thumb|Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. thumb|right|Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία)Diodorus Siculus: Bibliotheca historica, 18.21.9 var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr.. Dette kongedømmet varte fram til dronning Kleopatras død og den romerske erobringen av Egypt i 30 f.Kr.
Det ptolemeiske kongedømme ble grunnlagt i 305 f.Kr. av at Ptolemaios I Soter erklærte seg selv som konge eller farao av Egypt og opprettet en mektig hellenistisk dynasti som hersket over et område som strakte seg fra sørlige Syria til Kyrene i Libya og sør til Nubia. Alexandria ble hovedstaden og samtidig et internasjonalt senter for gresk kultur og handel. For å få anerkjennelse hos den innfødte egyptiske befolkningen, kalte ptolemeerdynastiet seg selv og sine etterkommere for faraoer. De senere ptolemeere tok opp den gamle egyptiske tradisjonen med å gifte seg med sine søsken, lot seg selv portrettere på offentlige monumenter i egyptisk stil, klær og maktsymboler, og deltok i det egyptiske religiøse livet. Ptolemeerne måtte slå ned opprør innlands og var involvert borgerkriger og kriger med fremmede makter som til sist førte til en nedgang for kongedømmet og til at det ble annektert av Romerriket som den romerske provinsen Aegyptus. Hellenistisk kultur og vitenskap fortsatte likevel å blomstre videre i Egypt, særlig i Alexandria, i de romerske og bysantinske periodene og fram til de fikk en brå slutt ved den muslimske erobringen.
Historie thumb|Korintisk kapitél på en søyle fra ptolemeisk tid i Egypt.Perioden med ptolemeisk styre i Egypt er et av de mest dokumenterte tidsepoker i den hellenistiske tiden: en rikdom av papyrus skrevet av grekere og egyptere i denne tiden har blitt avdekket og blitt bevart i Egypt grunnet landets tørre klima.Lewis, Naphtali (1986): Greeks in Ptolemaic Egypt: Case Studies in the Social History of the Hellenistic World. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-814867-4. s. 5.
Bakgrunn I 332 f.Kr. invaderte Aleksander den store, konge av Makedonia (og Hellas), det persiske akamenidedynastiets satraprike Egypt.Department of Ancient Near Eastern Art (Oktober 2004): «The Achaemenid Persian Empire (550–330 B.C.)» i: Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art Source Han besøkte Memfis og reiste til Amuns orakel i Siwa-oasen i 331 f.Kr. Orakelet erklærte ham for å være en sønn av Amun. Han forsonet seg med egypterne ved å vise respekt for deres religion, men han utpekte grekere til bortimot alle høyere posisjoner i landet, og grunnla en ny by ved kysten av Middelhavet for å bli den nye hovedstaden og som han oppkalte etter seg selv, Alexandria. Egypts rikdommer kunne nå bli høstet og utnyttes til Aleksanders erobringer av resten av det persiske rike. Tidlig i 331 f.Kr. var han klar for å reise, og ledet sine styrker ut av Egypt og inn i Fønikia. Aleksander lot Kleomenes fra Naukratis være den herskende stedfortreder for seg selv med å administrere landet i hans fravær, men han kom aldri tilbake til Egypt.
Etablering thumb|Museion ble antagelig grunnlagt av Ptolemaios II Filadelfus, her avbildet på en gullmynt, sammen med sin søster og hustru Arsinoe. Etter at Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr.,Hemingway, Colette, & Hemingway, Seán (Oktober 2004): «The Rise of Macedonia and the Conquests of Alexander the Great» i: Heilbrunn Timeline of Art History. New York: The Metropolitan Museum of Art oppsto det en etterfølgerkrise blant hans hærførere. Innledningsvis var det Perdikkas som styrte riket som regent for Aleksanders halvbror Arrhidaios, som ble Filip III av Makedonia, og deretter som regent for både Filip III og Aleksanders lille sønn Aleksander IV av Makedonia, men som ikke hadde vært født da hans far døde. Perdikkas utpekte Ptolemaios, en av Aleksanders nærmeste følgesvenner, til å bli satrap av Egypt. Ptolemaios styrte Egypt fra 323 f.Kr., i navnet til samkongene Filip III og Aleksander IV. Imidlertid forvitret Aleksander den stores veldige rike; Ptolemaios etablerte seg snart som hersker av Egypt i egen rett. Han forsvarte med hell Egypt mot en invasjon fra Perdikkas i 321 f.Kr., og konsoliderte sin posisjon i Egypt og de omliggende områdene i tiden med etterfølgernes krig (322–301 f.Kr.). I 305 f.Kr. tok Ptolemaios tittelen som konge. Som Ptolemaios I Soter, «Frelseren», grunnla han ptolemeerdynastiet som kom til herske over Egypt i bortimot 300 år.
Alle de mannlige herskerne av dynastiet kom til å ta navnet «Ptolemaios», mens prinsessene og dronningene foretrakk navnene Kleopatra, Arsinoe og Berenike. Ettersom ptolemeerkongene tilpasset seg den gamle egyptiske skikken med å gifte seg med sine søstre, styrte mange av kongene i fellesskap med sine hustruer, ettersom de også tilhørte den kongelige familie. Den tradisjonen gjorde ptolemeisk politikk forvirrende incestuøs og senere ptolemeere ble i økende grad svake og ynkelige. De eneste ptolemeiske dronninger som offisielt styrte på egen hånd var Berenike III og Berenike IV. Kleopatra V hadde et samstyre, men det var med en annen kvinne, Berenike IV. Kleopatra VII styrte offisielt sammen med Ptolemaios XIII Theos Filopator, Ptolemaios XIV og Ptolemaios XV (Cæsarion), men i virkeligheten styrte hun Egypt på egen hånd.
De tidligste ptolemeere forstyrret ikke religionen eller skikkene til egypterne, og de bygde storstilte nye templer for egyptiske guder og tilpasset seg snart den ytre framtoningen av de gamle, tradisjonelle faraoene. I løpet av styrene til Ptolemaios II og Ptolemaios III ble tusenvis av greske veteraner belønnet med jordbruksland, og grekere ble plassert i kolonier og i garnisoner eller bosatt i landsbyer over hele Egypt. Øvre Egypt, lengst unna maktens sentrum, ble minst påvirket, selv om Ptolemaios I etablerte den greske kolonien Ptolemais Hermiou som var ment å være regionens hovedstad.Chauveau, Michel (2000): Egypt in the Age of Cleopatra: History and Society Under the Ptolemies, Cornell University Press, Ithaca, New York, ISBN 0-8014-3597-8, s. 68 I løpet av et århundre hadde gresk innflytelse spredd seg over hele landet og inngifte mellom grekere og egyptere hadde frambrakt en stor gresk-egyptisk utdannet samfunnsklasse. Grekerne forble likevel en privilegert minoritet i det ptolemeiske Egypt. De levde under gresk lov, fikk gresk utdannelse, og var borgere av greske byer i Egypt.
Ptolemeiske kultur thumb|right|Oldtidens hellenistiske bibliotek i Alexandria. Ptolemaios I, kanskje på råd fra Demetrios fra Faleron, grunnla Museion, museet, og biblioteket i Alexandria.Peters, F.E. (1996): The Harvest of Hellenism: A History of the Near East from Alexander the Great to the Triumph of Christianity, Barnes & Noble Books, s. 193 Museet ble et forskningssenter som ble støttet og finansiert av kongen. Det var lokalisert i den kongelige sektoren av byen. Forskerne og de lærde ble bosatt i den samme sektoren og finansiert av de ptolemeiske herskerne. De hadde tilgang til biblioteket, og sjefsbibliotekaren tjente også som kronprinsens lærer.Peters, F.E. (1996): The Harvest of Hellenism, s. 194 I løpet av de første hundre og femti årene av senterets eksistens tiltrakk det seg de fremste greske lærde. Senteret og biblioteket ble et hovedsenter for akademisk, litterær og vitenskapelige forskning i den greske verden.Peters, F.E. (1996): The Harvest of Hellenism, s. 195f
Kunst Se hovedartikkel, Hellenistisk kunst Hellenistisk kunst er mangfoldig i ulike emner og stilistisk utvikling. Den ble skapt i en tid preget av en sterk følelse av historie. For første gang var det museer og store biblioteker, slik som de i Alexandria og Pergamon. Hellenistiske kunstnere kopierte og tilpasset seg tidligere stiler, og gjorde selv framragende nyvinninger. Representasjoner av greske guder tok nye former. Den populære framstillingen av den nakne Afrodite reflekterte eksempelvis den økende sekulariseringen av den tradisjonelle religionen. Også framtredende i hellenistisk kunst er representasjonene av Dionysos, gud for vin og den legendariske erobreren av Østen, foruten også de av Hermes, gud for handel. I påfallende varsomme avbildninger ble Eros, den greske personifiseringen av kjærligheten, portrettert som et ungt barn.
Gresk kultur hadde hatt en lang om enn underordnet tilstedeværelse i Egypt lenge før Aleksander den store grunnla byen Alexandria. Det begynte med greske kolonister, oppmuntret av flere faraoer, til å sette opp en handelspost ved Naukratis på Nildeltaet, og dette stedet forble en betydningsfull forbindelse mellom den greske verden og Egypts. Da Egypt kom under utenlandsk herredømme og fikk nedgang, ble faraoene avhengig av grekerne som leiesoldater og selv som rådgivere. Da perserne tok over Egypt, forble Naukratis en viktig gresk havn og kolonibefolkningen der ble benyttet som leiesoldater av både opprørske egyptiske prinser og persiske konger som senere ga dem landområder og bidro til at gresk kultur spredte seg i Nildalen. Da Aleksander den store kom etablerte han Alexandria på det samme stedet som Rhakortis, en eksisterende persisk festning. Etter Aleksanders død gikk kontrollen over på ptolemeerdynastiet. De bygde greske byer over hele deres rike og ga eiendommer til greske soldatveteraner etter deres mange militære konflikter. Hellenistisk sivilisasjon fortsatte å blomstre selv etter at Roma annekterte Egypt etter slaget ved Actium og fikk ikke tilbakegang før den muslimske erobringen av Egypt.
Sosiale situasjon thumb|Statue av Ptolemaios III, framstilt som guden Hermes kledd khlamys, kneslang mannskappe. Grekerne utgjorde den nye øvre samfunnsklassen i Egypt som erstattet det gamle innfødte aristokratiet. Generelt gjennomførte ptolemeerne mange endringer som gikk langt lengre enn noen grep som tidligere utenlandske herskere hadde gjennomført. De benyttet religionen og tradisjonene til øke egen makt og rikdom. Selv om de etablerte et velstående kongedømme, prydet det med storslåtte bygninger, fikk den innfødte befolkningen få fordeler, og det var hyppige opptøyer. Disse uttrykkene for nasjonalistisk misnøye nådde sitt høydepunkt under styret til Ptolemaios IV Filopator (221–205 f.Kr.) da andre fikk kontroll over et distrikt og hersket som innfødte faraoer. Dette var kun innskrenket i nitten år til da Ptolemaios V Epifanes (205–181 f.Kr.) etterfulgte på tronen og slo ned på fragmenteringen av riket, men den underliggende misnøyen forsvant ikke og det ble opptøyer på nytt senere i dynastiet.
Pengesystem Ptolemeiske Egypt var kjent for sine utstrakte bruk av mynter i gull, sølv og bronse. De er særlig kjent for å prege store mynter i alle tre metaller, hovedsakelig gull pentadrakmer og oktadrakmer, og sølv tetradrakmer, dekadrakmer og pentakaidekadrakmer. Det er særlig bemerkelsesverdig at det ville ikke være mynter av betydelig størrelse (særlig i sølv) som ble preget i betydelig kvantiteter før med introduksjonen av guldengroschen i 1486.The Guldengroschen, My Pot of GoldKlütz, Konrad (2004): Münznamen und ihre Herkunft (in tedesco), Vienna, moneytrend Verlag. ISBN 3-9501620-3-8
Jordbruk thumb|Ring tilhørende Ptolemaios VI Filometor, framstilt som en egyptisk farao. Louvre Museum.