Giovanni Valentini (1582/1583 – 1649) var en italiensk organist og komponist.
Liv Valentini studerte sannsynligvisAntimo Liberati (1617-1692), som var aktiv i Venezia på 1640-tallet, omtaler ham i et brev fra 1680-tallet som «Giovanni Valentini Veneziano, della famosa Schola de' Gabrielli.» Egon Kenton Life and works of Giovanni Gabrieli 1967 s.84. hos Giovanni Gabrieli. I 1604 ble Valentini medlem av kong Sigismund III av Polens hoffkapell, senere ved erkehertugens hoff i Graz, der han er oppført som «neu angenombner camerorganist aus Poln». Da erkehertugen ble kronet til Ferdinand II av Det tysk-romerske rike i 1619, fulgte Valentini med til Wien. I 1629 ble han forfremmet til kapellmester ved keiserens hoffkapell og fortsatte i samme post under etterfølgeren Ferdinand III. I tillegg til å komponere egne verk hørte det til Valentinis oppgaver å støtte og korrigere keiserens komposisjonsforsøk.
Verk Valentinis oeuvre består for det meste av vokalmusikk: madrigaler, messer, motetter og kirkekonserter. Mange av verkene er innovative og viser at Valentini ikke gikk av veien for utstrakt eksperimentering. Samlingen Musiche a doi voci fra 1621 er det kanskje mest kjente eksempelet; ikke bare inneholder den noen av de tidligste eksemplene på dramatiserte dialoger, men også hele passasjer i 5/4-takt («Con guardo altero») og flere takter i 9/8 og 7/8 («Vanne, o cara amorosa»).
Av verk i stor skala kan Messa, Magnificat et Jubilate Deo fra 1621 nevnes. Samlingen består av tre verk for sju kor – flere stemmer enn noe tidlligere publisert musikkverk – og er et tidlig eksempel på utskrevne trompetstemmer. De resterende messene til Valentini viser samme trekk som andre komponisters verk i samme genre: noen konservative concertato-arrangementer og flerkorige parodimesser. Verk i mindre format, som motetter og salmer, er mer musikalsk interessante. De fleste er skrevet i en moderne stile concertato med virtuose instrumentalstemmer; noen er preget av utstrakt bruk av kromatisme. Motetten In te Domine speravi er en av de siste komposisjonene som ble skrevet spesielt for tenorgambevarianten viola bastarda.Steward Carter, review of "STEVEN SAUNDERS, Cross, Sword, and Lyre: Sacred Music at the Imperial Court of Ferdinand II of Habsburg (1619-1637) (Oxford: Clarendon Press, 1995)," Journal of Seventeenth-Century Music, Volume 3, No. 1 (1997) http://sscm-jscm.press.uiuc.edu/jscm/v3/no1/Carter.html , par. 3.2. Samlingen Sacri concerti (1625) er blant de første kirkemusikalske verk med opphav nord for Alpene som i utstrakt grad tar i bruk stile recitativo.
Blant Valentinis viktigste verdslige verk hører Secondo libro di madrigali (1616) og Musiche a doi voci (1621), de første publiserte madrigalsamlingene som kombinerer sang og instrumental. Instrumentstemmene har ulike roller i de forskjellige stykkene, fra en ren ornamental funksjon til full integrasjon i stykkets polyfone tekstur. I Musiche concertate (1619) brukes sistnevnte tilnærming i stor grad. Duettene og dialogene i Musiche a doi voci minner om duettene i Monteverdis Settimo libro de madrigali (1619).
Instrumentalverk som sonatas og canzonas viser harmonske eksperimenter i tråd med Valentinis motetter. Kammermusikksamlingen Musica di camera (1621) inneholder stykker bygd over ostinate skjemaer, som passamezzo, romanesca og ruggiero. De fem- og seksstemmers canzonas for klaviaturinstrumenter består av uvanlig mange stemmer for sin tid. Selv om harmonikken nok er dristigere i Valentinis canzonas enn i Frobergers firestemmige canzonas og capriccios, er kontrapunktikken mindre kompleks.
Verkliste Publiserte verk Canzoni, libro primo, Venezia 1609 Motetti (1611, tapt) Secondo libro de madrigali, Venezia 1616 Missae concertatae, Venezia 1617 Salmi..., Venezia 1618 Musiche concertate, Venezia 1619 Musica da camera, Venezia 1621 Missae quatuor, Venezia 1621 Messa, Magnificat et Jubilate Deo, Wien 1621 Musiche, Venezia 1622 Il quinto libro de madrigali, Venezia 1625 Sacri concerti, Venezia 1625
Manuskript 3 messer 3 litanier 2 sonater
En mengde andre kirkemusikalske verk, det meste er tapt.
Litteratur Helmut Federhofer: Giovanni Valentini. I Stanley Sadie (red.): The New Grove Dictionary of Music and Musicians, Macmillan, London 1980, bind 19, s. 495-496. ISBN 1-56159-174-2 Steven Saunders: Cross, Sword, and Lyre: Sacred Music at the Imperial Court of Ferdinand II of Habsburg (1619–1637). Clarendon Press, Oxford 1995. ISBN 0-19-816312-6 Silke Leopold, Gunther Morche, Joachim Steinheuer: Giovanni Valentini – Kapellmeister am Kaiserhof, 440 sider - Bärenreiter Verlag (desember, 2001). ISBN 3-7618-1569-7
Referanser
Eksterne lenker Giovanni Valentini: Kapellmeister am Wiener Kaiserhof, essay av Silke Leopold
Kategori:Barokkomponister Kategori:Italienske komponister Kategori:Italienske organister Kategori:Personer fra Venezia