Gunvor Wilberg (1897-1973]] var en norsk frelsesarmesoldat. Hun arbeidet på Filippinene og er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da hun hjalp amerikanske soldater og andre i japansk fangenskap.
Wilberg begynte i 1918 ved Frelsesarmeens krigsskole i Oslo. I 1921 ble hun sendt til Italia, der hun arbeidet til hun i 1929 startet tre års tjeneste i Sør-Amerika. Etter noen år i Norge ble Wiberg i 1938 sendt til Filippinene, der hun arbeidet i Frelsesarmeen resten av sin tjenestetid.Nils-Petter Enstad: «Også hun når det ble krevet», i Charles Norum (red.): Med en stjerne i hjertet. Biografiske blad av Frelsesarmeens historie i Norge, Oslo: Ansgar, 1991, s. 201-202.
Etter at Japan i 1942 erobret Filippinene ble tilfangetatte amerikanske soldater ført fra Corregidor til fangeleire. Wilberg fulgte fangene under marsjen og hjalp dem. Senere bisto hun også personer som var blitt fengslet av japanerne.Enstad, s. 205-208.<ref>«Den norske "engelen fra Corregidor" død», Aftenposten, morgennummeret 29. jan. 1973, s. 13.</ref>
Wiberg arbeidet i Filippinene til hun ble pensjonist i 1958, og ble etter dette boende i landet. I Frelsesarmeen hadde hun graden brigader.
For sin innsats på Filippinene under verdenskrigen ble Wiberg tildelt Haakon VIIs Frihetskors.«Norsk kvinne fulgte MacArthurs menn på dødsmarsjen fra Corregidor», Aftenposten, morgennummeret, 1. april 1946, s. 1. Hun mottok også St. Olavsmedaljen og ble tildelt en filippinsk utmerkelse.Enstad, s. 209.
Referanser
Kilder Enstad, Nils-Petter: Også hun når det ble krevet, i Charles Norum (red.): Med en stjerne i hjertet. Biografiske blad av Frelsesarmeens historie i Norge'', Oslo: Ansgar, 1991, s. 201-209
Kategori:Frelsesarméoffiserer Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig Kategori:Haakon VIIs frihetskors Kategori:St. Olavsmedaljen