Malmö Fotbollförening, også kjent som Malmö FF, er en svensk fotballklubb fra Malmö i Sverige. Klubben, som debuterte i Allsvenskan sesongen 1931/32, er medlem av Skånes fotballforbund, og spiller hjemmekampene på Swedbank Stadion.«Kontaktuppgifter och tävlingar 2013 - Malmö FF» , fra Skånes fotballforbunds hjemmeside. Besøkt 31. desember 2013 Siden klubben ble stiftet 24. februar 1910, har den vunnet den svenske serien 27 ganger, den svenske cupen 16 ganger, noe som gjør klubben til den mest suksessfulle klubben i Sverige, vurdert ut fra antall titler i disse mesterskapene. Malmö FF vant også Allsvenskan tre ganger i perioden da mesterskapstittelen tilfalt laget som vant sluttspillet. Klubben spilte finalen i Serievinnercupen i 1979, hvor de tapte 0–1 mot den engelske klubben Nottingham Forest. Klubben ble tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje for å nå denne finalen, og de er fortsatt eneste svenske klubben som har spilt en finale i turneringen.
Høyeste besluttende organ i klubben er generalforsamlingen. Møtet godkjenner regnskap og revisjon, samt velger styre og leder. Klubbens daglige virksomhet håndteres av fungerende direktør i samråd med lederen. Malmö FF er, med sin egenkapital på 92,2 millioner SEK, Sveriges mest velstående fotballklubb.«Årsredovisning för 2012» , av Malmö FFs styre, fra Malmö FFs hjemmeside, 22. februar 2013. Besøkt 11. januar 2014
Klubben spiller i Allsvenskan, og ble mester senest i 2024. De vant Allsvenskan første gangen i 1944, og hadde sin absolutte storhetstid på 1970-tallet, med fem svenske mesterskap og fire svenske cup-titler. Klubbens fremste rivaler er Helsingborgs IF, IFK Göteborg og IFK Malmö.Törner (2005), ss. 52–54. Malmö FFs offisielle fanklubb heter MFF Support. Blant vesentlig medieomtale av klubben, kan nevnes fotballdokumentarene Blådårar 1 og Blådårar 2, samt en omfattende artikkelserie i forbindelse med klubbens 100-årsjubileum i Sydsvenska Dagbladet.
Allsvenskan 2025
Historie Tidlige år miniatyr|venstre|Malmö IP, klubbens hjemmearena mellom 1910 og 1957. Klubben oppsto som et kommunalt initiativ i 1905 for å oppmuntre ungdommer i Malmö til å spille organisert fotball. Et av ungdomslagene, Bollklubben Idrott, også kjent som BK Idrott, var en forgjenger for Malmö FF. BK Idrott gikk sammen med IFK Malmö i deres nylig stiftede fotballavdeling i 1909, men forlot samarbeidet kort tid etter på grunn av problemer klubbene imellom. Den 24. februar 1910 ble Malmö FF stiftet av de 19 medlemmene i BK Idrott. Klubbens første leder var Werner Mårtensson.Smitt, 2009, ss. 14–16.
Klubben tilbragte sine første ti år i lokale og regionale divisjoner, da det ikke var noen offisielle nasjonale ligaer i Sverige på den tiden. De konkurrerte også i regionale turneringer i Skåne, og spilte kamper mot danske klubber. I 1916 nådde Malmö FF finalen i distriktsmesterskapet for første gang, hvor de tapte 3-4 mot rivalen Helsingborgs IF.Smitt, 2009, s. 17. Klubben slo den lokale rivalen IFK Malmö tre ganger i løpet av sesongen, noe som gav dem den uoffisielle, men høyt ettertraktede tittelen Malmös beste fotballklubb.Smitt, 2009, ss. 16–17. I 1917 deltok Malmö FF i Svenska Mästerskapet for første gang, en turnering i cup-form, hvor vinneren ble utnevnt til svensk mester. Malmö FF tapte imidlertid andre kvalifiseringsrunde 1-4 mot IFK Malmö. Klubben fortsatte å spille i cupen fram til 1922, og nådde kvartfinalen i 1920, da de ble slått ut av Landskrona BoIS. Cupen opphørte etterhvert, og tittelen svensk mester ble senere tildelt vinnerne av Allsvenskan, som først ble spilt fra sesongen 1924/25.
I 1920 inviterte Sveriges fotballforbund svenske fotballklubber til å konkurrere i nasjonale serier. Malmö FF ble da tildelt en plass i Division 2 Sydsvenska Serien. De vant serien, og rykket opp til Svenska Serien Västra, som var den høyeste divisjonen i Sverige på den tiden. De rykket imidlertid ned etter første sesongen, og spilte så i Sydsvenska Serien i nesten et tiår, før de atter en gang rykket opp i Allsvenskan i 1931.Smitt, 2009, ss. 20–21.
Første året i Allsvenskan og tidlige meritter miniatyr|Malmö FFs lag 1943/1944 Klubben nådde plasseringer midt på ligatabellen i to sesonger før de i 1934 ble flyttet ned som en straff for å ha brutt regelverket for amatørfotball. Klubben hadde betalt sine spillere en mindre sum penger for hver kamp de spilte. Selv om dette var mot regelverket, var det vanlig på den tiden. Malmö FF var imidlertid den eneste av klubbene som regnskapsførte dette. I tillegg til degraderingen til seriens andre nivå, ble hele klubbstyret og tjueseks spillere utestengt. Den versjonen av hendelsen som ble formidlet av Malmö FF og den lokale pressen, var at det var den lokale rivalen IFK Malmö som hadde anmeldt regelbruddet til Sveriges fotballforbund. Dette antas å ha bidratt til den langvarige rivaliseringen klubbene imellom.Smitt, 2009, ss. 25–26.
Klubben var tilbake i Allsvenskan i 1937, etter to sesonger i svensk 2. divisjon. Samme år ble Eric Persson valgt til leder av klubben, etter å ha vært sekretær siden 1929, en posisjon han beholdte fram til 1974. Persson anses av klubbens ledere og fans for å ha vært den viktigste personen i klubbens historie, etter å blant annet ha gjort klubben profesjonell på 1970-tallet. Klubben gikk også under hans ledelse fra å være uten titler i 1937, til å ha vunnet det svenske mesterskapet ti ganger fram til slutten av 1974-sesongen.Smitt, 2009, ss. 165. I 1939 nådde klubben sin til da beste ligaplassering, en tredjeplass i Allsvenskan, ni poeng bak seriemestrene IF Elfsborg. Første gangen Malmö FF ble svensk mester var i 1944, da klubben vant sesongens nest siste kamp mot AIK foran 36 000 tilskuere på Råsunda. I sesongens siste kamp vant klubben 7-0 mot Halmstads BK.Smitt, 2009, ss. 27–35.
I de neste ni sesongene hadde Malmö FF topp tre-plassering i ligaen hver sesong. Klubben vant det svenske mesterskapet i 1949, 1950, 1951 og 1953, og tok andreplassen i 1946, 1948 og 1952. Klubben vant også Svenska Cupen i 1944, 1946, 1947, 1951 og 1953, og tok andreplassen i 1945. Mellom 6. mai og 1. juni 1951 var laget ubeseiret i 49 kamper på rad, og hadde også 23 seire på rad.Smitt, 2009, ss. 40–48.
miniatyr|Ungdomsspillere på 1960-tallet. Klubben endte på en andreplass i Allsvenskan ytterligere to sesonger, i 1956 og 1957. I det etterfølgende året forlot klubben Malmö IP til fordel for Malmö stadion, som hadde blitt oppført i forbindelse med fotball-VM i 1958, og som skulle bli hjemmebane for klubben de neste femti årene. I 1964 rekrutterte Malmö FF den spanske treneren Antonio Durán, noe som var den første i en serie forandringer som førte til klubbens mest suksessrike periode i klubbens historie. Unge talenter, som Lars Granström og Bo Larsson, vokste fram tidlig i 1960-årene, spillere som skulle vise seg å være av stor betydning på 1970-tallet. Klubben endte på en andreplass i 1964, men tok sitt sjette seriemesterskap i 1965, da Bo Larsen scoret 28 mål og ble ligaens toppscorer. Malmö FF vant Alsvenskan igjen i 1967, etter en mindre bra 1966-sesong. Klubbens unge spillere, samt talenter som ble kjøpt fra nærliggende klubber i Skåne i 1967, utgjorde etterhvert et lag som konsekvent endte blant de tre beste i Allsvenskan.Smitt, 2009, ss. 49–58.
Suksessperioden på 1970-tallet, Europacupen 1979, 1980- og 1990-tallet Etter å ha endt på en andreplass i Allsvenskan de to siste årene på 1960-tallet, innledet Malmö FF sitt mest suksessfylte tiår gjennom historien ved å vinne Allsvenskan i 1970. Klubben vant Allsvenskan i 1970, 1971, 1974, 1975 og 1977, samt Svenska Cupen i 1976 og 1978. Seieren i Allsvenskan 1977 kvalifiserte klubben for Serievinnercupen 1978-79, og etter å ha slått AS Monaco, Dynamo Kyiv, Wisła Kraków og Austria Wien, nådde de finalen, som ble spilt på Olympiastadion i München mot Nottingham Forest. Trevor Francis scoret kampens eneste mål, og Nottingham Forest vant kampen 1-0. Til tross for tapet i finalen regnes dette fortsatt som klubbens største bragd.Smitt, 2009, ss. 58–67. Laget fikk Svenska Dagbladets gullmedalje samme år, med begrunnelsen: «For den serie bragder som førte MFF som første svenske lag til finalen i [Serievinnercupen] i fotball.»
miniatyr|Malmö stadion, klubbens hjemmebane fra 1958 til 2008. Mye av framgangen på 1970-tallet var bygget på en ny taktikk og nye treningsmetoder som ble innført i klubben av engelskmannen Bob Houghton, som trente klubben i perioden 1974 til 1980. Hans Cavalli-Björkman etterfulgte Eric Persson som leder av klubben i 1974. Etter at laget ikke presterte etter forventningene under trenerne Keith Blunt og Tord Grip på begynnelsen av 1980-tallet, tok Roy Hodgson over i 1985. Han ledet klubben til to svenske mesterskapsseire, i 1986 og 1988, og klubben vant Allsvenskan fem år på rad i perioden 1985 til 1989. Den gangen ble seriemesteren avgjort gjennom playoff mellom de beste lagene etter at den ordinære sesongen var ferdigspilt. Playoff ble brukt fra 1982 til 1992, og klubben nådde finalen fire ganger fra 1986 til 1989, men vant finalen kun to ganger. I tillegg til Allsvenskan og det svenske mesterskapet, vant klubben Svenska cupen i 1984, 1986 og 1989.Smitt, 2009, ss. 76–80.
Med unntak av en andreplass i Allsvenskan 1996, lyktes ikke laget å utmerke seg på 1990-tallet, og de vant heller ikke verken Allsvenskan eller Svenska cupen det tiåret. 1990-tallet endte med nedrykk fra Allsvenskan i 1999. Hans Cavalli-Björkman ble etterfulgt av Bengt Madsen i 1999, og den tidligere spilleren Hasse Borg ble ansatt som sportsdirektør. Disse endringene i klubbdriften, samt framveksten av det unge talentet Zlatan Ibrahimović, førte klubben tilbake til Allsvenskan i 2001. Ibrahimović ble kjent, og var en viktig spiller i klubbens forsøk på å returnere til høyeste nivå i svensk fotball. Han ble solgt til Ajax i 2001, og har senere spilt for klubbene Juventus, Inter, FC Barcelona og AC Milan.Smitt, 2009, ss. 84–90.
2000-tallet og fram til 2011 thumb|Åpningskampen på Swedbank Stadion. Returen til Allsvenskan var begynnelsen på klubbens vellykkede start på det nye tiåret, og under Tom Prahl endte klubben i topp tre-plassering tre sesonger på rad. I 2004 vant klubben Allsvenskan, og var svenske mestre for femtende gang. I 2005 nådde klubben siste kvalifiseringsomgang til Mesterligaen, men ble slått ut av sveitsiske FC Thun. Vellykket sponsorarbeid og salg av spillere gjorde Malmö FF til Sveriges mest velstående fotballklubb, en posisjon de fortsatt hadde i 2011.Smitt, 2009, ss. 89–90. Klubben flyttet fra Malmö stadion til Swedbank Stadion i 2009, et stadion utelukkende bygd for fotball, og som ligger inntil deres gamle hjemmebane.Smitt, 2009, ss. 94–95.
I 2009 bekjentgjorde Madsen at han ville gå av som klubbens leder, og han ble etterfulgt av Håkan Jeppsson det påfølgende året. I 2010 feiret klubben sitt 100-årsjubileum med flere feiringer i starten av sesongen. På dagen for klubbens 100-årsjubileum erklærte det svenske fotballtidsskriftet Offside, etter å ha gått gjennom mengder med statistikk, at Malmö FF var den største fotballklubben i svensk historie. Sesongen ble en stor suksess for klubben, som vant Allsvenskan for nittende gang og ble svensk seriemester for 16. gang. Til forskjell fra 2004-sesongen, ble sesongen vunnet uten større overganger, og med en spillertropp som for det meste besto av yngre spillere. Klubben har etter dette fortsatt å vise seg å være en av de mest dominerende fotballklubbene i Sverige. Under 2011-sesongen var klubben på andreplass i den allsvenske maratontabellen. Malmö FF er også rekordholdere av antall seire i Allsvenskan og Svenska cupen, og er på andreplass etter IFK Göteborg i antall vunnede svenske seriemesterskap.
I 2011 slo Malmö ut skotske Glasgow Rangers i Mesterligakvalifiseringen, med resultatene 0-1 borte og 1-1 hjemme. De røk imidlertid ut i playoff med resultatet 3-4 mot Dinamo Zagreb med ett sammenlagtresultat på 3-4, etter å ha tapt 1-4 på bortebane, og vunnet 2-0 hjemme.
Farger og klubbemblem