thumb|En jacket plattform på Cd. Del Carmen i Mexicogulfen i 2004.Jacketer er fagverksplattformer bygget i stål. Det er den mest brukt plattformtypen i verden. Plattformen er sammensatt av et dekk som er understøttet av jacketen. Jacketen er igjen festet til havbunnen med pæler eller sugeanker. De anvendes i petroleumsvirksomheten og for vindmøller. De er permanent festet til havbunnen og er beregnet for lang tids bruk.
Plattformene har typisk mellom tre og åtte legger. Jacketen holder oppe dekket og gir støtte for stigerør, borerør, kabler og annet utstyr. Den overfører laster på dekket og understellet til pælene.
Oppbygging av plattformen Jacketer er øverst tilpasset dekksformen. Jacketen blir så større nedover for å få momentet fordelt over et større areal. I noen tilfeller er leggene på den ene siden vertikal, for å kunne ta inn en oppjekkbare plattformer som skal forbore over dekket.
Noen jacketer har legger som er vertikale øverst, med en knekk nær vannlinjen. Det kan gjøres blant annet for å få en enkel måte å feste stigerørene på. Stigerørene får mest bølgelaster i skvettsonen.
Fagverkskonstruksjonene Fagverket er bæresystemet som består av et romlig rammeverk med staver som tar strekk eller trykk. Fagverket er av stål og består av følgende deler som er sveist sammen: Legger (engelsk leg), som er vertikale sirkulære rør og som i hovedsak tar trykklaster. Staver (engelsk brace og chord) er sirkulære rør som veksler på å ta strekk og trykk. Hovedformålet er å reduserer knekklengdene på leggene og å overføre horisontallastene ned til fundamentet. Stavene er gode til å ta strekk- og trykklaster, men er ikke så gode til å ta bøyelaster. En unngår ofte å ha horisontale stag i skvalpesonen, for å unngå variable oppdriftslaster og slamminglaster på stagene. Knutepunkter (engelsk nodes) – der staver og legger knyttes sammen. De brukes også til å knytte sammen to eller flere staver.
Legger og staver Ved å bygge stavene i triangler kan en overføre alle laster enten i trykk eller strekk. Det gir en sterk konstruksjon med liten vekt. Når jacketen utsettes for en last betydelig lavere enn designlasten vil den oppføre seg lineært, der en kan bruke en analogi til en elastisk fjær. Det er da enkelt å beregne lastene i hver enkelt stav. Basert på kapasiteten til hver enkelt stav kan en finne ut når og hvilken stav som vil svikte først. Dersom fagverket er det en kaller statisk bestemt kan en ikke laste på mer enn til den første staven svikter. Dersom konstruksjonen er redundant, er det alternative fordelinger av lastene i stavene. Avhengig av deformasjonsegenskapene til stavene som svikter, kan det være betydelig styrke igjen selv om en stav svikter. Den vil da svikte i det en kaller en bruddmekanisme som omfatter flere staver. Kraftstrømmen i en jacket er fra toppen der en har vekter fra dekket og de største bølgelastene, og nedover. Svikten er styrt av lastene over bruddstedet. En jacket vil ha en rekke bruddmekanismer. Dersom en har optimalisert, kan teoretisk alle bruddmekanismene oppstå samtidig.Jesper Tychsen og Martin Dixen: Wave kinematics and hydrodynamic loads on intermediate water depth structures inferred from systematic model testing and field observations - Tyra field extreme wave study 2013-15, OSCR2016, Stavanger, 2016.
Staver som er satt sammen symmetriske om midtlinjen i et fagverk, er gunstigst for knekking da det ikke gir særlig sekundæreffekter. Det er en fordel at kryssende diagonaler festes innbyrdes i krysspunktet.Arne Selberg: Stålkonstruksjoner, Tapir forlag, Trondheim, 1972, side 419f.
Knutepunkt Det brukes vanligvis sveiste knutepunkt, men det brukes også støpte knutepunkter dersom en har en komplisert geometri.Broughton, P., Hayes, R., Wood, A., & Komaromy, S. (1997). CAST STEEL NODES FOR THE EKOFISK 2/4J JACKET. Proceedings of the Institution of Civil Engineers-Structures and Buildings, 122(3), 266-280. Det kan også brukes smidde knutepunkt.
De klassifiseres ofte som enten T-, Y-, X- eller K-knutepunkt. De har sine fordeler og ulemper: Generelt blir spenningskonsentrasjonene størst i X-knutepunkter, så i Y-knutepunkter og lavest i K-knutepunkter.Lotsberg Inge: Fatigue Design of Marine Structures, Cambridge University Press; 1st edition, 2016, side 257. K-knutepunkt med høy betavinkel og X-knutepunkt er mest sårbare for gjennomgående sprekker.John Sharp: Flooded member detetection, presentasjon Petroleumstilsynet, 2006 - https://www.ptil.no/contentassets/24974571fd8442bea4c21d3679d93a8e/pos-dk07-136-r01---report-on-work-on-ageing-structures.pdf
Fundamenteringen thumb|En trebeint (tripod) jacket plattform for Topazfeltet. Bildet viser også undersiden med mudmats. Her er to av mudmatene triangulære og en er tilnærmet rektangulær. Foto: Vodka Hanoi, 2010 Som grunnlag for prosjekteringen av pælene må det gjøres geotekniske undersøkelser. En vil bruke et egnet fartøy, og så bore hull og ta opp prøver. Boredybden vil være noe mer enn forventet lengde på pælene. Det gjøres forenklede tester av jordprøvene om bord, mens resten av testene sendes til et laboratorium på land for mer detaljerte undersøkelser. Det tas også penetrasjonstester (engelsk cone penetration tests - CPT) til havs. Formålet med denne testen er å sjekke jordas motstandsevne mot pæling.
Mudmats For bruk under installeringen er det ofte store platefundamenter (engelsk mudmats) under plattformene, som kan bære plattformens vekt før en får gjort pælingen. Selv om de bare har en funksjon under installeringen, blir de ikke fjernet etterpå.
Både jorda og platene må kontrolleres i bruddgrensetilstand at de tåler de laster som kan opptre. Det er i hovedsak vektene fra jacketen, men også bølgelaster og strømlaster. I jorda kan en få brudd med den følge at en får uønskede setninger (nedsynkning) eller skjevsetninger. En må kontrollere at platene ikke knekker eller ryker på overlast.
Pæler Pælene er sylindriske stålrør som er sveist sammen til et langt rør. De slås typisk ned 30 til 50m ned i bakken. Eldre plattformer har typisk flere og kortere pæler, mens nyere har færre og lengre. Det skyldes i hovedsak økt pæledrivingskapasitet i hammerne. Pælene er typisk omkring 2-2,5m i diameter.
Pæler som føres innvendig i leggene kalles leggpæler. Tilleggspæler kan settes gjennom føringer på bunnplatene. Disse kalles skjørtepæler.
Når pælen settes på vertikalt i pæleguiden mot havbunnen vil pælen bli presset et stykke ned i havbunnen av egenvekten. Ved bløte grunnforhold kan den synke ned flere meter. Dersom det er bølger kan pælen begynne å svaie. Det settes derfor begrensninger på bølgehøyden når pælehammeren kan settes på, og pælingen starte.
Erfaringer viser at det ikke er helt uvanlig at pælene ikke når ønsket dybde:Arne Kvitrud: Valhall IP – ramming av pæler, Oljedirektoratet, 2003. Under pælerammingen på Valhall IP kom tre av åtte peler ikke ned til ønsket dybde. Pelene satte seg fast i et sandlag. En fjernet massene inn i to pæler. De viste seg å være svært deformert ved pælespisser. En satte da på ekstra pæler på utsiden av de opprinnelig (”ryggsekkløsning”). På Goodwyn A jacketen i Australia ble 15 av i alt 20 pæler alvorlig skadet Ved installeringen av Heimdal HMP1 i 1984 var det flere pæler som ikke kom til ønsket dybde. På de øvrige brukte en flere hammerslag enn antatt. Fram til 2002 fikk en 21 av 188 tilfeller i Nordsjøen ikke pælene ned til ønsket dybde. Det vil si at i 11% av tilfellene. Med fast sand og spisset ende på pæleveggene, var feilprosenten på 31%.
Når pælingen er gjennomført, blir det injisert betongmørtel (engelsk grout) mellom pælene og pæleguidene. Etter at mørtelen er størknet, kan pælene overføre både horisontale og vertikale laster ned i havbunnen. Det har for bruk på vindmøller vist seg at mørtelen ikke har klart å motstå alle lastene. Etter omfattende testing har en laget nye dimensjoneringsregler for mørtelanalyser.Norsk Standard: NORSOK N-004. Et viktig bidrag til å bedre styrken er å bruke såkalte shearkeys, som gjør at mørtelen får bedre heft. Etteranalyser av mange plattformer som har stått i mange år, viser at mange ikke tilfredsstiller de nye regnereglene. Pælene og mørtelen er i utgangspunktet utilgjengelig for inspeksjon, så en kjenner dårlig til tilstanden. Det har ført til arbeid med metodeutvikling for å kunne overvåke pælene på annen måte.Se for eksempel Arne Kvitrud, Terje Andersen og Audun Kristoffersen: Rapport etter tilsyn Ula - Tilstand på hovedbærekonstruksjoner, Petroleumstilsynet, 2018 - https://www.ptil.no/contentassets/39978e7004344690bcf653e72937e538/2017_654-rapport-tilsyn-med-aker-bp---ula.pdf.
Pælene fungerer som en komposittkonstruksjon, i et samvirke mellom stål og betong.
På 1970-tallet pælte en gjennom leggene slik at de måtte være rette. Nå gjøres det gjennom såkalte «pile sleeves» som står på havbunnen. Det er derfor ikke lengre nødvendig å ha helt rette legger.
Bøttefundament Som alternativ til pæler kan en bruke bøttefundamenter, og er brukt en rekke ganger i Norge.Tjelta, T. I. "Geotechnical experience from the installation of the Europipe jacket with bucket foundations." Offshore Technology Conference. Offshore Technology Conference, 1995.
Dekket Dekket har boligkvarter, lagerområder, bore- eller produksjonsutstyr. Spesielt for en del boreplattformer er den store boremodulen. Noen har også store konstruksjoner og mekanisk utstyr for å kunne skidde boreområde over en fast produksjonsplattform.
En vil videre ha dekkskraner for å løfte utstyr og forbruksvarer til og fra forsyningsbåter.
Det brukes oftest fritt-fall-livbåter.
Nyere plattformer planlegges ofte med fri høyde fra sjø til undersiden av nederste dekk på ca. 25 meter. Flere at de eldre har langt mindre klaring. Innsynking av havbunnen har også medført mindre klaring enn tiltenkt. Det gjelder spesielt på Valhallfeltet og Ekofiskfeltet. I slike tilfeller vil store bølger kunne slå inn på dekket og være til fare for skade for folk og for utstyr. Ved varsel om orkan, velger en da ofte å avmanne plattformene.
Faser Bygging Plattformene bygges på land. Den bygges liggende for å unngå arbeid i høyden i størst mulig grad.
I Norge er Kværner Verdal den dominerende leverandøren. I tillegg er det bygget jacketer ved Kaldnes og Kværner Egersund.
For produksjon av pæler til jacketer er SIF i Nederland den største leverandøren i Europa.
Installering thumb|Jacketen til Ekofisk 2-4R og løftefartøyet Thialf, i Mekjarvik i 2010. Fra byggeverkstedet på land tas den om bord på en lekter ved hjelp av fjernstyrte lastebiler eller den løftes. På lekteren blir den sveist fast til lekteren (engelsk sea fastening). Mindre understell kan stå rett vei på lekteren, men de fleste ligger.
Transporten fra land til feltet er avhengig av fint vær og lave bølger. Det har skjedd at jacketer har fått skade på grunn av bevegelsene i lekteren, og blitt tatt til land igjen.
På feltet blir de fleste jacketene i dag løftet på plass av et større løftefartøy. Dersom jacketen veier mer enn om lag 10.000 tonn vil den bli sjøsatt (”launch”- metoden). Den trilles da av lekteren og i sjøen, der den flyter ved hjelp av påmonterte flytetanker. Plattformen posisjoneres så til rett sted. Den senkes eller løftes så til sin nøyaktige posisjon.
Løftingen foregår oftest av løftefartøyene Thialf eller Saipem 7000.
Under installeringen av Frigg DP1 sviktet en oppdrifttank og plattformen havnet utilsiktet på feil plass.
Når plattformen er satt ned på havbunnen, vil den stå på en bunnplate (engelsk mud mat). En vil så normalt starte pælingen. En plattform vil normalt ha en til fire stålpæler i hvert hjørne. Pælingen gjøres med en stor hammer. Når pælingen er avsluttet blir det fylt inn betong (engelsk grouting) mellom pælen og føringsrørene (engelsk pile sleeve). Noen få plattformer har sugeanker med skjørt, som erstatter pæler. Disse presses ned i bakken med sug.