O Jin-u (chosŏn'gŭl: , hanja: , romanisering: O Chin-u, revidert romanisering: O Jin-u, født 8. mars 1917 i Nord-Hamgyong, død 25. februar 1995 i Pyongyang) var en nordkoreansk militær og politisk leder.
Lite er kjent om O Jin-u, bortsett fra at han var geriljasoldat under Kim Il-sung, og at han steg i gradene i Den koreanske folkearmé etter proklamasjonen av Den demokratiske folkerepublikken Korea (Nord-Korea) i 1948. O Jin-u ble dekorert for sin innsats under den påfølgende Koreakrigen, og forble en trofast rådgiver for Kim Il-sung frem til dennes død i 1994. O Jin-u ble utnevnt til generalstabssjef i luftvåpenet i 1958, general i 1963, visemarskalk i 1982 og marskalk i 1990. Han var direktør for Den koreanske folkearmés politiske avdeling 1967–1968 og 1979–1995 samt generalstabssjef 1968–1979.
Han ble medlem av Koreas arbeiderpartis sentralkomité i 1954, politbyrået i 1966, sekretariatet i 1968 og politbyråets stående komité i 1977. Han var Nord-Koreas forsvarsminister 1976–1995. Etter at Kim Jong-il ble formann i Den nasjonale forsvarskommisjon i 1993, erstattet O Jin-u ham som 1. viseformann. O Jin-u bidro trolig til å konsolidere Kim Jong-ils makt i militæret.
Han fikk behandling for lungekreft i Paris i 1995, men døde samme år, 77 år gammel. Også hans sønner O Il-hun, O Il-jong og O Il-su har vært høytstående tjenestemenn i det nordkoreanske regimet, men falt i unåde under Kim Jong-uns ledelse.
Referanser
Kategori:Nordkoreanske politikere Kategori:Nordkoreanske offiserer Kategori:marskalker