Christian Fredrik Borchgrevink (1924–2024) var en norsk lege som i 1969 ble landets første professor i allmenmedisin. Han publiserte rundt 250 artikler om blant annet hjertesykdom, allmenmedisin, medisinsk utdanning, forskningsetikk og organisering av helsevesenet. Borchgrevink var visepresident i Legeforeningen og medlem av styret 1971-1977.
Bakgrunn Christian Fredrik Borchgrevink ble født 1. september 1924 i Christiania (Oslo). Etter examen artium 1943 fra Frogner videregående skole ble han cand.med. 1951 ved Universitetet i Oslo. Han var ett år 1951–1952 kaptein og sjefshygieniker i Tysklandsbrigaden, utstasjonert 6 måneder i Polen som det norske bidrag til tuberkulosebekjempelse.
Han var sønn av ingeniøren Henrik Christian Juell Borchgrevink (1891–1967) og Wilhelmine Antonette (Minnie) Schibbye (1892–1973), se Borchgrevink. Christian Fredrik Borchgrevink var far til forfatter Aage Storm Borchgrevink.
Borchgrevink døde 100 år gammel 13. oktober 2024 i Oslo.
Virke Han arbeidet ett år hos distriktslegen i Gloppen. Fra 1953 til 1956 var han seniorrådgiver for Verdens helseorganisasjon stasjonert i Bandung i Indonesia, der han drev en kampanje for BCG-vaksine for bekjemping av tuberkulose. Under Suezkrisen i 1956 var han et halvår som lege i den første dansk-norske bataljon, ledet av FN.
Fra 1957 var han stipendiat ved institutt for trombose-forskning i Oslo, og for avhandlingen Studies on the Haemostatic Mechanism (om antikoagulasjon og hjertesykdom) mottok han dr.med. 1961. Han var ett år (1962-1963) ved Stanford University på utveksling (research fellow) og arbeidet som reservelege på Ullevål 1964-1968. I 1968 ble han godkjent indremedisiner og året efter ble han tilsatt som professor ved Institutt for allmenmedisin opprettet i 1968 selv om han var indremedisiner. Instituttet ble opprettet på initiativ fra medisinprofessorer og med økonomisk støtte fra Legeforeningen. Bakgrunnen var ønske om å styrke allmenpraksis. Borchgrevink var den først i Norden og den fjerde i verden som ble professor i allmenmedisin. Professoratet kostet årlig og var en gave i 5 år fra Den norske lægeforening. Han var sjefredaktør for Scandinavian Journal of Primary Health Care.
Han medvirket i utvalg som i 1984 vurderte pleie og omsorg for alvorlig syke og døende mennesker (NOU 1984: 30 ledet av Inge Lønning). I 1992 fremkom det i et intervju med ham i bladet Humanist, at han hadde gitt tre svært syke pasienter hjelp til å begå selvmord. Han pensjonerte seg i 1994, og arbeidet senere med forskning om alternativ medisin og var 1993–1997 koordinator for Norges forskningsråd (alternativ medisin).
I sitt virke ledet han ni doktorstudenter og utga rundt 250 artikler om hjertesykdommer, blodsykdommer, medisinsk utdannelse, studier fra almennprasksis, etiske problemer i forskning, organisering av helsetjenesten.
Verv Den Konservative Studenterforening, formann våren 1948, han ble etterfulgt av Elisabeth Schweigaard som lanserte ham som formann i Studentersamfundet. Det Norske Studentersamfund, formann 1949. Den norske lægeforening, viseformann 1975–1977. Institutt for blødere (etablert 1966 som Foreningen for blødere i Norge, FBIN), styreformann 1970–1978. Det norske råd for hjerte- og karsykdommer (etablert 1964, en del av Nasjonalforeningen for folkehelsen), formann 1973–1976. Statens legemiddelkontroll (etablert 1973), Bivirkningsnemnda formann 1975–1985. Foreningen Retten til en verdig død (etablert 1977), styremedlem 1977-1981. Landsforeningen mot AIDS (medvirket ved etablering 1987), leder 1990. Norad-rådgiver for å bygge opp primærhelsetjenesten i Nord-Portugal. Norske leger mot atomvåpen (etablert 1975), en av initiativtakerne. Norsk selskap for allmennmedisin (etablert 1983), dets første formann 1983–1985. Scandinavian Journal of Primary Health Care, sjefredaktør 1989–1996.
Priser Deltagermedaljen ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1996 Dagsavisen 1. sept. 2009, side 29 Løvetannprisen (etablert av Norsk forening for allmennmedisin i 1986), tildelt i 1991 Nidarosprisen (deles ut på Nidaroskongressen), vinner i 1993 sammen med Bent Guttorm Berntsen
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Norske medisinprofessorer Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo Kategori:Deltagermedaljen Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Norske hundreåringer