miniatyr|Angela Merkel ved offentliggjøringen av de første prognosene valgdagen.

Forbundsdagsvalget i Tyskland 2013 var valget til den 18. tyske Forbundsdagen og fant sted 22. september 2013.Internettsiden til Bundeswahlleiter - Den føderale valgdirektør besøkt 27. juli 2013Internettsiden til Bundeswahlleiter - Den føderale valgdirektør Besøkt 31. august 2012

Valget ga størst fremgang for CDU/CSU, men også SPD fikk økt oppslutning. Samtlige av de øvrige partiene som var representert i Forbundsdagen, opplevde tilbakegang. Størst konsekvenser fikk dette for FDP som ikke nådde over sperregrensen på 5% og derfor mistet sine plasser i Forbundsdagen. Partiet hadde til da vært representert i Forbundsdagen helt siden denne ble etablert i 1949.

Angela Merkel gikk inn i valgkampen som leder av sin andre regjering, basert på en koalisjon i Forbundsdagen av CDU/CSU og FDP. Merkel fortsatte som kansler også etter valget, men måtte basere seg på en annen koalisjon, ettersom FDP gikk ut av Forbundsdagen. Regjeringen Merkel III ble deretter grunnlagt på en såkalt storkoalisjon, bestående av partiene CDU/CSU og SPD.

Valgordning Forbundsdagen skulle bestå av minst 598 medlemmer, men kunne bli større som følge av valgsystemet som åpnet for overskuddsmandater og utjevningsmandater.Spiegel Online 24.10.12: Gesetzentwurf: Fraktionen einigen sich auf neues Wahlrecht besøkt 20. januar 2012 Etter valget i 2013 fikk Forbundsdagen 631 medlemmer.

Utgangsposisjon og partier Utgangsposisjon Forbundsdagen fikk etter valget i 2009 622 medlemmer, hvorav 24 overskuddsmandater. Landets regjering, under ledelse av Angela Merkel (Merkel II), har vært støttet av en koalisjon bestående av CDU, CSU og FDP. SPD, Die Linke og Bündnis 90/Die Grünen har vært i opposisjon.

I løpet av valgperioden lyktes det for Piratenpartei (Piratpartiet), som ved forbundsdagsvalget i 2009 lå 2 % under sperregrensen, å komme inn i fire delstatsparlamenter.

Partier Tyskland hadde 299 valgkretser i sine 16 delstater.Bundeswahlleiter lest 31. august 2013 Ved valget deltok 34 partier, hvorav 30 har delstatslister, tilsammen 233 lister.Pressemelding fra Bundeswahlleiter 6. august 2013 lest 31. august 2013 Samlet deltok 4 451 personer som kandidater til Forbundsdagen.

Ved valget fantes det 61,8 millioner stemmeberettigete. Kravet til landsdekkende oppslutning (sperregrensen) for å bli representert i Forbundsdagen, var fem prosent, eventuelt seier i tre valgkretser.

Alle partier som i inneværende valgperiode var representert med minst fem medlemmer av Forbundsdagen eller et delstatsparlament fikk automatisk delta i valget.

Følgende partier ble i perioden 2009-2013 representert i Forbundsdagen, samtlige med mer enn fem medlemmer: CDU/CSU Christlich Demokratische Union Deutschlands (CDU) (fra hele landet utenom Bayern) Christlich-Soziale Union in Bayern (CSU) (kun fra Bayern) Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) Freie Demokratische Partei (FDP) Die Linke (LINKE) Bündnis 90/Die Grünen (GRÜNE)

Følgende partier var forut for valget representert i minst en landdag:

Piratenpartei Deutschland (PIRATEN) Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NPD) Freie Wähler (FW)

Av de øvrige partier som søkte og fikk delta ved valget, var ytterligere to partier representert i valget med lister i samtlige delstater:

AfD – Alternative für Deutschland (158 kretser) MLPD – Marxistisch-Leninistische Partei Deutschlands (41 kretser)

Kandidater Begrepet kanslerkandidater eller toppkandidat (tysk: Spitzenkandidat) brukes i presse og ellers om de nasjonale partienes ledende representant ved valget. Språkbruken er ikke konsekvent og begrepene har ingen juridisk betydning ved de føderale valg, ettersom kansleren blir valgt av medlemmene av Forbundsdagen og ikke ved direkte valg. Begrepene har imidlertid politisk betydning. De store partiene CDU/CSU og SPD nominerer vanligvis kanslerkandidater, mens de øvrige partiene nominerer toppkandidater. CDU/CSU Angela Merkel kunngjorde i juli 2011 at hun ville stille til valg i 2013. Merkel ble første gang valgt til kansler i 2005 og andre gang i 2009. SPD SPDs styre nominerte Peer Steinbrück som kanslerkandidat.faz.net Besøkt 1. oktober 2012 Valget av kanslerkandidaten fant sted 9. desember 2012 på SPDs landsmøte i Hannover og Steinbrück ble valgt med 93 % av stemmene.Steinbrück mit 93 Prozent zum Kanzlerkandidaten gewählt Der Spiegel, nettutgaven, besøkt 9. desember 2012 SPDs kompetanseteam Opposisjonspartiene i Forbundsdagen har fra gang til gang dessuten presentert et eget kompetanse- eller ressursteam i forbindelse med valgkampen. Kompetanseteamet er i pressen også kalt skyggeregjering, da medlemmene av teamet er aktuelle for å overta en ministerstilling dersom partiet vinner valget.

Peer Steinbrück oppnevnte før valget i 2013 tolv personer til sitt «kompetanseteam». Medlemmene av kompetanseteamet var sannsynlige kandidater til en regjering utgått av SPD. Navn Yrke Saksområde Thomas Oppermann• Administrativ leder av SPDs fraksjon i Forbundsdagen• Leder av Forbundsdagens kontrollkomiteeInnenrikspolitikkKlaus WiesehügelNasjonal leder av industrifagforeningen IG Bauen-Agrar-UmweltArbeid og sosialsakerGesche JoostProfessor i designforskning ved Universität der Künste BerlinInternett og samfunnet. Brigitte ZypriesJuridisk leder av SPDs fraksjon i Forbundsdagen ForbrukerpolitikkManuela Schwesig• Minister for arbeid, likestilling og sosialsaker i Mecklenburg-Vorpommern• Stedfortredende leder av SPD i Tyskland• Kvinne- og familiepolitikk • Utvikling av Tysklands østlige deler• Demografi• InkluderingFlorian PronoldNestleder i SPDs fraksjon i ForbundsdagenInfrastruktur og boligMatthias MachnigNærings-, arbeids- og teknologiminister i ThüringenMiljø- og energipolitikkKarl LauterbachMedlem av ForbundsdagenHelse og omsorgYasemin KarakaşoğluProfessor ved Universität BremenUtdannelse og forskningCornelia Füllkrug-WeitzelLeder av diakonitjenesten i Den tyske evangeliske kirkeUtviklingspolitikk og humanitær bistandChristiane KrajewskiPartner i investeringsbanken Leonardo & Co i Frankfurt am MainNæringspolitikkOliver ScheyttDirektør, personal- og strategirådgivningsfirma i EssenKunst og kultur

Bündnis 90/Die Grünen Bündnis 90/Die Grünen gjennomførte høsten 2012 en uravstemning om hvem som skulle være deres toppkandidater (tysk: Spitzenkandidaten). Det skulle velges to personer. Jürgen Trittin fikk 72 % av stemmene og Katrin Göring-Eckardt 47 %.Göring-Eckardt und Trittin bilden Spitzenduo Frankfurter Allgemeine Zeitung, nettutgave, besøkt 10.11.12 Die Linke Partiet die Linke opplyste 21. januar 2013 at partiet skulle være representert av et lag bestående av åtte toppkandidater: Nicole Gohlke, Jan van Aken, Caren Lay, Klaus Ernst, Gregor Gysi, Dietmar Bartsch, Sahra Wagenknecht og Diana Golze.Die linkes internettside besøkt 22. februar 2013 FDP Rainer Brüderle ble under partiets landsmøte 9. og 10. mars 2013 valgt som FDPs toppkandidat.Partiets internettside besøkt 15. mars 2013 Alternativ for Tyskland Det i 2013 nystiftede partiet Alternativ for Tyskland gikk til valg på oppløsning av valutaunionen knyttet til euro og gjeninnføring av nasjonale valutaer.

Hovedsaker i valgkampen

Valgkampen var preget av den såkalte eurokrisen som oppsto i 2010, og som fremdeles vedvarte. Krisen omfattet tilbakegang for europeisk sysselsetting, økonomisk stagnasjon og vaklende banker i Europa. Sentralt i dette sto Hellas' gjeldskrise. På tross av navnet berørte den ikke vekslingskursen for euro.

CDU/CSU gikk under valgkampen inn for bindende nedre grenser for lønninger i områder som ikke var tariffregulert, en fleksibel kvotering av kvinner i selskapers styre og en forbedret mulighet for å kombinere familie og yrkesliv. Partiene avviste å finansiere vekst med økt lånopptak og gikk inn for en økt regulering av finansmarkedene.

SPD konsentrerte sin valgkamp om sosial rettferd. Partiet foreslo en minstelønn på 8,5 euro per time, ufravikelige kvinnekvoter i styrene, bedre utdannelse og barnehagedekning. SPD ville regulere leieprisene på bolig og regulere bankene og styrke kommuneøkonomien. Det gikk inn for høyere skatt på høytlønnede og innføring av formuesskatt. Partiet ville bekjempe fattigdom blant eldre gjennom en minstepensjon på 850 euro.

FDP ville stanse statens opptak av lån og gikk imot høyere skatter. I eurokrisen gikk de liberale inn for solidaritet, men ønsket ikke å overta andre staters gjeld.

Die Linke ville innføre en minstepensjon på 1 050 euro, bedre sosialsatser og en minstelønn på 10 euro per time. Partiet ville øke skattene, særlig toppskatten som skulle stige fra 42 til 53 prosent.

Bündnis 90/Die Grünen gikk inn for endring av miljøpolitikken, særlig energiforbruket.

Valgresultat Hele landet + Resultat ved forbundsdagsvalget 2013 Parti Førstestemmen (personvalg) Andrestemmen (parti) Mandater Stemmer % +/− Direkte-mandater Stemmer % +/− Totalt +/− CDU 37,2 +5,2 191 34,1 +6,9 255 +61 SPD 29,4 +1,5 58 25,7 +2,7 193 +46 DIE LINKE 8,2 −2,9 4 8,6 −3,3 64 −12 GRÜNE 7,3 −1,9 1 8,4 −2,3 63 −5 CSU 8,1 +0,7 45 7,4 +0,9 56 +11 FDP 2,4 −7,1 – 4,8 −9,8 – −93 AfD 1,9 +1,9 – 4,7 +4,7 PIRATEN 2,2 +2,1 – 2,2 +0,2 NPD 1,5 −0,3 – 1,3 −0,2 Freie Wähler 1,0 +1,0 – 1,0 +1,0 Tierschutzpartei 0,0 −0,0 – 0,3 −0,2 ÖDP 0,3 +0,0 – 0,3 −0,0 REP 0,1 −0,0 – 0,2 −0,2 PARTIET 0,1 +0,1 – 0,2 +0,2 pro Deutschland 0,0 +0,0 – 0,2 +0,2 BP 0,1 −0,0 – 0,1 +0,0 Volksabstimmung 0,0 −0,0 – 0,1 +0,0 MLPD 0,0 −0,0 – 0,1 −0,0 RENTNER 920 0,0 +0,0 – 0,1 −0,1 PARTEI DER VERNUNFT 0,0 +0,0 – 0,1 +0,1 PBC 0,0 −0,0 – 0,0 −0,1 BIG 0,0 +0,0 – 0,0 +0,0 BüSo 0,0 −0,0 – 0,0 −0,1 Die Frauen 0,0 +0,0 Nichtwähler 0,0 +0,0 Bündnis 21/RRP 0,0 −0,1 – 0,0 −0,2 Die Violetten 0,0 −0,0 – 0,0 −0,1 FAMILIE 0,0 −0,0 – 0,0 −0,3 PSG 0,0 +0,0 DIE RECHTE 0,0 +0,0 DKP 0,0 +0,0 – BGD 0,0 +0,0 – B 624 0,0 +0,0 – NEIN! 290 0,0 +0,0 – ''Enkeltkandidater 0,2 −0,2 – Totalt 100,0 299 100 631 +9

Delstatene Tabellen viserInternettsiden til Tysklands valgleder lest 24. september 2013 avrundete andeler av partilistene fordelt på delstater, med det sterkeste partiet i fet skrift. Ved valget stemmer velgerne både på partier og personer. Det er partivalget som avgjør styrkeforholdet i Forbundsdagen.

Land CDU/CSU SPD LINKE GRÜNE FDP AfD Andre Baden-Württemberg 45,7 20,6 4,8 11,0 6,2 5,2 6,5 Bayern 49,3 20,0 3,8 8,4 5,1 4,2 9,2 Berlin 28,5 24,6 18,5 12,3 3,6 4,9 7,6 Brandenburg 34,8 23,1 22,4 4,7 2,5 6,0 6,5 Bremen 29,3 35,7 10,1 12,1 3,4 3,7 5,7 Hamburg 32,2 32,4 8,8 12,6 4,8 4,1 5,1 Hessen 39,2 28,8 6,0 9,9 5,6 5,6 4,9 Mecklenburg-Vorpommern 42,5 17,8 21,5 4,3 2,2 5,6 6,1 Niedersachsen 41,1 33,1 5,0 8,8 4,2 3,7 4,1 Nordrhein-Westfalen 39,8 31,9 6,1 8,0 5,2 3,9 5,1 Rheinland-Pfalz 43,3 27,5 5,4 7,6 5,5 4,8 5,9 Saarland 37,8 31,0 10,0 5,7 3,8 5,2 6,5 Sachsen 42,6 14,6 20,0 4,9 3,1 6,8 8,0 Sachsen-Anhalt 41,2 18,2 23,9 4,0 2,6 4,2 5,9 Schleswig-Holstein 39,2 31,6 5,2 9,4 5,6 4,6 4,4 Thüringen 38,8 16,1 23,4 4,9 2,6 6,2 8,0

Se også

Tysklands politiske system Tysklands valg

Referanser

Kategori:Valg i 2013 Kategori:Føderale valg i Tyskland Kategori:2013 i Tyskland