Michel (Mikkel) Peder(s)søn Escholt (født mellom 1600 og 1610 i Skåne, død 1669 i Christiania) var en norsk prest og naturinteressert forfatter. Han var hjemmehørende i Christiania samt i Våler i Østfold. Liv og virke Han studerte i Malmö fra 1926 og i København fra 1628. I 1646 ble han sendt til Norge som slottsprest på Akershus slott og sogneprest i Aker menighet i den norske «hovedstaden».
Han utga en del mindre vers og skrifter, samt verket Stephanologica Danica (1648) som bestod av 107 historier på verseform om de danske regentene. Escholt utga i 1657 verket Geologia Norvegica,Geologica Norvegica, 1657 om jordskjelvenes teoretiske, historiske og teologiske bakgrunn og fundament. Boken omtaler også grotter, hulrom, geovarme og gasser, samt vulkanologiske fenomener,Ramberg, Ivar (red), Landet blir til – Norges geologi. Oslo 2006, 2007, side 15. og tok også opp farene forbundet med gruvedrift; for i gruvene trivdes angivelig spøkelser, «iblant hvilke somme gjør berg-gesellene ingen skade...men somme av sådanne spiritibus og spøkelser er farlige, så de dreper gesellene».Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», Vårt folks historie bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 306)
Boken bærer størst preg av Escholts teologiske bakgrunn, og inneholder lite av varig vitenskapelig interesse. Jordskjelvene ble av Escholt ansett som varsler fra Gud. Boken ble trykket på engelsk i London i 1663, og ble en del lest i utlandet. Dette var den første norske utgivelsen som brukte begrepet «geologi» noen gang; ellers hadde man brukt ordet «geognosi».Bryhni, Inge: «Mikkel Pederssøn Escholt» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. desember 2023 fra
Referanser
Kategori:Norske lutherske prester Kategori:Norske forfattere Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Sverige Kategori:Norske geologer Kategori:Fødsler på 1600-tallet