thumb|Ortodoksi, «rettroenhet», innebærer å holde strengt fast ved en lære, særlig i kirkelig og politisk sammenheng. Den østlige ortodokse kirken, verdens nest største kirkesamfunn, anser seg stå i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene. Dette ikonet fra seint 1300- eller tidlig 1400-tall viser festdagen «ortodoksiens triumf» («ortodoksiens søndag») til minne om den bysantinske keiserinna Teodora II som i 843 beseiret den billedødeleggende ikonoklasmen. Patriarken Methodios I av Konstantinopel står øverst til venstre, nær ikonbildet av jomfru Maria. Ortodoksi brukes for å betegne «rettroenhet» i form av en hovedsakelig religiøs eller politisk praksis som anses for å være i tråd med feltets opprinnelige lære. Substantivet ortodoksi, og adjektivet orodoks («rettroende»), er dannet av gresk ὀρθός, orthós, som betyr «rett» og δόξα, dóxa, «tro».
Motsetninger til ortodoks rettroenhet er heterodoksi, heresi eller kjetteri («vranglære»). Fanatisk ortodoksi kan betegnes som en form for ekstremisme eller dogmatisme.
Begrepene brukes i flere sammenhenger, blant annet om: Ortodoks kristendom Den ortodokse kirke Orientalsk-ortodokse kirker Historisk, det vil si frem til det store skisma, betegnet ortodoks kirke den romerske rikskirken i motsetning til kirkene som forlot kommunionen etter konsilene i Efesos (431, Østens kirke) og Kalkedon (451, den orientalsk-ortodokse kirke), utgjorde altså forløperen til dagens katolske og ortodokse kirke. Luthersk ortodoksi Den ortodokse anglikanske kommunion Den ortodokse presbyterianske kirke Ortodoks jødedom Ortodoks islam kan betegne Islam med unntak av mindre trosretninger som ahmadiyya, alevisme, sufisme o.l. Ortodoks bahai-tro Ortodoks marxisme Bruk utenfor religionen Ortodoks boksestil Ortodoks marxisme
Se også Ortopraksi
Kategori:Teologi