Ljusterö er den største øya i Stockholms skjærgård som ikke har broforbindelse med fastlandet. Øya ligger i Österåker kommune i Uppland Harlén, Hans; Harlén Eivy (2003). Sverige från A till Ö: geografisk-historisk uppslagsbok. Stockholm: Kommentus. Libris 9337075. ISBN 91-7345-139-8, og er den 19. største øya i Sverige.
Øya har fergesamband til Östanå og båtforbindelse til Stockholm sentrum. Øya har i underkant av fastboende , men i sommerhalvåret bor det mellom og på øya.
Navnet Første gang Ljusterö nevnes er trolig år 1301, med stedsnavnet Liuter i kung Valdemars segelled, en seilingsbeskrivelse for Sveriges østkyst i Valdemar Sejrs jordebok. E. Alfred Jansson: Ljusterö under gångna tider, 1960.
Navnet har blitt forklart med at Ljusterös to sørligste spisse odder likner formen på spissene på et lyster Nationalencyklopedin. uten å ha noen kilde for dette. Forklaringen er usikker. På 1300-tallet fantes ikke den type nøyaktige kart som er nødvendige for å se likheten med dette fiskeredskapet.
Historie Øyas eldste historie og kultur bærer preg av jordbruk, jakt og fiske som næringsveier. Fisket var lenge den viktigste næringsveien, men da skogen senere ble ryddet til dyrkbar mark ble jordbruket viktigste næringsvei.
Øya var fram til 1800-tallet delt i to: Norra og Södra Ljusterö, men landhevningen skapte etter hvert en sammenhengende øy. mini|left|Kart over Ljusterö I et skrift fra 1322 omtales øya som Sudhralyustra, i betydningen søndre ljuster. En teori er at navnet kommer fra at øyas to sørlige, spisse odder minner om en lystregaffel.
I 1301 stadfestet kong Birger Magnusson en eiendomsoverdragelse mellom Abjörn Sixtensson og Karl Gregersson (Läma) hvor Södra Ljusterö var en del av denne. Øyen ble igjen nevnt i en ny eiendomshandel i 1322.SDHK-nr: 1932 Svenskt Diplomatarium
Norra Ljusterö ble gitt som len til Per Brahe den eldre på Rydboholms slott, og i 1641 til riksmarskalk Lennart Torstenson. Hans enke bodde senere i perioder på øya.
I 1535 blir det omtalt at det er 28 såkalte skattebønder (frie bønder) på Ljusterö, (18 på Norra Ljusterö og 10 på Södra Ljusterö). I løpet av de neste 40 årene kom det bare ytterligere to til, mens i perioden 1632 og 1719 økte antall gårder til rundt 100.
I 1719 hadde hele Stockholms skjærgård en samlet befolkning på rundt personer, hvorav rundt 700 av disse bodde på Ljusterö. Rundt 400 av dem kan identifiseres ved navn, i første rekke i manntallslister. Den dyrkbare marken hadde da økt til rundt 250 hektar, og de største gårdene var ved Bolby, Gärdsvik og ved Mellansjö.
mini|300px|Siarösundet mellom Siarö og Ljusterö, sett mot øst med Siarö til venstre. Den smaleste delen av sundet til høyre i bilde
Referanser
Kategori:Øyer i Stockholms skjærgård Kategori:Øyer i Stockholms län