thumb|Portalplanker fra stavkirken i Oldsaksamlingen i Oslo thumb|Nøyaktig kirkested er ikke identifisert, men Riksantikvarens kartmarkering er på dette stedet. Bødalen stavkirke var en stavkirke i Bødalen i Vestre Gausdal. Den skal ha vært oppført på 1100-tallet, uten at nøyaktig år er kjent.Ut fra portalplankene på Nordiska museet dateres kirken gjerne til første halvdel av 1100-tallet. Dette gjelder f. eks. Skre (1988), som bygger på N. Nicolaysen (1862/66), Norske fornlevninger, og gjenspeiles i Gausdalsminner 10, s. 51, mens Dietrichson (1892) og Sand (1988) synes å operere med en noe senere datering. Kirken skal ha stått ved gården Bø øvre (eller Øvre Bø)Gnr. 54 i Nykirke, jf. liste over gårder i Gausdal. Fra tidlig av ble sogn og kirke kalt Jadradale («Bjár kirkja i Jǫðrudalr» eller Jødrudals kirke), et navn som skal ha blitt brukt så sent som i 1575. Bødalsnavnet dukker opp første gang i 1449 som navn på kirkestedet og ser ut til å ha fortrengt det gamle sognenavnet etter hvert.Sand (1988), s. 12.
Stavkirken ble i 1665 avløst av en laftet kirke.Diethrichson (1892, s.234) omtaler imidlertid ikke tømmerkirken fra 1665 og formoder i stedet av stavkirken ble revet omkring 1784. Vestre Gausdal kirke (også kjent som Nykirken) ble oppført ved Forset og innviet i 1784, og den laftede Bødalskirken fra 1665 ble trolig nedlagt i årene omkring dette. Det later imidlertid til at den ikke ble revet umiddelbart. Ifølge lokale tradisjoner skal den har vært i bruk blant annet som forsamlingslokale en hundre års tid etterpå.Gausdalsminner 10, s. 54. Det er ingen synlige spor etter kirken i dag og det nøyaktige kirkestedet i middelalderen er ikke kjent.Dagfinn Skre (s. 59) klarte ikke å fastslå middelalderens kirkested med sikkerhet i 1982.
Gjenstander fra stavkirken Det er bevart to planker fra en portal som antas å stamme fra denne stavkirken. De skal være å finne i Nordiska museet i Stockholm.Bilde i Digitalt Museum. På den annen side gir oppføring i Universitetsmuseenes fotoportal inntrykk av at de er i Oldsaksamlingen.
På midten av 1300-tallet skal presten i kirken ha byttet ut det gamle romanske krusifikset (fra før 1200-tallet) med et gotisk.Jubileumshefte (1984), s. 9 og 21. Det gotiske krusifikset skal være skåret på Hamar. Det er 134 cm høyt og ble kjøpt av Nordiska museet i 1881 og overført til Oldsamsamlingen i 1971.Muligens C33287 .
En Madonna-figur med barn fra Balke-skolen (ca. 1300) er nå i Vestre Gausdal kirke.Funnet på kirkeloftet i 1909 og reparert og malt, ifølge Gausdalsminner 10 (s. 54). Siden ble overmalingen forsøkt fjernet ved en oppussing i Maihaugens verksted i 1983, men dette ble for kostbart, og statuen ble bare delvis avdekket. I 2000 ble det gjort et nytt forsøk, men det viste seg vanskelig å gjennomføre dette uten å skade statuen. Den ble så restaurert og fikk delvis ny maling. Det samme er en biskopfigur fra Balke-skolen (ca. 1350).Reparasjonshistorie omtrent som for madonnaen. Iflg. jubileumsheftet er bispestaven en rekonstruksjon.
Se også Liste over kjente palisadekirker, stolpekirker og stavkirker
Referanser
Litteratur
Brendalsmo, Jan: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland (Riksantikvaren, 2016), s. 66
Eksterne lenker
Kategori:Revne stavkirker i Norge Kategori:Kulturminner i Gausdal Kategori:Tidligere kirker i Innlandet Kategori:Byggverk i Gausdal