Eivind Storheim (1930–2002) var en norsk filosof. Han var førstelektor i filosofi ved Universitetet i Oslo og en av grunnleggerne av Oslo Nye Antikvariat.
Han var mag.art. i statsvitenskap med filosofi og rettsfilosofi som støttefag fra Universitetet i Oslo fra 1956, og han skrev sin hovedoppgave om fredsproblemet hos Thomas Hobbes.Årsberetning og matrikkel for Universitetet i Oslo for 1956/57, s. 693. Han fikk senere stipender for å studere filosofi ved Stockholms högskola og Harvard University.Notis i VG, 8. november 1957, s. 12.
Storheim fikk en fast lektorstilling i filosofi ved Universitetet i Oslo i 1962Norges statskalender for 1968, s. 507. og ble førstelektor (tilsvarende førsteamanuensis) i 1969.Norges statskalender for 1975, s. 320.
Storheim fattet interesse for Immanuel Kants moralfilosofi og politiske filosofi og oversatte blant annet Kants Grundlegung zur Metaphysik der Sitten til norsk. Sammen med Knut Midgaard redigerte han en serie kalt «Praktisk filosofi» i Gyldendals Fakkel-bøker. Han skrev artiklene om Niccolò Machiavelli, Thomas Hobbes og Immanuel Kant i samleverket Vestens tenkere.
Bibliografi Menneskeverd, frihet og plikt. Hovedlinjer i Kants etikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1980.
Oversettelser G. E. Moore: Etikk. Oslo: Tanum, 1964. Idé og tanke 10. (Principia ethica) Immanuel Kant: Morallov og frihet. Oslo: Gyldendal, 1970. (Grundlegung zur Metaphysik der Sitten) Immanuel Kant: Moral, politikk og hsitorie. Et utvalg fra Kants praktiske filosofi. Oslo: Universitetsforlaget, 1983. Oversatt sammen med Elling Schwabe-Hansen. Johann Gottlieb Fichte: Forsøk på en ny fremstilling av vitenskapslæren. Oslo: Solum, 1990.
Referanser
Kategori:Norske filosofer Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo