Tennessee Valley Authority (TVA) er en statseiet virksomhet i USA, som ble oprettet ved et vedtak i Kongressen i mai 1933 for å skape seilingsmulihghet og kontroll over Tennessee River, generere elektrisitet og økonomisk utvikling i Tennessee Valley, et område som i særlig grad var rammet av nødsårene på 1930-tallet. TVA var ikke bare tenkt som et kraftselskap, men også som et regionalt økonomisk utviklingsområde son kunne bruke statlige eksperter og elektrisitet for hurtig å kunne modernisere regionens økonomi og samfunn
TVAs ansvarsområde dekker det meste av Tennessee, deler av Alabama, Mississippi og Kentucky, samt mindre områder i Georgia, Nord-Carolina og Virginia. Det er en politisk enhet med et område som en stor stat og med noen statlig myndighet, (såsom retten til å ekspropriere), men i motsettning til en stat har den ingen borgere eller valgte ledere. Det var det første store regionale planlegningsforetak under den føderale regjering og er fortsatt det største. Under ledelse av David Lilienthal («Mr. TVA») ble foretaket en modell for den amerikanske regjerings innsats for å modernisere landbruket i den tredje verden.David Ekbladh, «Mr. TVA: Grass-Roots Development, David Lilienthal, and the Rise and Fall of the Tennessee Valley Authority as a Symbol for U.S. Overseas Development, 1933–1973» Diplomatic History Summer 2002 Vol. 26 Issue 3 pp 335-374
Oversikt President Franklin Delano Roosevelt skrev under på Tennessee Valley Authority loven, som grunnla TVA den 18. mai 1933.
Selskapet fikk som leverandør av elektrisk strøm myndighet til å inngå langsiktige (20 års) kontrakter om salg av strøm til offentlige foretak og private brukere, samt retten til å bygge kraftledninger til områder, som ikke på annen måte var forsynt med strøm, og til å fastlegge regler for detaljsalg og distribusjon av strøm. TVA er således både leverandør av strøm og kan samtidig gi regler for dette.
I dag er TVA landets største offentlige kraftselskap som leverer strøm til nesten 8,5 million kunder i Tennesseedalen. Det fungerer fortrinsvis som grossist innenfor elektrisitet og selger til 158 distrbusjonsselskaper og til 61 industribedrifter og offentlige kunder. Strømmen kommer fra vannkraft, kullkraft, atomkraft og vindmøller left|thumb|President Franklin D. Roosevelt undertegner loven om TVA I løpet av 1920-årene og under nødsårene på 1930-tallet begynte amerikanerne å støtte ideen om offentlig eierskap, særlig vannkraftverker. Konseptet med statseidede kraftverker, som selger til offentlig eide distribusjonsselskaper var kontroversielt, og er det fortsatt.Hubbard, pp. 5-27
Mange mente, at privateide selskaper tok for mye for strømmen, ikke benyttet rimelige forretningsmetoder og var gjenstand for misbruk fra eiernes side på kundenes bekostning. Under valgkampen til presidentvalget i 1932 hevdet Roosevelt, at private offentlige krafselskaper hadde »selviske formål» og sa: «Den føderale regjering vil aldri skille seg av med sin suverenitet eller med sin kontroll over kraftressursene mens jeg er president i de forente stater». Ved å danne holdingselskaper for den offentlige forsyningsvirksomhet, kontrollerte den private sektor 94 % av strømproduksjonen i 1921, stort sett uten regler. (Dette førte til Public Utility Holding Company Act of 1935 (PUHCA)). Mange private virksomheter i Tennesseedalen ble oppkjøpt af den føderale regjering. Andre stengte fordi de ikke kunne konkurrere med TVA. Det ble også vedtatt regulering for å forhindre konkurrase med TVA.
Pro og kontra På den annen side var det økonomiske libertarianere som mente, at staten ikke skulle delta i kraftsektoren og var redde for at statlig eierskap ville føre til misbruk av vannkraftanlegg. TVA var et av de første statlige vannkraftanlegg, og i dag er det et av største i USA. Andre forsøk på liknende anlegg har slått feil, slik som det foreslåtte Columbia Valley Authority ved Columbia River thumb|Wilson Dam, ferdigstillet i 1942, var den første demning under TVAs kontroll. Regionale strømkunder kan dra fordel av billigere strøm levert fra TVAs nettverk gjennom 29 vannkraftverk. Forkjempere av TVA hevder at TVAs styring av Tennessee elven uten statlige bidrag sparer skatteyterne for millioner av dollar i året. Modstandere, som Dean Russell uttalte at TVA utover det at prosjektet er sosialistisk, skapte det et skjult tap ved å forhindre etableringen av fabrikker og arbeidsplasser som ville blitt skapt hvis regjeringen hadde latt skattebetalerne bruke sine penger som de ville. Tilhengere fremhever at TVA er ytterst populær i Tennessee såvel blant konservative som liberale, som Barry Goldwater opdaget i 1964, da han foreslo å selge TVA.Rick Perlstein, Before the Storm: Barry Goldwater and the Unmaking of the American Consensus (2001) p. 226
USAs høyesterett avgjorde i 1936, at TVA var i overensstemmelse med USAs forfatning. Høyesteret bemerket at regulering av handelen mellem stater også omfatter regulering av elver og at kontroll over elver er nødvendig for å holde dem seilbare. USAs forsvarsmyndigheter tillot også prosjektet. Påstanden, som ble bragt for domstolen var, at produksjon av elektrisitet var et biprodukt ved regulering av elven til seilas og annen kontroll av elven og måtte derfor anses å være innenfor forfatningen.
Historie 1930-årene thumb|Tømrer i arbeide med byggingen av Douglasdemningen i det østlige Tennessee i 1942. Befolkningen i Tennessee Valley var under Nødsårene på 1930-tallet var helsemessig sett i dårlig forfatning samtidig som området var preget av stor fattigdom. I 1933 led 30 % av befolkningen av malaria, og gjennomsnittsinntekten var kun 639 dollar i året. Noen familier overlevde på kun 100 dollar i året. En stor del av jorden hadde vært dyrket for intensivt for lenge, noe som hadde ført til erosjon og utmagret jord. Inntektene fra avlingen var redusert sammen med landbrukets øvrige inntekter. Den beste skogen var avskoget og ytterligere 10 % av skogen ble svidd av årlig. En stor del av befolkningen levde under forhold som tilsvarer dagens utviklingsland.
TVA ble skapt for å modernisere området ved bruk av eksperter og elektrisitet for å bekjempe menneskelige og økonomiske problemer.Bruce J. Schulman, Policy, Economic Development, and the Transformation of the South, 1938-1980, 1991 p. 183 ff; TVA utviklet kunstgjødsel, underviste bønder i metoder til å forbedre høstutbyttet og hjalp til med å plante ny skog, hindre skogbrann og forbedre levevilkår for fisk og vilt. Den mest dramatiske endring i livet i dalen kom med strøm produsert av TVA. Elektrisk lys og moderne bekvemmeligheter gjorde livet lettere og gårdene ble mer produktive. Elektrisitet tiltrakk seg industrier til regionen og skapte hårdt tiltrengte arbeidsplasser.
Oppgavene var enorme. Bygningen av damanleggene betød at mer enn 15 000 familier måtte flytte. Det skapte utilfredshet og motstand mot TVA i noen lokalsamfunn. Mange lokale bønder var skeptiske overfor regjeringen, men TVA introduserte med hell nye landbruksmetoder i de tradisjonelle bondesamfunn ved å bli en del av området og finne lokale forkjempere.
En bonde i Tennessee ville ikke høre på råd fra en dresskledt embetsmann, så TVA måtte finne ledere i lokalsamfunnene og overbevise bøndene om at vekselbruk og fornuftig bruk av kunstgjødsel kunne gjenskape jordens fruktbarhet. Når de først hadde overbevist lederne, fulgte de andre etter.
Ved etableringen ble TVA plasert i Knoxville, Tennessee i den gamle føderale tollboden på hjørnet av Clinch Avenue og Market Street. Bygningen er i dag et museum.East Tennessee Historical Society:ETHS home
Ansettelsespolitikk De arbeidsløse ble ansatt til å utføre gjenoppretting av naturen, økonomisk utvikling og sosiale programmer, som etablering av biblioteker, som betjente det omkringliggende område. Den profesjonelle stab i hovedkvarteret bestod av eksperter som kom utenfra. Arbeiderne ble oppdelt i de sedvanlige rasemessige og kjønnsmessige skillelinjer i tiden. TVA ansatte noen få fargede til renholdsarbeide. TVA anerkjente fagforeninger. De faglærte og ufaglærte arbeidere var med i fagforeninger, et gjennembrudd i et område som var kjent for virksomheter som var forenlige overfor gruvebeidernes og tekstilarbeidernes fagforeninger. Kvinner var utelukket, selv om TVAs billige strøm tiltrakk tekstilfabrikker som fortrinsvis ansatte kvinner.Jennifer Long; «Government Job Creation Programs-Lessons from the 1930s and 1940s» Journal of Economic Issues.
1940-årene right|thumb|Douglas demningen tidlig under bygning i 1942. Under Andre verdenskrig hadde USA stort behov for aluminium til å bygge fly. Aluminiumsverkene hadde bruk for enorme mengder elektrisitet og for å kunne levere nok strøm gikk TVA i gang med et av de største byggeprogram indnenfor vannkraft som noensinne er gjennemført i USA. I starten av 1942, da byggingen var på sit høyeste, var 12 vannkraftvek og et dampkraftverk under bygging på samme tid, og 28 000 var opptatt med byggingen. Det største prosjektet var Fontana demningen. Efter forhandlinger ledet av Harry Truman skal han ha sagt («Jeg vil ha aluminium. Jeg er likeglad om jeg får den fra Alcoa eller Al Capone.»), kjøpte TVA området fra Nantahala Power and Light, et fullt ut eiet datterselskap av Alcoa, og bygde Fontana Dam
Elektrisiteten fra Fontana var tenkt brukt i Alcoas fabrikker. Da vannkraftverket begynte produsere strøm i begynnelsen av 1945, ble den brukt til et annet formål utover aluminiumsproduksjon.TVA leverte også en stor del av elektrisiteten som skulle brukes til anriking av uran ved Oak Ridge, som skulle brukes i Manhattanprosjektet
1950-årene Ved krigens slutt hadde TVA gjort ferdig en 1 050 km. lang kanal for skipsfart langs hele Tennessee River, og var blitt landets største leverandør av elektrisk kraft. Likevel var behovet for elektrisitet større enn TVAs muligheter til å produsere strøm fra vannkraft. Politisk innblanding forhindret TVA i å få ytterligere statlige bevillinger til å bygge kullfyrte kraftverker, så den ba om lov til å udstede obligasjoner. Kongressen vedtok en lov i 1959 om å gjøre TVA selvfinansiert, og fra da av betalte TVA selv sine regninger.
1960-årene 1960-tallet var en periode med stor økonomisk vekst i Tennessee Valley. Kraftprisene var blant de laveste i landet og forble lave i takt med at TVA tok større og mer effektive enheter i bruk I forventning om at dalens behov for elektrisitet ville fortsette å vokse begynte TVA å bygge atomkraftverker som en ny kilde til billig strøm. I løpet av dette tiår (og det følgende) var TVA i gang med det som inntil da var dets mest kontroversielle prosjekt – Tellico Dam Prosjektet. Prosjektet ble planlagt på 1940-tallet, men ble først færdig i 1979.
1970- og 1980-årene Det foregikk betydelige endringer i Tennessee dalens og landets økonomi som følge av oljekrisen i 1973 og økende priser på brennstoff senere i ti-året. Gjennomsnittsprisen på elektrisitet i Tennesseedalen steg til det femdobbelte fra begyndelsen av 1970-tallet til begynnelsen på 1980-tallet. I takt med at efterspørselen etter strøm falt og byggekostadene steg valgte TVA å stoppe atskillige atomkraftverk i likhet med andre krsftselskaper rundt om i landet.
I januar 1988 ble Marvin T. Runyon formann for Tennessee Valley Authority. Han skar ned på antallet av ledernivåer og de faste utgifter med 30 % og opnådde en samlet besparelse og forbedret effektivitet på 1,8 milliarder dollar. Han sa at han bragte liv i atomkraftprogrammet og gjennemførte en fastlåsning av priserne, som fortsatte i 10 år.
På 1970-tallet ble det siste, mest kontroversielle af TVAs store dam/reservoar prosjekter gjennomført, Tellicodammen.
1990-årene I takt med at elektoindustriem beveget seg i retning av omstrukturering og deregulering, begynte TVA å forberede seg på konkurranse.