Symfoni nr. 13 i F-dur, K. 112, av Wolfgang Amadeus Mozart, ble skrevet i Milano høsten 1771. Symfonien er i fire satser, og den andre er instrumentert bare for strykere.Zaslaw, s. 190–91 Verket har originalitet og humor, og benytter særs få instrument.Dearling, s. 75–76 Den tredje satsen, menuetten, kan ha blitt skrevet tidligere og innlemmet i symfonien. Det signerte manuskriptet viser at menuetten ble kopiert av Leopold Mozart. Nicholas Kenyon skildrer Symfoni nr. 13 som den siste i «tradisjonell form»—etter dette «er vi i begynnelsen av en annen verden»Kenyon, s. 156
Satser og instrumentering
Instrumenteringen var strykere, 2 oboer, 2 horn, fagott, continuo
Allegro, 3/4 Andante, 2/4 Menuett og Trio, 3/4 Molto Allegro, 3/8
Framføring Den første framføringen var trolig på en konsert med Leopold og Wolfgang Mozart i boligen til Albert Michael von Mayr, den 22. eller 23. november 1771. På denne konserten kan en også kanskje for første gang ha hørt Mozarts 12. symfoni.
Referanser
Kilder Dearling, Robert: The Music of Wolfgang Amadeus Mozart: The Symphonies Associated University Presses Ltd, London 1982 ISBN 0-8386-2335-2 Kenyon, Nicholas: The Pegasus Pocket Guide to Mozart Pegasus Books, New York 2006 ISBN 1-933648-23-6 Zaslaw, Neal:Mozart's Symphonies: Context, Performance Practice, Reception OUP, Oxford 1991 ISBN 0-19-816286-3
Eksterne lenkerv
13 Kategori:Musikk i 1771