Studieteknikk er ulike teknikker og arbeidsformer som en kan benytte seg av for å få en effektiv læring. Hensikten ved å benytte studieteknikk, er å optimalisere læring. Hver og en har ulike preferanser for hvilken læringsform de har best utbytte av, og de har sine individuelle måter å lære på. Det er stor variasjon i de forskjellige teknikkene en kjenner til, så det er mulig å finne en studieteknikk som passer de fleste. Studieteknikk omfatter huskeregler, som hjelper en med å huske viktig informasjon, effektive lesemetoder og smarte noteringsmetoder. Alle disse teknikkene hjelper en med å ta inn ny informasjon. De mest kjente studieteknikkene er lese- og notatteknikker. Å bruke riktig studieteknikk er som regel avgjørende for å lykkes i skolen, anskaffe gode karakterer og kan være til hjelp hele livet. Studenter vet som regel hva de må lære seg, men det er ofte en utfordring å vite hvordan en skal tilegne seg lærdommen på en effektiv måte. Og det er her studieteknikk kommer inn i bildet.
thumb|Gruppearbeid og diskusjon av fagstoff er fine måter å dele kunnskap på.
Læringsstiler Læring er en kompleks og sammensatt prosess, og mennesker har forskjellige preferanser for hvordan de lærer best. Dunn & Dunn 1993 definerer læringsstiler som «hvordan den enkelte konsentrer seg og absorberer, bearbeider og beholder ny og vanskelig informasjon.» Hvert menneske er unikt, og vi har forskjellige biologiske, medfødte egenskaper - og forskjellige utviklede egenskaper. Disse forskjellene i egenskapene er grunnen til at det også er forskjell på hvilken måte en best tilegner seg kunnskap og læring på. En læringsmetode som virker på en person, trenger ikke fungere like godt på en annen person. Hver student, har fordel av å kjenne sin prefererte læringsstil, som baserer seg på personens sansepreferanser. Det er imidlertid viktig å være klar over at optimal læring for den enkelte, skjer gjennom en kombinasjon av flere ting. Her er det er flere faktorer som spiller inn, enn bare sansepreferansene hos den enkelte. Imidlertid er det nyttig å kjenne til de forskjellige sansepreferansene, og ikke minst kjenne til hvilken hovedpreferanse en selv heller sterkest mot. Din foretrukne sansepreferanse kan gi deg en indikasjon på hvordan du kan foretrekke å tilnærme deg og bearbeide fagstoff, for å få best utbytte av læring. Det kan hjelpe deg å finne fram til hvilken studieteknikk som vil være best for deg. Sansepreferansene kan deles i 4 hovedgrupper
Auditiv (ørene) Personer lærer og liker best å lære ved å lytte. En bra måte å lære på da vil være å være tilstede i for eksempel forelesninger, timer, debatt og kollokvie grupper. En annen bra måte auditive personer liker og lære på er høre teksten lest opp for dem, via lydbok er det mange auditive personer som bruker
Visuell (øynene) Den visuelle person lærer og husker best gjennom bilder. Det vil si at det personen ser og leser oppfattes lettest, og fester seg best til hukommelsen. For disse vil det gi mest utbytte å lese fagstoffet, og se på bilder, diagrammer, skjematikk. Visuelle personer kan ha god nytte av å huske i form av bildet som de ser for seg «inni hodet».
Taktil (hendene/føle) Personer med taktil sansepreferanse bruker hendene for å lære. De lærer og husker best det de tar på og føler med hendene. Disse liker å ta egne notater, enten det er for hand eller på pc. For taktil læringsstil, kan det for eksempel være nyttig å lage modeller. Taktile person er ofte flinke å jobbe med hendene også til annet enn læring, og liker forming, tegning, håndarbeid etc.
Kinestetisk (bevegelse) Kinestetiske personer lærer best ved egenerfaring, gjennom å gjøre ting med hender, kropp og bevegelse. Helst foretrekker personen å gjøre ting i praksis, men det kan også hjelpe å være i bevegelse mens man lytter, for eksempel holde på med noe håndarbeid i forelesning. Et annet eksempel kan være å jogge mens man lytter til lydopptak av forelesning.
Nåtidens høyere utdanningsinstitusjoner, tar i bruk ulike virkemidler for å formidle kunnskap til studentene. I nyere tid har podcast blitt anvendt, og også youtube taes i bruk. Fordelen med denne moderne formen for kommunikasjon, er at studentene får anledning til å se forelesningene på nytt, og til å repetere de områder som oppleves vanskelig. Den nye teknologien, og de sosiale medier, åpner også for nye læringsfora. YouTube er således et godt tips. En del teoretiske studieretninger som for eksempel psykologi, har fagstoff som inneholder mye informasjon om ulike forsøk som har vært testet ut. Disse forsøkene kan være vanskelig å huske, når en bare leser om det i teorien. Imidlertid kan mange av de samme forsøkene nå sees på YouTube. Det å se forsøkene utført i praksis gjør læringen langt mer interessant, samtidig som det også er lettere å ta det fram igjen i hukommelsen for eksempel i en eksamenssituasjon.
Foreløpig er imidlertid tradisjonelle forelesninger og seminarer mer utbredt, og den mest anvendte forelesningsform ved universiteter og høyskoler. Likeledes er det bred bruk av kollokviegrupper, litteraturfordyping og oppgaveløsing for å formidle kunnskap. Uavhengig av hvilken læringsstil den enkelte preferer, så kan det være veldig nyttig å danne en kollokviegruppe i sitt studentmiljø. I mindre grupper, kan studentene diskutere friere enn i en stor forelesningssal, og det blir tryggere å stille spørsmål ved emner man synes er vanskelige å forstå. Studentene hjelper hverandre – og drar nytte av hverandres kompetanse og fagforståelse. En vel så viktig læring fra å jobbe i kollokviegrupper, er at det faktisk gir en forberedelse til hva som venter studentene når de kommer ut i arbeideidslivet. I næringslivet forventes det at en evner å jobbe godt i team. Det innebærer at den enkelte er sitt ansvar bevisst for gruppens resultater, og forstår at alle må bidra og engasjere seg. En må hjelpe hverandre for å oppnå et felles godt resultat.
Notatteknikk Notatteknikk er en type studieteknikk som hjelper deg å oppsummere innholdet på en lærerik måte. Det finnes forskjellige måter å notere innholdet på, som for eksempel skrive notater underveis eller å skrive sammendrag etter at en har lest. Her er det viktig å skrive notatene med egne ord slik at det blir enklere å forstå når en leser gjennom det i ettertid. Mange liker å skrive stikkord under forelesninger eller timer, det er da lurt å ha mellomrom i notatene slik at en kan fylle inn ting i ettertid. Disse notatene er ofte det viktigste en sitter igjen med etter en forelesning eller en skoletimehttp://www.studenttorget.no/index.php?show=41&expand=3795,41&artikkelid=112. Det er lurt å skrive notatene på en oversiktlig måte og eventuelt bruke forskjellige fargekoder eller utheve overskrifter, så det blir lettere å finne frem til i senere tid. En kan ha forskjellige farger på overskrifter, fakta, forklaringer og definisjoner.
Post-it-lapper
For å oppsummere det viktigste på de forskjellige sidene i lærebøkene kan det være lurt å bruke Post-it-lapper. En kan klistre Post-it-lapper ved siden av teksten i lærebøkene og kun notere det mest sentrale i teksten. Ved hjelp av lappene blir det enkelt å lese igjennom stoffet rett før eksamen eller prøver.
Skrive sammendrag Etter at en har lest kan det være greit å oppsummere ved å skrive et sammendrag. Sammendraget skrives som regel etter at en har lest ferdig teksten, og det kan dermed være lurt å legge fra seg læreboken og skrive alt en husker for å teste seg selv. På denne måten vil en også huske mer av sammendraget i ettertid.
Skrive notater eller stikkord underveis Når en leser i læreboken så kan det å skrive notater og stikkord hjelpe en med å huske teksten bedre etterpå. En skriver ned de viktigste ordene i form av stikkord, når en har gjort dette er det lettere å huske teksten som står rundt stikkordene en har skrevet ned. Hvis en skriver notater kan dette bli et lite sammendrag av teksten en akkurat har lest, dette vil innholde det mest relevante fra teksten.
Presskriving Målet med presskriving er å få frem det en kan fra før, eller reflektere over tema eller spørsmål. Det finnes forskjellige måter å bruke presskriving på. Den ene måten går ut på at en skal skrive ned alt en husker etter å ha lest i læreboken på 5 minutterhttp://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-LK06/Samfunnsfag/Veiledning-til-lareplan-i-samfunnsfag/Samfunnsfag-NY/Videregaende-opplaring/Idebank-vg1/Gruble/. Den andre måten går ut på at en tar for seg ett tema der en skal skrive ned alt en kan og kommer på om dette temaet på kort tid. Ved å skrive under press på slike måter får en hjernen til å oppsummere alt på en kjapp måte og en finner fort ut hva en kan og hva en må lese på. Ved å skrive ned stikkord om hva en kan, blir det lettere å komme i gang med eventuelle oppgaver også, som for eksempel en hjemmeeksamen.
Tankekart Tankekart er en nedtegning av ideer og tanker. Da skriver en et ord eller et begrep i midten og deretter skriver en ned ord som er relevant til dette begrepet rundt. Her skal en ikke skrive hele setninger, men stikkord. Etter å ha laget et tankekart kan det være lurt å sortere ut informasjonen og sette det i sammenheng. Tankekart kan også brukes under forelesninger eller i skoletimer for å få en oppsummering av et bestemt tema som blir gjennomgått. Tankekart er en studieteknikk som kan hjelpe oss til å tenke og huske bedre.
thumb|Tankekart av kjente studieteknikker.
To-kolonne-notater Her er tre eksempler under To-kolonne-notaterhttp://www.minskole.no/Minskole/skeiene/pilot.nsf/nt/14B3F58BB1741D1BC12577A6002B53D3/$File/STUDIETEKNIKK.ppt Hovedidé-detalj Ved å bruke hovedidé-detalj notater kan en enkelt få en oversikt i en tabell over et hovedtema og informasjon om temaet. I den ene kolonnen skriver en hovedtemaet og i den andre kolonnen skriver en notater om hovedtemaet. Eksempler på dette kan være en kjent person som hovedtemaet og informasjon om personen i den andre kolonnen.
Påstand-bevis Ved å bruke påstand-bevis notater lærer en å utvikle argumenter som en kan bruke til forskjellige påstander. Hovedpoenget med denne notatteknikken er at en skal finne bevis til påstanden i læreboken, og dermed lære seg innholdet bedre. Påstanden hjelper en å finne argumenter som er aktuelle for å bevise at påstanden er riktig. Disse argumentene kan være til stor hjelp da man skal skrive argumenterende tekster.
Teori-bevis I denne notatteknikken skriver en informasjon om et tema inn i venstre kolonne og bevis på hvorfor det er slik i høyre kolonne. Denne måten å jobbe på hjelper en å forstå teorien på en bedre måte. En slik teknikk fungerer spesielt godt i for eksempel naturfag.
Husketeknikker Husketeknikker brukes for å gjøre det lettere å huske ting. Forskjellige husketeknikker kan brukes som studieteknikker for å lettere huske pensum.
Memo - visualisering/steder Dette er en teknikk som kan være til god hjelp når det er mye en skal forsøke å huske. Studenten ser for seg «bilder i hodet» og knytter læringspunktene mot disse stedene. En tar for eks utgangspunkt i et hus en kjenner godt, og i hvert rom setter en inn et ord. For eks ved inngangsdøren, skal punkt 1 huskes. Deretter «går» en inn i stuen, og der er punkt 2 som skal huskes. Videre kan en tenke seg å gå til kjøkkenet, der er det punkt 3 som skal huskes. Slik fortsetter ferden gjennom huset, rom for rom – i den rekkefølge det er logisk i forhold til rommenes faktiske plassering i huset. En kan også bruke andre steder enn hus – poenget er å benytte steder en kjenner godt, og se for seg disse stedene i hodet, og knytte dem mot det som skal huskes. Har en for få rom i huset, kan en eksempelvis huske ett ord/punkt i hvert hjørne av rommene, i trappen opp til loftet, og så videre Kun fantasien setter begrensninger – metoden fungere veldig bra, og det er faktisk denne metoden den norske verdensmesteren i husking benytter seg av.http://www.studenttorget.no/index.php?show=41&expand=3795,41&artikkelid=9803
Post-it-lapper