Oper am Gänsemarkt var et operaensemble i Hamburg som eksisterte fra 1678 til 1738. Den er ansett som den første faste, velorganiserte operascene i det tyskspråklige området. Det var dermed også den andre faste operaen i Europa, nest etter Teatro San Cassiano i Venezia. Med sine 2 000 plasser overgikk huset i størrelse alle samtidige teatersaler.
Bygningen Operabygningen ble oppført ved stedet Gänsemarkt («gåsemarkedet») i Hamburg sentrum, beliggende vest for den kunstige innsjøe Binnenalster i elven Alster. Den lå mellom Gänsemarkt og Dammtor, inne i et hageanlgg som strakte seg ned til Binnenalster. Bygningen var 49 meter lang og 21 meter bred. Scenen var 28,5 meter dyp, 11,5 meter bred og 9 meter høy. Salen tok 2 000 tilhørere og var dermed større enn alle andre tyske operascener i samtiden, for eksempel Dresden (bygget 1667), Wolfenbüttel (1688), Braunschweig (1689) og Darmstadt (1711).
Byggmester var venezianeren Girolamo Sartorio, som fra 1667 til 1685 var bygningsforvalter i Hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg. Teaterdekorasjonene var utført av Johann Oswald Harms (1643-1708) som lenge hadde oppholdt seg i Venezia. Interiøret ble dermed også påvirket av den venezianske stilen. Oppføringen ble finansiert av velstående borgere i Hamburg. Prosjektet ble ledet av rådsherre og senere senator, Gerhard Schott.
Oppføringspraksis Operaens virketid deles som regel i tre. Den første, fra 1678 til 1693, er karakterisert ved verker av hjemlige komponister og av franske og italienske operakomponister. Blant de tyske komponistene var Nicolaus Adam Strungk (1640-1700), Johann Wolfgang Franck (1644- ca. 1710), Johann Theile (1646-1724), Johann Philipp Förtsch (1652-1732) og Johann Georg Conradi (død 1699).
I perioden 1693–1717 fikk operaen flere egenproduksjoner som var preget av en demokratisk tankegang. Dirigenter var blant andre Johann Sigismund Kusser (1660-1727), Gerhard Schott (1702), Reinhard Keiser (1674-1739). Viktige musikere som preget operaen var også Georg Bronner (1660-1720), Johann Christian Schief(f)erdecker (1679-1732), Johann Mattheson (1681-1764), Christoph Graupner (1683-1760), Georg Friedrich Händel (1685-1759) og Johann Adolf Hasse (1699-1783).
I begynnelsen av den tredje perioden fra 1717 til 1738, måtte Gänsemarkt-operaen hente krefter fra andre operascener, blant annet fra operaen i Braunschweig. En sentral musiker for operaen i denne perioden var fremfor alt Georg Philipp Telemann (1681–1767), som kom til operaen som leder i 1722. Med Telemann opplevde operaen et oppsving med hensyn til verker skrevet av lokale komponister. Telemann bearbeidet også verker skrevet av komponister utenfra, herunder av Georg Friedrich Händel. Fra 1730 ble den tyskspråklige operaen satt under press fra operaer på andre språk.
Komponister som fikk verker oppført ved Oper am Gänsemarkt (utvalg)
Oppløsning og riving I 1738 ble operaselskapet oppløst, og bygningen tatt i bruk som komedieteater. Fra 1751 til 1756 sto bygningen tom, og i 1757 ble den revet for å gi plass til det nye Hamburgische Entreprise, som var det første forsøket på å få til et tysk nasjonalteater. Se også Hamburg statsopera Litteratur Werner Braun: Vom Remter zum Gänsemarkt: aus der Frühgeschichte der alten Hamburger Oper (1677–1697) (Saarbrücker Studien zur Musikwissenschaft, n.F. 1). Saarbrücken: Saarbrücker Druckerei und Verlag, 1987. ISBN 3-925036-17-2 Renate Brockpähler: Handbuch zur Geschichte der Barockoper in Deutschland. Emsdetten 1964 Hans Joachim Marx u. Dorothea Schröder: Die Hamburger Gänsemarkt-Oper: Katalog der Textbücher (1678–1748). Laaber: Laaber-Verlag, 1995. ISBN 3-89007-268-2 Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Teatre i Tyskland Kategori:Operahus i Tyskland Kategori:Byggverk i Hamburg Kategori:Byggverk fullført i 1678 Kategori:Kultur i Hamburg Kategori:Hamburgs historie