thumb|upright|Volsungesaga, med helten Sigurd Fåvnesbane, var den første boka i serien; her detalj fra Hylestadportalens framstilling av Sigurd.
thumb|upright|Alterbilde fra Nidaros som viser Olavs død under slaget på Stiklestad. Helgenvitaen Passio Olavi fra 1100-tallet ble utgitt i denne serien i 1930; til 900-årsminnet for Olavs død. To år tidligere hadde antologien Norrøne kristenkvæde utkommet, med 5 kristne dikt fra 1100- og 1200-tallet. thumb|upright|Minnebauta på Frosta til minne om Frostatinget og Frostatingsloven. Loven ble utgitt i denne serien i 1994 som den første samlede utgaven for et allment publikum. Utdrag fra loven var tidligere utgitt i antologien Gamalnorske lovstykke i 1964. Norrøne bokverk er en bokserie på 52 bind, utgitt av Det norske samlaget fra 1907. Serien het først Gamalnorske bokverk, og fikk sitt nåværende navn i 1928. Serien omfatter islendingesagaer, kongesagaer, fornaldersagaer, Eddakvadene, de norske middelalderlovene og andre tekster fra norrøn litteratur.
Forlaget og serien Etter at Det norske Samlaget ble etablert i 1868, tok det bare få år før forlaget begynte å utgi klassisk norrøn litteratur. Den første var Steinar Schjøtts oversettelse av Heimskringla 1874–79. Serien Gamalnorske bokverk / Norrøne bokverk begynte i 1907Odd Einar Haugen. «Utgjeving av norrøne tekster i Noreg, eit historisk overblikk og ei metodisk vurdering». I: Nordica Bergensia; 1 (1994), s 137-74. , og «en rekke fremtredende nynorskfolk» ble etterhvert engasjert som oversettere.
Serien Norrøne bokverk trekkes ofte fram, både i forlagets historie og i norsk oversettelseshistorie.Ottar Grepstad «Så mange ord, så mange år» I: Jubileumskalender 1993, Det norske samlaget 1868-1993. Samlaget, 1993. ( ebok). «Oversettelser i Norge etter 1940». I: Brobyggere, oversettelser til norsk fra middelalderen til i dag. Aschehoug, 1998. ISBN 82-03-18060-4. Sitat: «I nyere tid har vi fått en rekke nyoversettelser – Samlagets serie Norrøne bokverk skal spesielt fremheves, men det er også kommet bokmålsoversettelser av hovedverkene i det vi liker å kalle vår gamle fellesnordiske litteratur.» Flere peker på at klassiske bokverk preget utgivelsespolitikken i forlagets første år.Nynorsk av hjartans lyst. Samlaget, 1985. ISBN 82-521-2569-7. Side 68. «Konstruksjonen av eit nynorsk kulturfelt, det Norske samlaget og klassikarane» I: Syn og Segn; nr 3, 1992. Gjenutgitt i hans Omvegar fører lengst, stykkevise essay om forståing. Samlaget, 1997. ISBN 82-521-4623-6. (ebok) Sitat: «det som syntest å ha vore eit føremål med klassikarutgjevingane til Samlaget fram til slutten av 1930-åra; nemleg å etablere ein klassikar-status fyrst og fremst for den norrøne litteraturen og dinest for folkediktinga.»I forbindelse med at Samlaget i 1931 leverte en søknad om statsstøtte til forlaget fra Pengelotteriets overskudd, ble det utformet en omfattende oversikt over forlagets virksomhet, herunder også bokseriene, som ble trykt som et særnummer av tidsskriftet Syn og Segn for 1931. I søknaden gjorde man rede for at serien Norrøne bokverk til da hadde utkommet med 28 bind, og at det forelå 5 trykkeklare manus («tri frå gamalnorsk, tvo frå latin»). Man hadde også hentet inn uttalelser fra professoralt hold: Edvard Bull: «Det jeg har fått meddelt om Det norske Samlagets planer i den retning forekommer meg vel gjennomtenkt.»; Gustav Indrebø: «Det er soleis alt ei staseleg bokrekkje Det norske Samlaget hev fenge ut og laget hev gjort eit gjævt og eit nasjonalt arbeid med det. Arbeidet kunde ikkje for skams skuld ha vore ugjort. for mest alle dei vesteuropæiske kulturlandi hev sytt fyre aa faa umsett til sine maal det mætaste av den gamle norrøne litteraturen, eller i det minsto eit godt utval. Men utan det maalmedvitne arbeidet til Det norske Samlaget vilde me helst ei long tid ha lege etter sume andre folk.»; Oscar Albert Johnsen: «Disse for vår gamle historie så viktige kildeskrifter (Historien om de gamle norske kongene og Historien om danenes ferd til Jerusalem) vil først gjennem nevnte Samlags fortreffelige oversettelser bli tilgjengelige for almenheten.»; Halvdan Koht: «[Serien] er eit utgjevingsarbeid som har gjort utifrå stor nytte i det nasjonale live vårt.» I tillegg til norrøn litteratur utga forlaget også annen klassisk litteratur: I serien Klassiske bokverk ble det fra 1921 utgitt bøker fra antikken, mens seriene Austerlendske bokverk og Bokverk frå millomalderen begge startet i 1929.Erik Egeberg. «Oversettelser mellom middelalderen og 2. verdenskrig». I: Brobyggere, oversettelser til norsk fra middelalderen til i dag. Aschehoug, 1998. ISBN 82-03-18060-4 I den samme perioden (1932–1933) ga forlaget også ut et tibindsverk med Henrik Rytters gjendiktninger av 23 av Shakespeares skuespill.Sverre Tusvik. «Når nynorskmenn kjenner seg brydde». Dag og Tid, 2.2.2007. Sitat: «Samlaget [hadde] i mange år som uttrykt målsetjing å gje ut litteratur på landsmål/nynorsk som andre forlag ikkje ville gje ut. Dette var delvis visjonen for klassikarprogrammet, oppsummert av Sigmund Skard under mottoet «frå fader Homer til moder Edda», noko som konkretiserte seg i bokseriar som Norrøne bokverk, Austerlendske bokverk og Bokverk frå millomalderen»
Mange av bøkene har kommet i flere opplag og utgaver. Da bok nr 49 ble utgitt i 1989, ble den presentert som avslutningen av serien, og en bibliografisk oversikt over utgaver av de ulike bindene ble trykket i boka.«Boknyheter»; NTB 21.6.1989 Sitat: «Det blir satt sluttstrek for bokserien Norrøne Bokverk med bind 49: Soga om Egil Einhendte og Åsmund Berserksbane, forlyder det fra Det Norske Samlaget. Det skal være mye vold og sex i denne historien, som Gudlaug Horgen har oversatt og skrevet innledning til. En bibliografi som professor Sigmund Skard har utarbeidd over samtlige utgaver i denne serien siden 1907 blir trykt som tillegg i boka.» Bøkene etter 1990 er utgitt med serienavnet, men uten serienummer.Se f.eks. katalogpost for Soga om Tristram og Isond. Nummer er påført i lista nedenfor for sorteringens skyld.
Teksttypene Islendingesagaer eller ættesagaer (norrønt Íslendingasǫgur) skildrer personer og slekter på Island i landnåmstiden, fra ca. 930, da Island ble befolket fra Norge. Sagaene ble nedskrevet på 1200- og 1300-tallet. Avhengig av hvor en trekker grensen mot kortere, sagaliknende fortellinger (tætter), er mellom 30 og 45 sagaer bevart. Kongesagaer er skildringer av livene til de norske kongene. De ble skrevet av både navngitte og ukjente forfattere på Island og i Norge.
Fornaldersagaene er legendariske sagaer med innhold fra «gamle dager» (forn ǫld), det vil si fra tiden før Island ble bebodd og før handlingen for islendingesagaene begynte. De ble skrevet eller nedskrevet på Island av ukjente forfattere, men innholdet kom hovedsakelig fra Norge, Sverige og Danmark, og fra tidligere germanske myter som hadde vært holdt levende i muntlig tradisjon lenge før de ble skrevet ned.
Den eldre Edda er en samling norrøne dikt om guder som Odin, Tor og Heimdall og om helter som Sigurd Fåvnesbane og Brynhild. Den yngre Edda er en islandsk lærebok i diktekunsten, en poetikk, som også inneholder mange mytologiske fortellinger. Den ble skrevet av Snorre Sturlason omkring 1220 for å forklare de mytologiske hentydninger bak de mange kjenninger som ble brukt i skaldediktningen.
Bokliste Nr. Tittel Oversetter/redaktør e.l. År 1 1907 2 1907 3 Laksdøla, eller Soga um laksdølerne 1907 4 1907 5 1908 6 1909 7 Kongespegelen, del 1 1909 8 1909 9 1910 10 1912 11 1912 12–13 Sverre-soga av Karl Jonsson 1913 14 Kongespegelen, del 2 1913 15 Egils-soga 1914 16 , med Kraake-kvædet 1914 17 og 1917 18 (Ny utgave med tittelen Soga om sambandsmennene) 1920 19 Den eldste Noregs-historia; med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen 1921 20 1926 21 Edda-kvæde, norrøne fornsongar 1928 22 , etter Sturla Tordsson 1928 23 Njålssoga 1928 24 Norrøne kristenkvæde 1928 25 Orknøyingasoga 1929 26 Passio Olavi, lidingssoga og undergjerningane åt den heilage Olav 1930 27 1930 28 1931 29 Soga um dei gamle norske kongane, av Tjodrek munk 1932 30 1932 31 Jorsal-ferda åt danene 1934 32 Ågrip, ei liti norsk kongesoge 1936 33 Gulaltingslovi 1937 34 Islandske småsogor (Ny utgave med tittelen Snegle-Halle og andre småsoger) 19391980 35 Forsvarstale for kong Sverre mot bispane av kong Sverre 1940 36 1943 37 1950 38 Strengeleikar eller Songbok 1962 39 , med Bjarkemål , Øystein Frøysadal 1962 40 , Odd Nordland 1962 41 , Hallvard Magerøy 1963 42 av Snorre Sturlason , Hallvard Magerøy 1963 43 Gamalnorske lovstykke 1964 44 Norske mellomalderbrev 1964 45 , Bjarne Fidjestøl 1950 46 av Odd Munk 1977 47 1979 48 1981 49 ; Tåtten om Norne-Gjest 1989 50 Frostatingslova , Jørn Sandnes 1994 51 Bjarkøyretten, Nidaros eldste bylov , Jørn Sandnes 1997 52 av Broder Robert 2003
Andre sagautgaver fra Samlaget Et utvalg tekster fra norrøn middelalder ble i 1961–1963 utgitt i seksbindsverket Den Norrøne litteraturen. Det var Eddakvede, Njåla, Soga om Gunnlaug Ormstunge, Egilssoga, Soga om Gisle Sursson, Sverre-soga, Baglarsoger, Kongsspegelen og Talen mot bispane. I det sjette bindet fantes et utvalg dikt og prosa: skaldekvede, Islendingboka, biskopssoger, religiøse prosatekster, lover, brev. Mange av tekstene i seksbindsverket var basert på utgavene fra Norrøne bokverk. Bøkene nr. 43 og 44 i serien Norrøne bokverk var basert på de utvalgene av middelalderske lovtekster og brev som ble laget for serien Den Norrøne litteraturen.
Et utvalg fra serien ble i 1984 utgitt i fembindsverket Sagalitteraturen. Det var Njålssoga, Soga om Eirik Raude, Soga om Gisle Surson, Soga om Ramnkjell Frøysgòde, Soga om sambandsmennene, Snegle-Halle og andre småsoger, Soga om Torgils og Havlide, Soga om volsungane, Soga om Fridtjov den frøkne og Strengeleikar. Fembindsverket inneholdt også de høviske sagaene Soga om Gange-Rolv, Soga om kappa og Soga om Samson den fagre; tre verk som ikke var utgitt på nynorsk tidligere.
Referanser
Kategori:Bokserier Kategori:Norrøn litteratur Kategori:Det Norske Samlagets bokserier