thumb|Brannbil fra 2013 Bergen brannvesen er Bergen kommunes brann- og redningstjeneste.
Etaten har ansvar for brann- og redningsberedskapen i Bergen kommune og driver forebyggende brannvern. Bergen brannvesen er vertskommune for 110 Vest og administrasjonsbrannvesen for Vest brann- og redningsregion.
Brannstasjoner Brannvesenet har seks brannstasjoner. Flere av disse har særskilte spesialfunksjoner.
Bergen hovedbrannstasjon Fana brannstasjon – høyderedning og klatring Sandviken brannstasjon – redningsdykking Laksevåg brannstasjon – håndtering av farlig gods Arna brannstasjon – restverdiredning Åsane brannstasjon
Historikk thumb|Bergen brannvesen thumb|Bergen brannvesen thumb|Bergen brannvesen thumb|Bergen brannvesen Før etableringen Branner har herjet byen Bergen i århundrer, og bybildet har endret seg deretter. Den første byreguleringen for Bergen by kom med Magnus Lagabøtes bylov av 1276. Her fikk en mange gode brannsikringsparagrafer, som skulle stå sterkt i flere hundre år. Det sto skrevet: «Tårnvakt skal holdes hver natt i Nicolaykirkens tårn. Den skal holdes av tvende skjellige og uberyktede menn som byfogden og huseierne utpeker. ...» Flere andre tiltak/paragrafer ble satt ut i livet, f.eks. innføringen av almenninger. Tanker om en reorganisering av brannkorpset og å få bedre branninstrukser kom for alvor etter den store bybrannen i Bergen i 1702, der syv åttendedeler av byen brant. Brannvesenet skulle nå inndeles i 8 companier, under ledelse av hver sin sjef, og borgerne i byen skulle komme til med bøtter til alarmplasser rundt på almenningene.
Etableringen av et fastere brannkorps 1863 var året der en gikk over til mer fastere former for brannvern. Daniel Hansen ble ansatt som branndirektør for «det faste brannkorps». Under seg hadde han 1 assisten eller underbranndirektør, 1 overbrannmester, 1 underbrannmester, samt 18 brannkonstabler, der tre kunne få tittelen overbrannmester. I tillegg ville en fremdeles opprettholde det gamle brannkorpset «det alminnelige brannkorpset», som skulle ledes av det nye og mer faglig utdannede korpset. De faste ble stasjonert ved to stasjoner, Hagerupsgården og Corps de Garde, der førstnevnte etter hvert ble utpekt som hovedbrannstasjonen, det var også her branndirektøren hadde bolig og administrasjonskontor. Den nye branndirektøren hadde en stor jobb foran seg.
Veien videre Historie videre fra etableringen av et fastere brannkorps viser et brannkorps i stadig endring, endringer av materiell (f.eks. fra hest til bil), endringer i arbeidsområder (ambulansekjøring, redde mennesker til fjells, til havs, ut av farlige stryk, restverdiredning etc.), endringer i personalpolitikken (f. eks. kortere arbeidstider), utvidelse av ansvarsområder (med stadig innlemmelse av omliggende kommuner). Bergen brannvesen i dag står opp i mot mange nye utfordringer, men også mye av de samme utfordringene som før.
Kommunesammenslåingen i 1972 1972 var året for den store kommunesammelslåingen i Bergen kommune. Det var kommunene Fana, Laksevåg, Åsane og Arna som slo seg sammen med Bergen. Tidligere hadde Årstad slått seg sammen med Bergen. Bergen brannvesen gikk fra å skulle ha ansvaret for 113 000 innbyggere og 35,8 km² til 213 000 innbyggere og 463 km². Storkommunen ble en realitet fra 1. januar 1972. Personen som skulle lede arbeidet med å samle de eksisterende brannvernene i de fire andre kommunene med Bergen kommune sitt var nyansatt brannsjef i Bergen Toralv Moe. Moe hadde tanker om å sette vekk en del av brannvesenet sitt mer trivielle arbeid, som vedlikehold på stasjonene, flaggheising etc. til andre enheter i kommunen, og frigi tid til å gradvis utbygge korpset til et redningskorps med ekspertise og utstyr til å takle de fleste ulykkessituasjoner der rask og effektiv hjelp var påkrevd.
Branner
Branndirektører og brannsjefer
Foreninger, lag og fond Bergen Brannvesen har hatt et rikt forenings- og lagsliv. Se artikler. Bergen Brannkorps Idrettslag Bergen Brannkorps Musikkorps Bergen Skorsteinsfeieres Forening Bergen Brannkorps Begravelseskasse Bergen Brannkorps Forening Bergens Faste Brandkorps Premie- og Understøttelsesfond Bergen Brannhistorisk Stiftelse Bergen Brannkorps pensjonistgruppe
Arkivet etter Bergen brannvesen Arkivet etter Bergen brannvesen er avlevert Bergen Byarkiv. Avleveringen skjedde i to omganger, der den eldste delen, fra perioden 1863 - 1971, ble avleverte på 1990-tallet, og deretter den andre delen, fra perioden 1972 - i dag, ble avlevert i 2007. Begge arkivene er ordnet, registrerte og plassert i et av byarkivet sine mange magasiner. Her vil en finne materiale som omhandler alle sider ved et brannvesen, alt fra brannslokking til ambulansekjøring, fra informasjon om bilparken til informasjon om personene som jobber ved brannvesenet. Deler av arkivet er klausulert (f.eks personalmapper), men største delen er åpen for publikum. thumb|Arkivet etter Bergen Brannvesen. Foto Kristine Tvedt Brekke Bergen Byarkiv
Se også Interkommunal brannvarslingssentral i Hordaland Restverdiredning Snorkelbil Froskemannstjenesten
Referanser
Litteratur Brosing, Gustav 1963: Bergen brannvesen 1863-1963. Fossen, Anders Bjarne 1988: Ildens herre - byens tjener. Bergen brannvesen 1963-1988.
Eksterne lenker
Hjemmesider Bergen brannvesen Brannvesen - oppslagsverket oVe, artikkel av Birgitta Ramnefalk, Bergen Byarkiv. Artikkel skrevet på Årstadsidene av Kristine Tvedt Brekke Bergen Byarkiv Bergenskartet Bergen kommune: «150 år med brennende engasjement»
Kategori:Norges brannvesen Kategori:Bergens myndigheter