thumb|En griff, sfinks, og kentaurer, detaljer fra en frygisk bygning. thumb|Frygiske soldater, fra utgravningene i Gordion Frygia (gresk: Φρυγία; tyrkisk: Frigya) var et kongedømme i den vestlige delen av Anatolia (Lilleasia) i hva som i dag er Tyrkia, sentrert rundt elven Sakarya (gresk: Σαγγάριος; latin: Sangarius). Frygerne, et indoeuropeisk folk som antagelig innvandret til vestlige Anatolia fra det som i dag er Makedonia på Balkan på slutten av bronsealderen. I løpet av 700-tallet f.Kr. dannet frygerne sitt eget kongerike med hovedstad i Gordion.
Frygerne er mest kjent for deres legendariske konger fra den heroiske tidsalder i gresk mytologi: Gordias, hvis gordiske knute som senere ble løst av Aleksander den store; Midas som ble «belønnet» av Dionysos ved at alt han berørte ble til gull; og Mygdon som lå i krig med amasonene, et legendarisk krigerfolk bestående av kvinner. I henhold til Homers Iliaden var frygerne allierte med trojanerne og deltok i den trojanske krig mot grekerne. Frygisk makt nådde sitt høydepunkt på slutten av 700-tallet under en annen, historisk kong Midas som samtidige assyriske kilder fra mellom 718 og 709 f.Kr. kaller ham for Mit-ta-a. Han synes å ha dominert det meste vestlige og sentrale Anatolia og rivaliserte Assyria og Urartu for makten og overherredømme i østlige Anatolia. Denne senere Midas var imidlertid også den siste uavhengige kongen av Frygia før dens hovedstad Gordion ble herjet av kimmeriere en gang rundt 695 f.Kr. Frygia ble deretter underlagt Lydia og deretter i rekkefølge til Persia, Aleksander den store og hans senere hellenistiske etterfølgere, Pergamon, Romerriket og Bysants. Frygerne ble gradvis assimilert inn i andre kulturer tidlig i middelalderen, og navnet Frygia gikk ut av bruk som navn på et område etter den muslimske erobringen av Anatolia.
Opprinnelse Se hovedartikkel, Frygere
Inskripsjoner funnet i Gordion har slått fast at frygerne snakket et indoeuropeiske språk hvor minst en del av ordforrådet var likt gresk, og tilhørte åpenbart ikke til de anatoliske språkene som ble snakket av deres naboer.Brixhe, Claude (2008): Phrygian i: Woodard, Roger D. (red.): The ancient Languages of Asia Minor, Cambridge University Press, s. 72Bolaris, Miltiades E. (2010): Midas and the Phrygians I henhold til en av de homerske hymner, var frygisk språk ikke gjensidig forstålig med trojanernes språk.De homeriske hymnene nummer 5, Til Afrodite.
thumb|left|Kart over Anatolia I henhold til den antikke tradisjonen blant gresk historikere hadde frygerne i antikken utvandret til Anatolia fra Balkan. Herodot skriver at frygerne ble kalt for brygere (eller brigere) da de levde i Europa.Herodot VII.73. Han og andre greske skribenter, som også nedtegnet legenden om kong Midas, har assosiert ham med eller plassert hans opprinnelse i den historiske regionen Makedonia nord for Hellas. Herodot har eksempelvis sagt en hage med villroser i Makedonia er oppkalt etter Midas.Herodot VII.73, VIII.138. Frygerne var også av en del antikke skribenter knyttet til «mygdonere», noe som er navn på to grupper av folk, et som levde i nordlige Makedonia, det vil si Mygdonia (gresk: Μυγδονία), et område i oldtidens Trakia, og det andre i Mysia, en region i nordvestlige Anatolia ved sørkysten av Marmarahavet med Bitynia i øst, Frygia i sørøst, Lydia i sør og Aeolis i sørvest. Begge deler kan for så vidt være riktige hvis frygerne var et folk som utvandret fra Mygdonia i Makedonia og til Mysia i Anatolia og videre til det som ble hetende Frygia. Frygerne har dessuten blitt identifisert med bebrysere, et folk i Bitynia i nordvest i Anatolia mot kysten av Svartehavet, og som de antikke kildene hevder var i krig med Mysia før trojakrigen, og som hadde en konge kalt Mygdon på omtrent samme tid som det ble sagt at frygerne hadde en konge ved navn Mygdon. Den klassiske historikeren Strabon grupperte frygere, mygdonere, mysere, bebrysere og bithynere samme som folkegrupper som utvandret til Anatolia fra Balkan.Strabon 7.3.3. Dette bildet av frygere som en del av en beslektet gruppe i de nordvestlige anatoliske kulturer synes som den mest sannsynlige forklaringen på forvirringen frygere, bebrysere og anatoliske mygdonere var eller var ikke det samme folket.
De åpenbare likhetene mellom frygisk språk og gresk, og dets manglende likhet med anatoliske språk som ble snakket av deres fleste naboer er tatt til støtte for at frygerne hadde en europeisk opprinnelse.
thumb|Den store gravhaugen i Gordion thumb|Det indre gravkammeret i den store gravhaugen i Gordion. En del forskere har teoretisert om en slik utvandring kunne ha skjedd langt tidligere enn hva de antikke kilde antyder, og har forsøkt å få frygiske innvandringen til å forklare sammenbruddet til hettittenes rike og slutten på høybronsealderen i Anatolia.Guisepi, Robert A. (2003): The Hittites . A history of the Hittites including their cities, kings, art and contributions to civilizationBlok, Josine (1995): The Early Amazons: Modern and Ancient Perspectives on a Persistent Myth, Brill, s. 291 I henhold til denne nyere utvandringsteorien kan frygerne ha invadert rett før eller etter at hettittenes rike på begynnelsen av 1100-tallet f.Kr., fylte det politiske vakuumet i midtre Anatolia og kan ha blitt regnet med blant det såkalte «Havfolkene» som oldtidensegyptiske nedtegnelser har gitt begrunnelsen for hettittenes sammenbrudd. En type håndgjorte keramikkbeholdere (engelsk Knobbed Ware, tysk Buckelkeramik)Provenance study of the Early Iron Age Knobbed ware in Troia, NW Turkey and the Balkans (PDF), Eberhard-Karls-Universität Tübingen 2005, engelsk med tysk sammendrag som er funnet i vestlige Anatolia i løpet av denne perioden har blitt antydet å ha oppstått i forbindelsen med denne innvandringen.
Imidlertid har teorien om en nyere frygisk innvandring ikke fått generelt gjennomslag hos hele forskningsmiljøet og holder isteden fast på Iliadens tekst om at frygerne var allerede etablert ved elven Sakarya før trojakrigen, og må således ha vært der i løpet av de senere stadiene av det hettittiske rike, og sannsynligvis senere. Disse forskerne har isteden søkt etter frygernes opprinnelse blant mange av nasjonene i vestlige Anatolia som var underlagt hettittene.Clapham, Phillip: «Hittites and Phrygians», C&AH IV:2, s.71-121. Denne fortolkningen får også støtte fra greske legender om grunnleggelsen av Frygias viktigste by Gordion av Gordias og av Ancyra ved MidasPausanias 1.4.5., noe som antyder at Gordion og Ancyra var fra en dato fra før trojakrigen. En del forskere avviser påstanden at en frygisk innvandring er kun en legende som sannsynlig oppsto ved en tilfeldig likhet i deres navn med brygerne.
Ingen har avgjørende identifisert en av de mange undersåtter av hettittene med hva som kan ha vært de tidlige frygere. I henhold til en antikk tradisjon, popularisert av den jødisk-romerske historikeren Flavius Josefus, kan frygerne likestilles med det landet som kalles for Togarma av oldtidens hebreere, noe som igjen har blitt identifisert med Tegarama i hettittiske tekster og Til-Garimmu i assyriske nedtegnelser. Josefus kalte Togarma for «trugrammere, som slik grekerne besluttet, var kalt frygere.» Imidlertid er den greske kilden som Josefus siterer ukjent, og det er uklart om det er noe grunnlag for identifikasjonen annet enn likheten i navnet. Forskere av hettittere mener at Tegarama må ha ligget i østlige Anatolia, en del lokaliserer det ved Gurun, noe som er langt øst for Frygia. En del forskere har identifisert Frygia med Assuwa-forbundet, og merket seg at Iliaden nevner en frygisk bror av dronning Hekabe som er kalt for Asios.Cambridge Ancient History (CAH), bind 2, del 2, s. 418. Et annet mulig tidlig navn til Frygia kan være Hapalla, navnet på den mest østlige provinsen som oppsto fra bronsealderens sammenbrudd og nedgangen til det vestlige anatoliske riket Arzawa. Dog er forskerne usikre om Hapalla tilsvarer Frygia eller til Pisidia som ligger lengre sør.
Ytterligere et krav er gjort av Herodot at frygiske kolonister grunnla en armensk nasjon.Herodot VII.73. Dette er sannsynligvis en referanse til en tredje gruppe mennesker som ble kalt for mygdonere og som levde i nordlige Mesopotamia og var tilsynelatende allierte med armenerne; Xenofon beskrev dem i sitt verk Anabasis en felles hær med armenerne. Imidlertid er det lite som er kjent om disse østlige mygdonere og det ikke avdekket noen bevis på et frygisk språk i denne regionen.
Bibelske Madai, sønn av Jafet, kan opprinnelig ha vært en referanse til Midas og frygerne. I Boken om Jubelårene i Det gamle testemente om da verden var delt blant Noahs sønner og sønnesønner, skal Madai opprinnelig ha mottatt regionen øst for «Lud» (Lydia) og nord for Tubal (Tabal, tilsvarer med Lykia og vestlige Pamfylia). Imidlertid hadde Madai besluttet at han ikke likte dette området og ba sønnene til Sem om få bosette seg i Medea, som var i deres område. Denne fortellingen kan ha hatt til hensikt å kun forklare hvorfor Madai var den eneste sønnen av Jafet hvis etterkommere, medere, ikke levde i Anatolia, øynene nær det, eller Sør-Kaukasus. Eller, fortellingen om Madais opprinnelige arv i Frygia kan bevare en eldre tradisjon som identifiserer Madai med Midas og frygerne.
Historie Rundt tiden av trojakrigen
Iliaden har beskrevet hjemlandet til frygerne at det var ved elven Sakarya, noe som forble sentrum av Frygia gjennom landets historie. I henhold til Iliaden var Frygia kjent for sin vin og hadde modige og dyktige hestemenn. Iliaden forteller dessuten at før trojakrigen hadde en konge fra Troja, Priam, ført en hær mot Frygia for støtte landet i krigen mot amasonene. Homer kaller frygerne for «folket til Otreos og gudlike Mygdon».Homer: Iliaden III.216-225. I henhold til Evripides, Quintus Smyrnaeus og andre, deltok Koroibos, sønnen til denne Mygdon, i den trojanske krig og hvor han omkom i; han hadde dessuten søkt om hånden til den trojanske prinsessen Kassandra for ekteskap.
I henhold til Bibliotheca drepte den greske helten Herakles en kong Mygdon av bebrykene fra Bitynia i et slag i nordvestlige Anatolia, men om dette var en historisk hendelse ville det ha skjedd en generasjon før trojakrigen. I henhold til denne fortellingen stoppet Herakles i Mysia på reise fra Minoa til amasonenes land.Bibliotheca 2.5.10. I henhold til de fleste fortolkninger er bebrykene i Mysia et alternativt navn for frygerne og denne Mygdon er den samme som er nevnt i Iliaden.
Kong Priam fra Troja giftet seg med en frygisk prinsesse, Hekabe,Homer: Iliaden XVI.873-875., og opprettholdt en nær allianse med frygerne som gjengjeldte alliansen med å kjempe «glødende» i trojakrigen mot grekerne.
Det er indikasjoner i Iliaden at sentrum for frygernes rike lå lengre nord og nedover elven enn hva som var tilfelle i senere historie. Frygerne som kom for å støtte Troja kom fra innsjøen Askania, dagens tyrkiske navn Iznik, i nordvestlige Anatolia, og var ledet av Forkys og Askanios, sistnevnte et opplagt eponym for navnet på innsjøen. Iliaden kaller frygerne for «folket til Otreos og den gudelike Mygdon»: navnet Otreos kan være et eponym for Otrea, et sted ved innsjøen Askanios i nærheten av den senere hellenistiske byen Nikaea, og navnet Mygdon er åpenbart et eponym for Mygdonia, et folk som ifølge Strabon levde i nordvestlige Anatolia og som ved en tid synes å ha blitt oppfattet som adskilte fra frygerne.Homer: Iliaden II.1055-1057; Smith, William (1878): A Dictionary of Greek and Roman Geography. London: J. Murray. s. 230. Imidlertid mente Pausanias at Mygdons grav var lokalisert ved Stectorium på det sørlige frygiske høylandet, nær dagens Sandikli.Pausanias 10.27
I en av de homeriske hymnene er det sagt at Frygia er «rike på festninger» og ble styrt av «kjente Otreos».Homeriske hymner, nummer 5, «Til Afrodite».
Det frygiske kongedømme thumb|Rekonstruksjon av graven til «Midas» i Gordion