thumb|Postballongen «Ville d’Orléans» ble sendt fra et beleiret Paris under den fransk-tyske krigen, men kom ut av kurs, drev nordover og holdt på å styrte i havet sør for Mandal. Mannskapet på to landet til sist under Lifjell i Seljord i Telemark 25. november 1870, nesten femten timer etter starten og 1200 km unna. Den rekordlange luftferden ble hyllet som en bragd, og ballongfarerne ble helter. «Ville d’Orléans», på fransk ofte skrevet i bestemt form som la «Ville d’Orléans», var en bemannet gassballong som tok av fra Paris under den tyske beleiringen av byen under den fransk-tyske krigen i 1870. Ballongen, som var lastet med rundt 250 kilo post, kom ut av kurs, og de to førerne, Paul Rolier og Leon Bézier, landet under Lifjell i Seljord i Telemark 25. november, nesten 15 timer etter oppstigningen og over 1200 km unna. De fleste av brevene ble levert, men en militær melding til franske styrker utenfor besatte områder nådde ikke fram i tide.
Den rekordlange luftferden ble en sensasjon i samtiden. Franskmennene, som kom uskadd fra den dramatiske reisen, ble hyllet som helter. Overfarten regnes fortsatt som en begivenhet i luftfartshistorien.
Bakgrunn, luftferd og etterspill thumb|Da Paris ble innesluttet av prøyssiske soldater 1870–71, tok franskmennene i bruk gassballonger for å sende post og personer ut av byen. Fotografiet viser «Neptune» i ballongleiren på den daværende store Saint-Pierre-plassen ved Montmartre-høyden. 23. september foretok ballongen den første vellykkede luftferden.
Tidlige luftballonger i Norge
Reisen med «Ville d’Orléans» har vært regnet som den første bemannede luftferden over Norge. Det var imidlertid flere ballongoppstigninger fra norsk jord i 1852 utført av Ignatz Lassé i Christiania (Oslo). Aasmund Olavsson Vinje skrev om dette i sine korrespondentbrev fra hovedstaden for Drammens Tidende i 1852. Vinje omtaler flyging med ballongen «Samson» fra Bygdøy og oppover til Maridalen.Vinjes tekster står å lese i Nasjonalbibliotekets avisarkiv og på bokselskap.no: http://www.bokselskap.no/boker/korrespondentbrev/dt1852#dt165 "Allerede i tvende Dage har en Luftballon været at se i Posten, ikke de sædvanlige Balloner, men en stor en, som hedder «Samson,» til hvis Fyldning der kræves en ustyrtelig Mængde Gas" Dette er også omtalt i en utgave av Guinness rekordbok fra 1977. Ellers regnes gjerne artisten Francesco Cetti fra Bergen som Norges første aeronaut, luftskipper, med luftferder fra rundt 1890 og framover.
I nordisk sammenheng var den danske fotografen Julius Wilhelm Moyel (1825–1898) fra København meget tidlig ute, da han kjøpte silkeballongen «Samson» fra dødsboet etter den italiensk-danske ballongskipper Joseph Tardini (1817–1851) i april 1852. Det var Moyel som organiserte ballongoppvisningene omkring Norges hovedstad sommeren 1852, ført av Tardinis venn, ballongfører Johannes «Ignatz» Lass(é). Ballongskipperen som kalte seg Johs. Ignaz Lassé beskrev sine egne ballongreiser omkring hovedstaden i avisen Illustreret Nyhedsblad i en lang artikkel 21. august 1852.Kilde: foredrag på jubileumskonferansen for A.O.Vinje på USN/Telemark nov. 2018
Gassballonger under beleiringen av Paris 1870–71 thumb|Minneplakat over de 69 ballongoppstigningene da tyske styrker omringet Paris fra september 1870 til januar 1871. Postballongen som landet i Norge er skildret i illustrasjonen nederst til høyre. Ferden til «Mont-Lid», Lifjell, tok 14 timer og 40 minutter. 19. juni 1870 startet den fransk-tyske krigen, og etter fransk overgivelse oppstod opprør i Paris. Fra 19. september ble byen beleiret av tyske soldater under ledelse av Preussen ved forbundskansleren i Det nordtyske forbund, Otto von Bismarck. Forsyningene til byen ble stoppet, telegraflinjene kuttet, og under stadige angrep ble forholdene svært kritiske. Innbyggerne tok derfor i bruk gassfylte luftballonger for å få ut meldinger og viktige personer.
Allerede i 1783 hadde brødrene Montgolfier og Jacques Charles foretatt oppstigninger med henholdsvis varmluft og gass. Ballongbruken under beleiringen av Paris ble likevel historisk for utviklingen av lufttrafikken. Dette var første gang aerostater, svevende luftfartøy, ble satt inn som kommunikasjonsmiddel i organisert transport. Gassen som ble brukt for å løfte ballongene, ble kalt kullgass (gaz d'houille). Den var et biprodukt ved framstilling av koks og brannfarlig.
Tyskernes beleiring varte i fire måneder, og franskmennene sendte opp i alt nesten 70 ballonger i denne perioden. Alle luftfartøyene fikk navn. Den aller første oppstigningen ble mislykket, men den neste, med ballongen «Neptune», skjedde 23. september 1870. Den siste ballongen, «Général Cambronne», dro 28. januar 1871. De fleste av luftseilasene unngikk de tyske fiendene og endte i ubesatte deler av Frankrike eller i et nøytralt utland.
En av initiativtakerne til å bruke ballonger var den berømte fotografen og karikaturtegneren Felix Nadar som selv benyttet slike til å ta luftfoto. Også militære rekognoserigsballonger var kjent fra før. Ballongene var gjerne tjoret fast i et langt tau, slik at en kunne gå opp for å få overblikk og komme ned med beskjed om fiendtlige stillinger og manøvre.
Ballongførerne (som gjerne ble kalt 'aeronauter') var ofte arbeidsledige marineoffiserer som fikk kortvarig opplæring.
Luftfartøyene fraktet i alt 91 personer ut av Paris. En av disse var den radikale politikeren Léon Gambetta som opprettet Den nasjonale forsvarsregjeringen etter det franske keiserdømmets fall tidlig i krigen og som forlot Paris i ballong 7. oktober. Det lyktes imidlertid ingen å ta seg den motsatte veien forbi tyskerne og inn i byen «per ballong».
Fra 8. oktober ble dessuten to og en halv millioner brev sendt med ballongpost (poste-ballon), begynnelsen til seinere tiders luftpost. Brevene ble skrevet på tynt papir og brettet uten konvolutt.
Blokaden førte til den selvstendige Pariserkommunen våren 1871. Den franske regjeringen utenfor måtte dermed håndtere et revolusjonært utbryterdemokrati i sin egen hovedstad i tillegg til å bekjempe Bismarcks erfarne soldater. Den fransk-tyske krigen sluttet med en fullstendig fransk overgivelse i mai. Det andre franske keiserdømmet ble erstattet av Den tredje republikk, og tyske stater samlet seg i Det tyske keiserriket.Fransk-tyske krig i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. november 2020 fra https://snl.no/Fransk-tyske_krig
«Ville d'Orléans» Fra Paris
thumb|upright|Ingeniøren Paul Rolier (1844-1918) var ballongpilot på «La Ville d’Orléans» thumb|upright|Franktirøren Léonard Bezier (1840-1897) var passasjer på ballongen
thumb|«Ville d’Orléans'» nattlige ferd 24. november 1870 tegnet etter anvisninger fra ingeniøren Rolier, føreren i gondolen.Luftfartsmagasinet Icare 1970 (N56,VOL1) side 123–130(Grundig omtale av «Ville d’Orléans» og luftferden 1870 i omfattende reportasje i forbindelse med 100-årsjubileet for den fransk-tyske krigen) Aeronauten slipper ut tynt sigarettpapir for å sjekke retning og bevegelser, mens assistenten, franktirøren Bézier, lyser med en elektrisk lykt. Farkosten er utstyrt med blant annet slepetau, sekker, anker og anordning for å slippe ut gass fra ventilen øverst i ballongen. Den er også lastet med seks brevduer i et bur i festeringen og rundt 250 kilo post i forseglede sekker. Indikatorpila, de lette papirbitene og papirbåndet som blir hengende igjen, viser at ballongen synker og mister høyde. Den 24. november 1870 litt etter klokka 23.30 ble «Ville d’Orléans», som ballong nummer 35 i rekken, sendt opp fra jernbaneområdet på Gare du Nord i Paris. Ballongen var oppkalt etter byen som nylig var befridd, men som skulle komme under tysk kontroll bare et par måneder seinere. Ballongvolumet var på 2030 m3.
Ombord var føreren, den 26 år gamle ingeniøren Paul Rolier (Paul-Valéry Rolier, 1844–1918), og en passasjer og assistent, den 30 år gamle franktirøren Léon Bézier (Léonard Béziers, Léonard-Jules-Francoise Bézier, 1840–1897)Icare 1970 side 130 Den frivillige bysoldaten Bézier ble i norske og franske aviser først omtalt med det falske navnet Deschampes (Dechamps).
Det endelige målet var Tours i Loiredalen, 200 km i luftlinje sørvest for Paris. Innsydd i klærne hadde ballongfarerne med en kodet militærdepesje fra Louis Jules Trochu, guvernøren og den militære lederen i hovedstaden, til Gambetta som ledet regjeringsdelegasjonen i Tours. Den hemmelige beskjeden handlet om en felles fransk offensiv for å bryte den prøyssiske blokaden. Lasten ellers var seks brevduer og 250 kilo depesjer (ilbrev), ferske aviser, propaganda og annen post i forseglede sekker.
Den tyske våpenfabrikanten Krupp hadde nylig utviklet antiluftskyts med kanoner som var lettere å flytte og sikte med, og faren for at en ballong ble skutt ned, var blitt større. Farkosten tok derfor av i ly av nattemørket. Luftballongen lot seg imidlertid ikke styre, i motsetning til luftskip og «styrbare ballonger» (les dirigiables) som skulle bli utviklet seinere. Tvert om drev ballongene fritt med vinden, og pilotene kunne bare regulere gass og vekt for å heve og senke fartøyet i håp om å komme inn i passende luftstrømmer.
Luftferden thumb|Sannsynlig rute for luftreisen med «Ville d’Orléans» 25. november 1870. Etter over 14 timer traff ballongen et tre under Lifjell (markert med «Mt. Lid») der ballongførerne kom seg ut, mens fartøyet havarerte i Krødsherad noe seinere.
På kort tid løftet gassen «Ville d’Orléans» opp til to tusen meters høyde. Der var farkosten trygg for skudd fra prøyssiske kanoner, men kom opp i luftlag med sterk vind som førte den nordover i stor fart. Før mannskapet rakk å slippe ut gass og lande i ubesatte franske områder i nordvest, eller i Belgia, fortsatte ballongen ut over havet. Ballongfarerne skal ha sett flere byer, men navigasjonsinstrumentene var enkle, og de mistet fullstendig kontroll over hvor de befant seg. Over havet kom ballongen dessuten inn i tjukk tåke. Mennene skal ha tolket bulder og sus som fjerne tog og sett antydninger til spisse trær med snø på toppene, men seinere ha forstått at det var lyd fra bølgene og hvite skumtopper.
I Nordsjøen møtte mennene flere skip, også franske, som seinere rapporterte om det overraskende synet av en ballong i voldsom fart. Forsøkene på å slippe ut tau og nå båtene lyktes ikke. Sør for Mandal holdt hele ballongen på å styrte i sjøen. I desperasjon måtte mennene kaste ut en postsekk på 60 kilo for å gjenvinne høyde. Det meste av innholdet ble reddet opp av fiskere i nærheten og sendt videre til England så snart alt var tørket.
I Norge Fredag 25. november klokka 14.25, etter nesten 15 timers dramatisk luftseilas, lenge i mørke og uvær, satte «Ville d’Orléans» seg fast i et tre under Lifjell i Telemark, over 1200 km i luftlinje fra Paris. Da franskmennene falt ut av gondolen, ble kurven lettere, og ballongen rev seg løs og fór videre i vinden. Den havarerte til sist i Krødsherad der den ble funnet ved gården Sandum ved Noresund, sammen med to postsekker, levende brevduer i et bur og bagasjen med 800 francs, brød og vin.Olsen
Forfrosne og utslitte karret de tynnkledde ballongfarerne seg gjennom dyp snø til en høyløe uten tak. Dagen etter fant de sledespor og en tømmerkoie der de møtte folk. 19 timer etter landingen fikk de mat og varme av brødrene Harald og Klas Stand som holdt til på østsida av Seljordsvannet. Da franskmennene, som først trodde de var havnet på Island, oppdaget ordet «Christiania» (Oslo) på en fyrstikkeske fra Nitedals Tændstikfabrik, innså de at de hadde kommet til Norge og kunne telegrafere hjem. Strand-brødrene rodde de langveisfarende over vannet, der presten og andre ga dem mat, husly og hjalp dem videre mot hovedstaden.