Artemis

For cruiseskipet med samme navn, se Artemis (skip). For NASA-programmet, se Artemis-programmet.

Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi. Hun er også den jomfruelige månegudinnen for helbredelse, kyskhet og barnefødsler. Hun ble ansett som en beskytter av unge piker, den som både skaffet og avlastet sykdommer hos kvinner. I kunsten ble hun ofte avbildet som en jeger med bue og piler.Hammond & Scullard red. (1970): The Oxford Classical Dictionary, Oxford: Clarendon Press, s. 126. «Her proper sphere is the earth, and specifically the uncultivated parts, forests and hills, where wild beasts are plentiful» Dåhjorten (dådyr) og sypress var hellig for henne. I senere hellenistisk tid overtok hun den gamle rollen til gudinnen Eileithyia i å forløse kvinner ved barsel.

Hun er blitt tilbedt som fruktbarhetsgudinne mange steder opp igjennom historien, og ifølge noen myter assisterte hun sin mor under fødselen av tvillingbroren. Hun er i den klassiske perioden av gresk mytologi framstilt som datter av Zevs og Leto og tvillingsøsteren til Apollon. Hun var en av de fremste og mest dyrkede av de antikke greske gudene.

Hennes romerske motstykke var Diana.Larousse Desk Reference Encyclopedia, The Book People, Haydock, 1995, s. 215. En del forskere«Project Artemis in Arizona: Training and Transformation for Women Afghan Leaders» . Knowledge.wharton.upenn.edu. 1. desember 2010. mener at navnet «Artemis», og faktisk også gudinnen selv, kan opprinnelig ha vært før-gresk.Rose, H. J. (1959): A Handbook of Greek Mythology, Dutton, s. 112; Guthrie, W. C. K. (1955): The Greeks and Their Gods, Beacon, s. 99. Homer refererte til henne som Artemis Agrotera, Potnia Theron: «Artemis av villmarken, dyrenes hersker».Homer: Iliaden, xxi 470 f. I Arkadia ble hun ansett som en datter av Demeter.«Artemis», Greek Myth Index

Etymologi thumb|left|300px|Didrakme fra Efesos, Jonia, avbildning av gudinnen Artemis Navnet Artemis (substantiv, hunkjønn) er av ukjent eller usikker opprinnelse og etymologi,«Artemis». Online Etymology Dictionary.Babiniotis, Georgios (2005): «Άρτεμις» i: Λεξικό της Νέας Ελληνικής Γλώσσας (Ordbok for moderne gresk). Athen: Κέντρο Λεξικολογίας. s. 286. men flere forslag har vært fremmet.Lang, Andrew (1887): Myth, Ritual, and Religion. London: Longmans, Green and Co. s. 209–210.Anthon, Charles (1855): «Artemis» i: A Classical dictionary. New York: Harper & Brothers. s. 210. Eksempelvis i henhold til Jablonski er navnet frygisk og kan bli «sammenlignet med den kongelige benevnelse Artemas av Xenofon». I henhold til Charles Anthon er det primitive roten av navnet antagelig av persisk opphav fra arta*, art*, arte*,.. som alle betyr «stort», «utmerket», «hellig»,... Artemis blir således «identisk med den store mor av naturen, akkurat som hun ble dyrket ved Efesos». Anton Goebel «foreslår roten στρατ eller ῥατ, «å ryste», og gjør Artemis' betydning den som kaster dart eller skyter». Babiniotis har imidlertid akseptert at etymologien er ukjent, og uttalte at navnet allerede er bevitnet i mykensk-gresk og er muligens av før-gresk opprinnelse.

Navnet kan muligens også være beslektet med greske árktos, «bjørn» (fra urindoeuropeisk *h₂ŕ̥tḱos), antatt å knyttes til en bjørnekult fra oldtiden som gudinnen hadde i Attika (Brauronia) og neolittiske levninger ved Arkoudiotissagrotten på Kreta (hvor grottenavnet betyr «binne»), foruten også den mytologiske fortellingen om Kallisto, som opprinnelig handlet om Artemis (arkadisk epitet kallisto);Ripinsky-Naxon, Michaël (1993): The Nature of Shamanism: Substance and Function of a Religious Metaphor, Albany, NY: State University of New York Press, s. 32. denne kulten var en overlevning av en meget gammel totemtro og sjamanistiske ritualer og utgjorde en del av en større bjørnekult også gjenfunnet i andre indoeuropeiske kulturer (eksempelvis galliske Artio). Det er antatt at Britomartis, som ble dyrket i minoiske Kreta som gudinne av fjellene og for jakt, var en forløper til Artemis. Mens forbindelsen til navn i Anatolia har blitt foreslått,Campanile, Ann. Scuola Pisa 28 :305; Restelli, Aevum 37 :307, 312.Brown, Edwin L. (2004): «In Search of Anatolian Apollo» i: Charis: Essays in Honor of Sara A. Immerwahr, Hesperia Supplements 33 (243-257), s. 251: Artemis, som Apollons uatskillelige tvilling, er diskutert s. 251ff. er de tidligste attesterte formene av navnet Artemis er mykensk-gresk a-te-mi-to og a-ti-mi-te, skrevet i Linear B ved Pylos.Chadwick, John & Baumbach, Lydia (1963): «The Mycenaean Greek Vocabulary» i: Glotta, 41.3./4. (157-271), s. 176f, s.v. Ἂρτεμις, a-te-mi-to- (genitive); Souvinous, C. (1970): «A-TE-MI-TO and A-TI-MI-TE» i: Kadmos 9, s. 42-47; Christidis, T. «Further remarks on A-TE-MI-TO and A-TI-MI-TE» i: Kadmos 11, s. 125-128; Palaeolexicon, Word study tool of ancient languages; Artemis ble dyrket i Lydia i Anatolia som Artimus.Indogermanica et Caucasica: Festschrift fur Karl Horst Schmidt zum 65. Geburtstag (Studies in Indo-European language and culture), W. de Gruyter, 1994, Etyma Graeca, s. 213-214, hos Google books; Houwink ten Cate (1961): The Luwian Population Groups of Lycia and Cilicia Aspera during the Hellenistic Period, Leiden, s. 166, notert i denne kontekst av Brown 2004:252.

Antikkens greske skribenter ved å benytte folkeetymologi, og en del moderne forskere, har knyttet Artemis (dorisk Artamis) til ἄρταμος, artamos, det vil si «slakter»,ἄρταμος i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project.Ἄρτεμις i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project. eller som Platon gjorde i dialogen Kratylos, til ἀρτεμής, artemḗs, det vil si «trygg», «uskadet», «ren», «plettfri jomfru».ἀρτεμής i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project.

Mytologi Fødsel thumb|left|Apollon (venstre) og Artemis. Tondo av en attisk rødfigurkopp, ca. 470 f.Kr., Louvre. thumb|Romersk marmorbyste av Artemis, etter Kephisodotos den eldres original, (Musei Capitolini), Roma. Ulike og motstridende fortellinger er fortalt om Artemis' fødsel og hennes tvillingbror Apollon. Alle redegjørelser er imidlertid enig om at hun var datter av Zevs og Leto, og tvillingsøster av Apollon.

En fortelling gitt av Kallimakhos fortalte at Hera ga Leto forbud mot å føde på enten terra firma (fastlandet) eller på en øy. Hera var rasende på Zevs, sin ektefelle, etter at han hadde gjort Leto gravid. Men øya Delos (eller Ortigia, en liten øy foran byen Siracusa, i henhold til Homeriske hymne til Artemis) var ulydig mot Hera og lot henne føde der.Hammond: Oxford Classical Dictionary. 597-598.

I oldtidens kretiske historie ble Leto dyrket ved Faistos og i kretisk mytologi fødte Leto sine barn Apollon og Artemis på småøyene som i dag er kjent som Paximadia.

I en skolia på Servius på Æneiden III, 72, er øya Ortigias arkaiske navn redegjortEller som et adskilt fødested på en øy for Artemis— «Rejoice, blessed Leto, for you bare glorious children, the lord Apollon and Artemis who delights in arrows; her in Ortygia, and him in rocky Delos,» sier Homeriske hymne (i engelsk oversettelse); etymologien for Ortigia som «Vakteløya» er ikke støtte av moderne forskere. ved at Zevs forhandlet Leto til en vaktel (ortux) for å forhindre at Hera fant ut om hans utroskap. Kenneth McLeish forslår videre at i formen som hønsefuglen vaktel vill Leto ha gitt fødsel med like mye fødselsmerter som vaktel har når den legger egg.McLeish, Kenneth (1983 ): Children of the Gods, Longman, s 33f; Letos fødselsveer er imidlertid beskrivende framstilt i antikke kilder.

Mytene skiller seg også i spørsmålene hvem som ble født først, Apollon eller Artemis. De fleste fortellinger mener at Artemis ble født først og ble sin mors jordmor ved fødselen av broren Apollon.

Barndom thumb|right|Artemis (venstre med hjort) og Apollon (høyre med lyre) fra Myrina på øya Limnos, datert til ca 25 f.Kr. thumb|Votivgave av gudinnen Artemis Orthia i sitt aspekt som Potnia Theron (villdyrenes beskytter) i en arkaisk utskjæring, (Det nasjonale arkeologiske museum i Athen) Artemis' barndom er ikke i større grad beskrevet i de bevarte myter. Iliaden reduserte frykten for gudinnen til ei jente som, etter å ha blitt dasket til av Hera, krøp gråtende opp i fanget til Zevs.Ilaiden, xxi.505-513; Et dikt av Kallimakhos om gudinnen «som morer selv i fjellene med bueskyting» framstiller en del sjarmerende vignetter: i henhold til Kallimakhos spurte den tre år gamle Artemis på sin fars kne om å gi henne seks ønsker: om alltid å forbli jomfru; å ha mange navn for å adskille seg fra broren Apollon; å være Faesporia («lysbringeren»); om å ha en bue og piler, og en knelang tunika slik at hun kunne jakte; å ha seksti «døtre av Okeanos», alle i niårsalderen, som sitt kor; og for amnisidesnymfene Amnisiades, Theoi.com som hennes terner for å vokte hennes hunder og bue mens hun hvilte seg. Hun ønsket ingen by dedisert til seg, men å herske over fjellene, og evnen til å hjelpe kvinner med fødselsvanskeligheter.Hymn Around Artemis' Childhood

I henhold til Kallimakhos trodde Artemis at hun hadde blitt valgt av moiraiene, skjebnene, for å bli jordmor, særlig siden hun hadde hjulpet sin mor med å føde broren.Hymn 3: To Artemis Alle i hennes følge forble jomfruer, og voktet bestemt sin egen. Hennes symboler var den gylne buen og pilene, jakthunden, kronhjorten, og månen. Kallimakhos har fortalt hvordan Artemis tilbrakte sine ungdomsår med å søke det hun trengte for å bli jeger, hvor hun skaffet seg buen og pilene fra øya Lipari ved Sicilia hvor Hefaistos og kyklopene arbeidet. Okeanos' døtre ble fylt av frykt, men den unge Artemis gikk modig fram og ba om bue og piler.

Kallimakhos har også fortalt om hvordan Artemis besøkte Pan, skogguden, som ga henne sju tisper og sju hannhunder. Hun fanget deretter seks hjorter med gullhorn for å trekke hennes vogn. Hun øvde seg som bueskytter ved å skyte på trær og deretter på ville dyr.Kallimakhos: Hymn III to Artemis 46

Intimitet Som jomfrugudinne var det mange guder og menn som fattet interesse for Artemis, men kun hennes jaktkamerat Orion vant hennes hjerte. Beklageligvis for henne kom hun til å drepe ham. En annen fortelling mente at det var Gaia.

Alfeios, en elvegud, var forelsket i Artemis, men han innså at han ikke kunne gjøre noe for å vinne hennes hjerte. Han besluttet derfor å fange henne. Artemis, som er med sitt følge på øya Lipari, går til Alfeios, men hun er mistenksom for hans motiver, dekker ansiktet med gjørme og slam slik at elveguden ikke skal gjenkjenne henne. I en annen fortelling forsøkte Alfeios å voldta Artemis' venninne Arethusa, men Artemis reddet henne ved å omforme henne til en kilde i Artemis' tempel, Artemis Alfaea på Letrini, hvor gudinnen og hennes følge drakk.

Andre er Bouphagos, sønn av titanen Iapetos kom over Artemis og tenkte at han kunne voldta henne. Da Artemis kunne lese hans syndige tanker, slo hun ham ned på fjellet Foloe. Ytterligere en er Sipriotes som enten fordi han tilfeldigvis ser Artemis bade eller også hadde syndige tanker ved samme anledning, ble forvandlet til en pike av gudinnen.

Aktaion Flere versjoner av myten om jegeren og helten Aktaion har blitt bevart, men mange er kun fragmentariske. Detaljene varierer, men kjernen er at han er en stor jeger og Artemis forvandlet ham til en hjort og som deretter ble drept av jakthunder. Vanligvis er hundene hans egne som ikke gjenkjenner sin herre. Andre ganger er hundene hennes.