Johann Carl Ditters von Dittersdorf (1739–1799) var en østerriksk wienerklassisistisk komponist, fiolinvirtuos og forstmester.

August Carl Ditters var en svært produktiv komponist som blant annet skrev langt over 100 symfonier. Han komponerte også 32 operaer og syngespill som han til dels selv skrev libretti til. Selv om han i dag stort sett er glemt, spilles fortsatt enkelte instrumentale verk og ikke minst syngespillet .

Liv og virke mini|upright|Minneplakett over Karl Ditters von Dittersdorf i Jeseník Ditters musikalske løpebane startet som fiolinist i Wiener Hofopernorchester samtidig som han var kammertjener hos prins Joseph von Sachsen-Hildburghausen i Wien. I 1763 ble Ditters med Christoph Willibald Gluck på en reise til Italia og gjorde der stor suksess som fiolinvirtuos.

I 1765 ble Ditters kapellmester hos biskop Adam Patachich von Großwardein i Transilvania, en post som Joseph Haydns bror Michael hadde hatt i årene 1760–1762. Orkesteret og teateret ble i 1769 oppløst på befaling av den jansenittisk innstilte dronning Maria Teresia av Østerrike, men året etter ble Ditters igjen kapellmester, denne gangen hos fyrstbiskopen av Breslau, og var i tillegg biskopens forstmester.

Ditters ble i 1773 adlet av keiseren og kunne heretter legge von Dittersdorf til navnet. Rundt 1790 ble Ditters kapellmester i hofforkesteret til hertug Carl Christian Erdmann von Württemberg-Oels (1716–1792) i Oels.

Alderdommen tilbrakte den fattige og giktbrudne Ditters som gjest hos Ignaz von Stillfried (1734–1805) på Rothlhotta. Selvbiografien kom ut i Leipzig 1801, kort tid etter at Ditters døde.

I 1913 fikk Dittersdorfgasse i Wien-Hernals sitt navn etter ham.

Musikkstil og berømmelse Ditters' tidlige verk er holdt i en stil inspirert av italiensk musikk med vekt på melodisk utvikling fri for den utstrakte bruken av ornamentikk som karakteriserte le style français. Etter noen tidlige italienske opera buffas komponerte han flere tyske syngespill. I 1786 fikk han en stor suksess med som ble spilt over hele Europa.

Stilistisk kan Ditters musikk sies å høre til både mannheimerskolen og wienerklassisismen.

Verk i utvalg Solokonserter Kontrabasskonsert nr. 1 Ess-dur (i dag vanligvis spilt i D-dur) Kontrabasskonsert nr. 2 Ess-dur (i dag vanligvis spilt i E-dur) Cembalokonsert A-dur (1779) Cembalokonsert B-dur (1773) Cellokonsert Bratsjkonsert Fiolinkonsert C-dur Dobbeltkonsert for to fioliner C-dur Dobbeltkonsert for to fioliner D-dur Fem Obokonserter Konsert for oboe d’amore Konsert for fløyte og orkester e-moll

Symfonier Dittersdorf skrev rundt 130 symfonier hvorav 30 ble trykt.

Sinfonia concertante for bratsj, kontrabass og orkester Ess-dur Symfoni F-dur Symfoni d-moll Symfoni g-moll Symfoni Ess-dur Seks symfonier etter Ovids «Metamorfoser» Symfoni Nr. 1 C-dur Die vier Weltalter Symfoni Nr. 2 D-dur Der Sturz Phaetons Symfoni Nr. 3 G-dur Die Verwandlung Actaeons in einen Hirsch Symfoni Nr. 4 F-dur Die Rettung der Andromeda durch Perseus Symfoni Nr. 5 D-dur Die Versteinerung des Phineus und seiner Freunde Symfoni Nr. 6 A-dur Die Verwandlung der lykischen Bauern in Frösche

Kammermusikk 6 stryketrioer 6 strykekvartetter 12 strykekvintetter 136 klaverstykker Duo for bratsj og kontrabass Ess-dur Divertimento für zwei Violinen und Violoncello Es-Dur Divertimento für Violine, Viola und Violoncello D-Dur

Operaer Arcifanfano, 1774 Doktor und Apotheker, 1786 (opprinnelig Der Apotheker und Doktor : eine deutsche komische Opera im Clavier-Auszug) Die Liebe im Narrenhause, 1787 Das rote Käppchen, 1788 Die Hochzeit des Figaro, 1789 Don Quixote der Zweyte, 1795 Gott Mars und der Hauptmann von Bärenzahn, 1795 Die lustigen Weiber von Windsor, 1796 Der Mädchenmarkt, 1797 Die Opera Buffa, 1798

Oratorier Isacco figura del Redentore Davide penitente La Liberatrice del Popolo Giudaico nella Persia, o sia l’Esther Giob Discontaro

Annet Messe i c-moll Pastoral-motett

Litteratur

Ludger Udolph (red.): Karl von Dittersdorfs Lebensbeschreibungen. Seinem Sohne in die Feder diktiert, München 1999, ISBN 3-7844-2730-8 (utvalg, ikke komplett ettertrykk). Norbert Miller (red.): Karl Ditters von Dittersdorf Lebensbeschreibung. Seinem Sohne in die Feder diktiert, München 1967, Kösel-Verlag (fullstendig med et omfattende etterord). Hubert Unverricht (red.) Carl Ditters von Dittersdorf 1739–1799. Mozarts Rivale in der Oper, Würzburg 1989, ISBN 3-87057-152-7 (informativ katalog til en utstilling med samme navn i Würzburg og i Eichstätt). Klaus Stübler, Christine Wolf: Harenberg Komponistenlexikon. MAYERS Lexikonverlag, Mannheim 2004, ISBN 3-411-76117-2, s. 258,259.

Referanser

Eksterne lenker

Verkfortegnelse, klassika.info

Kategori:Klassisistiske komponister Kategori:Østerrikske komponister Kategori:Operakomponister Kategori:Østerrikske fiolinister Kategori:Østerrikske dirigenter Kategori:Personer fra Wien