Universitetet i Heidelberg, og den tredje amerikanske kvinnen til å ta en doktorgrad i Tyskland.
Arbeid ved universiteter Etter doktorgraden ble Hyde invitert til å gjøre forskning ved Stazione Zoologica Anton Dohrn i Napoli og senere Harvard Medical School, også her som første kvinne. I 1897 var hun med på å stifte Naples Table Association for Promoting Research by Women, og opprettet en rekke stipender for kvinnelige studenter gjennom sin karriere. I 1898, da Hyde var blitt 41 år gammel, flyttet hun til Universitetet i Kansas, hvor hun skulle bli værende fram til hun pensjonerte seg i 1920. Det var her hun oppfant mikroelektroden som hun i dag er spesielt kjent for, i tillegg til å skrive to lærebøker i fysiologi. Hun opprettet i tillegg instituttet for fysiologi ved Universitetet i Kansas.
Publikasjoner Notes on the Hearts of Certain Mammals. The American Naturalist 25(298) 1891. pp. 861–863. The Nervous System in Goneomea Murbachii. Biological Bulletin 4(1) 1902. pp. 40–45. The Kaiser and the Devilfish. The New York Evening Post Magazine, May 25, 1918. A micro-electrode and unicellular stimulation. Biol. Bull. 40:130–133, 1921. Effects of music upon electrocardiograms and blood pressure. J. Exp. Psychol. 7:213–224 1924.
Referanser
Kategori:Forskere fra USA Kategori:Personer fra Scott County i Iowa Kategori:Personer fra USA av tysk opphav Kategori:Alumni fra Cornell University