thumb|Bodø med Reinsletta i forgrunnen. Rønvik, eller Rønvika, er en bydel i Bodø. Bydelen hadde, per 3. november 2001, innbyggere og dekker et område på 3,72 km². Bydelen ligger vest og nordvest for sentrum i Bodø by, og er blant Bodøs sentrumsnære bydeler, også kjent som Indre by. Siden bydelen ligger så sentrumsnært har ikke bydelen så mange drabantbyer, kun to, Flatvoll og Rønvikleira. Bydelen har åtte andre boligstrøk, og to sammenhengende industriområder. Bydelens navn kommer fra bukta innerst i byens havnebasseng, som nå ligger kunstig inndemmet, med kun en smal åpning i vest for skipstrafikk. Rønvik var opprinnelig kun den nordvestlige delen av bydelen, men navnets definisjon ble, i tiden mens området var jordbruksområde, alt av jordbruk som strekte seg nordøst for Bodø by, til sørøst mot nåværende Grønnåsen bydel. Det meste av Rønvik er urbanisert, men i sørøst finnes fortsatt jordbruksarealer, som etter kommunes planer skal bli omregulert til blant annet boligområder.
Variasjonen blant alder og nordmenn er større enn andre bydeler, mye på grunn av bydelens store areal, og fordi det på 40- og 50-tallet ble bygget villaer, mens den enorme boligetterspørselen på 60- og 70-tallet ga gode muligheter for både rekkehus og leiligheter. Etter årtusenskiftet har boligbyggingen begynt å tatt av i Rønvik Vest, mens i Rønvik Øst ligger fortsatt flere mål med jordbruksarealer som sakte blir ombygd til boliger, og en naturlig følge er at det bygges mer leiligheter i Rønvik Øst enn i Rønvik Vest. Det etniske sammensetningen i bydelen er mindre enn i andre bydeler, mye grunnet at Rønvik ligger sentrumsnært og at Rønvik er den eneste bydelen som grenser til sentrum som er bygd som forstadsområde og ikke som byområde.
Naturgeografi Geografi thumb|Utsikt mot Rønvik fra sentrum. Bydelen ligger nordvest i Bodø. Sentralt i bydelen er det flatt og velegnet for jordbruk, så øst for bydelen ligger gårder på det som kalles Rønvikjordene, blant annet Bodin gård. Mye av bydelen ligger altså rundt 10 til 30 meter over havet. Nord for bydelen ligger fjellene Pollfjellet, Rønvikfjellet og Keiservarden, der de to sistnevnte er populære turmål for innbyggerne over hele byen. Rønvikfjellet og stien opp mot Keiservarden er de mest trafikkerte stiene i hele Nord-Norge, og Bodø er den byen med flest aktive i forhold til innbyggertallet i hele Norge. Det er bygget hus oppover fjellsiden i Rønvik, så de høyeste husene ligger rundt 100 meter over havet.
Geologi Mye av Rønviks berggrunn er fylitt, mens Kvalvika og Burøya består av glimmergneis, de vestlige delene av Nedre Rønvik består av eklogitt og amfibolitt, mens Vollen, Langåsen og deler av Flatvoll og Kleiva består av eklogitt.
Klima Bydelens klima kan variere veldig fra hvor man er i bydelen om vinteren. Befinner man seg på Burøya, som strekker seg ut og danner Bodø havnebassengs nordre grense, vil det være mindre snø og opp til tre grader varmere enn hvis man er på Vollen, som ligger lenger fra havet.
Dyre- og planteliv thumb|Flyfoto av Myrvoll. Siden hele Rønvik har vært dyrket mark før det ble bebygd område er det biologiske mangfoldet heller lite, og tilnærmet likt over hele bydelen. Unntaket er de nye strøkene som er bygd oppover fjellskråningen opp mot Rønvikfjellet og på Langåsen, der det mangfoldet er i større grad variert. Grunnen til dette er at disse områdene ikke er egnet for jordbruk, og har vært skog før bebyggelsen.
Rønvik er et ganske grønt område i forhold til nabobydelene, som sentrum, Stormyra og Østbyen. Grunnen er at de bydelene ble bygd på 1960-tallet i bykommunen Bodø, mens Rønvik ble bygd opp i en landkommune, og det var større hager med trær og busker.
De vanligste tresorten i Rønvik er eik og bjørk, og langs den vestre bydelsgrensen er det vanlig med fjellbjørk. Gran og Furu vokser også i enkelte deler av bydelen, som vest for Nedre Rønvik, i skogene Ekornskogen og Trollskogen.
Samfunn Befolkning thumb|Hurtigruten på Rønvikleira. Det finnes ingen opptelling etter hvor mange som bor i Bodøs bydeler, men det er beregnet til at det bor rundt 7500 i Rønvik, av disse bor 2750 nord for jernbanen, mens 4750 bor sør for jernbanen. Befolkningstettheten i bydelen er rundt 1875 innb./km², noe som er betydeligere lavere enn Bodø by som helhet, der tettheten er 2467 innb./km².
Det er et veldig stort mangfold av både overklasse og middelsklasse i den grad disse begrepene eksistere i bydelen. Underklassen er i mindre grad representert, grunnet høye boligpriser. Rønvik er ikke kjent for sosiale klasser, tvert imot for dens mangfoldige bebyggelsen. På Reinsletta er det alt fra rike villaer, både gamle og moderne, og det finnes flere rekkehus og leilighetskomplekser. I Nedre Rønvik finnes det store blokker og små villaer. Det er også aldersboliger og rekkehus. Vollen består av rekkehus, mens opp mot fjellsiden mot Rønvikfjellet finnes både store og små villaer. De moderne områdene i Rønvik, som på østsiden av Langåsen og helt sørøst på Reinsletta bygges det mye rekkehus og leiligheter i høyblokker.
Siden det er et så stort mangfold i bebyggelse bor det både eldre, småbarnsforeldre og middelaldrene i bydelen, og bydelen ligger foran de fleste andre bydelene på sosialt mangfold. Rønvik er også kjent for sin vennlighet og er et relativt rolig boligstrøk i forhold til de mer sentrumsnære strøkene i andre bydeler.
Rønvik Øst og Vest thumb|Den blå streken viser skillet mellom Rønvik Øst og Rønvik Vest. Den røde helt i nordvest er skillet til Rønvik Nord. Utdypende artikkel: Rønvik Øst og Vest. Fra slutten av 1800-tallet, ble Rønvik delt i to, Rønvik Øst og Rønvik Vest. Skillet var ei grense mellom eiendommene som var markert med rundt ti meter udyrket mark. Dette skillet skal ha gått fra mellom Flatvoll og Vollen og fulgt en rett linje ned sørover, litt øst for Kirkeveien. Siden dette området nå er bebygd fins ikke dette skillet mer, men det moderne skillet har blitt Kirkeveien, videre langs Nordstrandveien til Flatvollbrua, også fulgt jernbanen østover langs Fjellveien, som går parallelt med jernbanen, til Fjellveien 44, og ta nordover oppover Årnesveien til bygrensen. Fjellveien 44, som er et leilighetskompleks, er både i Rønvik Øst og Vest, der 44A er i øst og 44B er i vest. Et annet unntak er Årnesveien 2, som regnes til Rønvik Øst, selv om resten av veien ligger i Rønvik Vest.
Burøya og Kvalvika, som tradisjonelt ikke har vært en del av Rønvik, danner sammen det som er blitt Rønvik Nord. Rønvikleira derimot, som hele tiden har vært ei lang fjære, er blitt medregnet som Rønvik Vest, siden Vest alltid har hatt kyst.
Strøk Bydel Rønvik er delt inn i strøk der noen er store, mens noen er små. De fleste strøkene er boligområder på grunn av bydelens sentrumsnære plassering, men bydelen har to drabantbyer. Her er et kart over strøkene.
Kvalvika Burøya Rønvikleira * Nedre Rønvik Flatvoll * Solvoll 400px Reinsletta Myrvoll Kleiva Vollen Stordalen Langåsen* Drabantby
Kvalvika er det nordligste strøket, og ligger litt avskilt fra resten av bydelen av en berghaug som ikke er tilrettelagt for boligbebyggelse på grunn av en innvendig bunker fra andre verdenskrig. Strøket ligger, som navnet tilsier, innerst i en vik, og har bydelens lokale strand. Strøket ligger lunt, men nærmeste nabo er hovedveien inn til Bodø fra nord. Strøket har villabebyggelse, med variert størrelse på tomt og hus.
thumb|Nyholms skandse Burøya er Rønviks nordvestligste strøk, og er Nyholmen og Burøya forent med fastlandet av oppbygd leire. Strøket er relativt lite, og har industrihavn og fabrikker. Ytterst på Nyholmen ligger Nyholms Skandse, en festning fra som skulle beskytte Bodø fra britene under Napoleonskrigen. Den ble bygd opp etter originale tegninger som ble funnet på stedet.
thumb|Sildefiske i Bodø. Bildet er fra Rønvikleira. Rønvikleira er en av drabantbyene i bydelen og ligger nordvest i bydelen. Rønvikleira er et resultat av at leire ble fraktet til den lange stranda mellom Burøya og Bodøhalvøya for å muliggjøre for kai i Bodø. Oppbygningen i leire går helt fra sentrum til Burøya, som nå er blitt fastland. Sør på Rønvikleira ligger Bodø stasjon og ferge- og hurtigruteterminalen. I nord finnes mange større varehus og butikker. Det er lite bebyggelse i strøket, men noen blokker finnes ved Nordstrandveien.
Nedre Rønvik er et stort strøk nord i bydelen, og er et veldig variert strøk. Bebyggelsen har alt fra høyblokksleiligheter, til villaer, til rekkehus. Rønvik skole ligger sentralt i strøket med den nedlagte lærerhøgskolen ved siden av. Innen november 2012 var det vedtatt å bygge en drabantby på lærerskolens grunn,Bodø kommune: Arealplaner men planene ble endret da Nordland fylkeskommune offentliggjorde at det skal bygges en ny videregående skole i bygget.
Flatvoll er bydelens andre drabantby og ligger sentralt, rett nord for midt i bydelen. Drabantbyen har daglivarebutikk, hundemat- og hundekennelforretning, kiosk, barnehage, frikirke, baderomsforhandler, legekontor og pizzeria. De eldste bebyggelsene fra 1970-tallet er rekkehus, mens det bygges moderne høyblokksleiligheter der det er tilgjengelig areal. Nord i drabantbyen ligger en stor gresslette med grill, lekeplass og forballmål for blokkene.
Solvoll er et lite strøk helt vest i bydelen, og ligger nærmest sentrum. Det er ingen definisjon mellom Solvoll og Reinsletta, i motsetning til de andre strøkene i Rønvik. Bebyggelsen består for det meste av villaer, men enkelte rekkehus og leilighetskomplekser forekommer blant villaene.
Reinsletta er et stort strøk og er veldig variert i bebyggelsen. Gamle gårder og herskapshus med store hager er nærmeste nabo til rekkehus og toetasjes leilighetskomplekser. På østkanten av strøket bygges blokkene. Reinsletta er også på mange måter en blindvei, for strøket har ingen hovedveier, bare boliggater.
thumb|Utsikt over de nordlige strøkene i Rønvik, med Saltvern skole i forgrunnen Myrvoll ligger sør i Rønvik, rundt midt på. Strøket består av eneboliger og noen få rekkehus. Det er relativt smalt mellom husene i strøket, mens på åsen er avstandene betydeligere lengre. Strøket ligger rett ved Saltvern skole. Strøket ligger sentralt i bydelen, og består av boligbebyggelse. Myrvoll ble bygd som boligstrøk på slutten av 60-tallet og består av villaer. Helt i nord, mot drabantbyen Flatvoll fins det noen leiligheter. Tilnærmet alle husene består av bordplater av tre og har møner.
Kleiva ligger nordøst for Saltvern skole og består av villabebyggelse fra 1960-tallet. Strøket har enkelte rekkehus, og sentralt i strøket ligger en ås med lekepark og opplyst akebakke. Kleiva har også gitt navn til Kleivaveien, som er en av de viktigste veiene i Rønvik Øst.
Vollen er et strøk øst i bydelen og består av et flatt parti med rekkehus. Vollen er definert som alt sør for Fjellveien og nord for jernbanelinjen. Strøket har to barnehager og to lekeplasser. Mange av rekkehusene ble bygd opp av Bodø kommune samtidig for å stoppe den enorme boligetterspørselen i byen, og var der allerede på tidlig 60-tall, før utbebyggelsen av Rønvik Øst hadde begynt.
Stordalen er bebyggelsen i dalsøkket mellom Årlokken og Langåsen. Stordalen er relativ liten, og store deler av arealet går til Stordalen kunstgress og Stordalshallen, som er hjemmebanen for fotballgruppa og håndballgruppa i IK Junkeren. Boligbebyggelsen strekker seg oppover nordsiden av selve dalen med rekkehus og små leilighetskomplekser, alt er bygd med møne for å passe inn i resten av Rønvik.