Károly Kerényi, også gjengitt som Karl Kerenyi (født 19. januar 1897, død 14. april 1973) var en opprinnelig ungarsk, siden sveitsisk, forsker innenfor klassisk filologi og en av grunnleggerne av moderne studier av antikkens greske mytologi.
Liv Ungarn 1897–1943 Károly Kerényi ble født i Timișoara i daværende Østerrike-Ungarn, men som i dag er en del av Romania. Hans foreldre var ungarske av tysk opprinnelse, hvorav hans fars familie hadde bondebakgrunn fra Schwaben. Kerényi lærte seg tysk som fremmedspråk i skolen, og valgte det siden som hovedspråk for sitt vitenskapelige arbeid og utgivelser. Han identifiserte seg med byen Arad i Romania hvor han gikk på videregående skole og på grunn av byens liberale ånd ved å være byen med de 13 martyrer fra den ungarske revolusjon i 1848/49.Kerényi, K. (1963): Tessiner Schreibtisch («Skrivepulten i Ticino»); s. 148ff Han flyttet for å kunne studere klassisk filologi ved Universitetet i Budapest hvor han verdsatte mest var latinundervisningen til Géza Némethy og indoeuropeistikk ved Josef Schmidt.Kerényi, K. (1963): Tessiner Schreibtisch, s. 152f Etter eksamen reiste Kerényi omfattende i middelhavsregionen og tilbrakte tid som gjestestudent ved universiteter i Greifswald, Berlin og Heidelberg, og mottok undervisning fra professorer innenfor antikken og klassisk filologi, blant annet Eduard Norden, Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff og Franz Boll. I 1919 tok Kerényi sin doktorgrad i Budapest med en avhandling om Platon og Longinos, og undersøkelser i klassisk litterær og estetisk historie. Deretter underviste han selv i gresk og latin på en videregående skole. Han holdt sin postdoktorforelesning (habilitasjon) i 1927 og ble tilbudt posisjonen som professor i klassisk filologi og antikkens historie ved Universitetet i Pécs i Ungarn.Schlesier, R. & R. Sanchiño Martinez (red.) (2006): Neuhumanismus und Anthropologie des Griechischen Mythos – Karl Kerényi im Europäischen Kontext des 20. Jahrhunderts; s. 203 Han fortsatte å undervise ukentlig i Budapest som privat dosent i religionshistorie, klassisk litteratur og mytologi, noe som tiltrakk seg mange intellektuelle grunnet forelesningenes liberale konnotasjoner.Kerényi, K. (1963): Tessiner Schreibtisch; s. 154
Etter at Ungarn i 1940 gikk sterkt mot den politiske høyresiden og fascismen, lot universitetssystemet seg reformere ved å underkaste seg politisk press. Professorer som ikke underkastet seg ble konsentrert ved Universitetet i Szeged.Mann, T. & Kerényi, K. (1960): Gespräch in Briefen («Samtale i brev»); s. 210 I 1941 ble Kerényi sendt dit mot sin vilje for å undervise i klassisk filologi. Den liberale provestlige statsministeren Miklós Kállay forsøkte i 1943 reversere den rådende nazi-vennlige politikken. Han begynte med å holde fram liberale forskere som allerede hadde skapt seg et navn i Vest-Europa for å vise at et liberalt og antifascistisk Ungarn også eksisterte. Som en del av denne politikken tilbød utenriksdepartementet Kerényi muligheten til å tilbringe et år i Sveits med diplomatisk status. Han aksepterte på den betingelse at han kunne oppholde seg i Ticino ved bredden av Maggioresjøen framfor i hovedstaden Bern. Da det nasjonalsosialistiske Tyskland gikk inn i Ungarn i 1944 og en fascistisk regjering plassert ved makten, ga Kerényi fra seg sitt ungarske pass. Som mange andre ungarere på denne tiden i Sveits med diplomatisk status, ble han over natten et statsløs politisk flyktning.
Sveits 1943–1973 Siden 1941 da Károly Kerényi holdt forelesning ved Eranos-konferansene i Ascona i Sveits, invitert av Carl Jung, noe som innebar at den jevnlige kontakten med den sveitsiske psykologen at han hadde etablert forbindelse med Sveits. Det førte til hans faste emigrasjon til den italiensktalende kantonen Ticino. I løpet av 1946-1947 foreleste Kerényi i ungarsk språk og litteratur ved Universitetet i Basel. I 1947 reiste ha til Ungarn for å gi sin innvielseforelesning ved Det ungarske vitenskapsakademi i den hensikt å bidra til den demokratiske utviklingen i hjemlandet. Imidlertid grunnet advarslene om den umiddelbart forestående kommunistiske maktovertagelsen under Mátyás Rákosi vendte Kerényi øyeblikkelig om og forlot Budapest igjen. Under det påfølgende stalinistiske diktaturet i Ungarn ble han systematisk plassert i vanry og forbudt av den politiske propagandaen under György Lukács, den ledende kommunistiske ideologen i Ungarn. Hans akademiske tittel ble trukket tilbake og ble først så sent som i 1989 gjenopprettet post mortem.
I Sveits fortsatte Károly Kerényi å skrive og publisere mellom 1945 og 1968 hovedtyngden av hans vitenskapelige arbeid. Til tross for det faktum at han ble betraktet som en akademisk fremmed, var det i løpet av denne tiden at han utviklet sin største innflytelse som en av de siste representanter for den store tradisjonen av de humanistiske lærde på antikken.Jamme, C. i: Schlesier, R. & Sanchiño Martinez, R. red. (2006): Neuhumanismus und Anthropologie des Griechischen Mythos – Karl Kerényi im Europäischen Kontext des 20. Jahrhunderts, s. 33 I løpet av to tiår, fra 1934 til 1955 opprettholdt Kerényi en aktiv brevutveksling med den tyske forfatteren Thomas Mann over mange emner, inkludert mytologi, religion, humanisme og psykologi. Siden hans emigrasjon holdt Kerényi i tillegg posisjoner som besøkende professor ved flere universiteter, inkludert i Bonn (1955-1956), Oslo og Roma (1960), Zürich (1961) og Genova (1964). Mellom 1960 og 1971 holdt han årlige forelesninger i konferanser ved instituttet for filosofi til Universitetet i Roma. Fra 1948 til 1966 var Kerényi medgrunnlegger og forskningsdirektør ved C. G. Jung-instituttet i Zürich hvor han foreleste i mytologi fram til 1962. I løpet av disse årene bodde han i nærheten av Monte Verità i Ascona. 1962 mottok han sveitsisk statsborgerskap.
Károly Kerényi døde den 14. april 1973 i Kilchberg i Zürich og er gravlagt i kirkegården i Ascona. Hans andre hustru, Magda Kerényi, dedikerte sitt liv etter ektemannens død til å opprettholde og fremme hans arv. Siden hennes død i 2004 har all dokumentasjon av Kerényis liv (foto, korrespondanse, manuskripter etc) som ikke ble ødelagt i Budapest i løpet av krigen og det påfølgende kommunistregimet blitt arkivert og gjort tilgjengelig ved Det tyske arkiv for litteratur (Literaturmuseum der Moderne) i Marbach (i nærheten av Stuttgart). Hans omfattende bibliotek og dødsboet til Magda Kerényi er ved Universitetet i Pécs, hvor en gate også er oppkalt etter ham.
Vitenskapelige arbeid og filosofi Filologisk basis I sine første år var Károly Kerényi hovedsakelig påvirket av filosofer som Schopenhauer, Bachofen og Nietzsche, forfattere som Hölderlin og Rilke og forskere som Wilhelm von Humboldt.Jamme, C. (2006) i: Schlesier, R. & Sanchiño Martinez, R. (red.): Neuhumanismus und Anthropologie des Griechischen Mythos – Karl Kerényi im Europäischen Kontext des 20. Jahrhunderts, s. 33 På den tiden da han studerte klassisk filologi var Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff internasjonalt den mest innflytelsesrike filolog, men for Kerényi var Erwin Rohdes tankelinjer om den skjønnlitterære litteraturen i antikken langt viktigere. Det førte til hans første bok, Die griechisch-orientalische Romanliteratur in religionsgeschichtlicher Beleuchtung. Ein Versuch («De gresk-orientalske romanser i lyset av religionshistorien») som kvalifiserte ham til hans første professorat.
Kort tid etter, i 1929, ble Kerényi i økende grad trett av den offisielle filologiske forskerlinjen. Stadig mer vurderte han filologien objektivt i analysen av antikkens skriftlige nedtegnelser som kritiske representasjoner av det virkelige liv, akkurat som arkeologien er dedikert til nedtegnelsen av antikken via faktisk berøring.Mann, T. & Kerényi, K. (1960): Gespräch in Briefen, s. 20 De første skrittene vekk fra den offisielle linjen var hans tidligste bøker, Apollon (en samling essayer) og Die antike Religion.Kerényi, M. (1976): A bibliography of C. Kerényi I sitt yrkesaktive liv undersøkte Kerényi hvert eneste klassiske sted i middelhavsregionen, og i Hellas møtte han i 1929 for første gang Walter F. Otto, som kom i stor grad til å påvirke ham. Otto inspirerte Kerényi til å fokusere på det religiøse element i hverdagslivet i antikken som et kjerneelement, således kombinere det historiske med det teologiske fokus. Det er framhevet i hans verker Mythologie der Griechen og Mysterien der Eleusis som også har kommet ut på engelsk som Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter.Kerényi, Karl (1991 ): Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter, Google Books
Atskillelse fra Wilamowitz og den tyske ide om myte Deretter begynte Károly Kerényi bevisst å distansere seg selv fra Wilamowitz’ filologiske tanker.Mann, T. & Kerényi, K.(1960): Gespräch in Briefen, s. 102 I Kerényis forståelse av Wilamowitz’ tilnærming, som han oppfattet å stå for en autoritære holdning som lå underliggende for framveksten av nasjonalsosialismen i Tyskland og som det var umulig for Kerényi å støtte.Graf F. (2006), i: Schlesier, R. & Sanchiño Martinez, R. (red.): Neuhumanismus und Anthropologie des Griechischen Mythos – Karl Kerényi im Europäischen Kontext des 20. Jahrhunderts, s. 82 Kerényi utviklet i økende grad en fiendtlig posisjon mot den tyske ideen om myten slik den ble benyttet som referanse av det nasjonalsosialistiske Tyskland.Mann, T. & Kerényi, K. (1960): Gespräch in Briefen, s. 21 Så tidlig som 1934 uttrykte han framsynt forskrekkelse over den radikaliserende utviklingen i Tyskland.Mann, T. & Kerényi, K. (1960): Gespräch in Briefen, s. 59 Det ble et vedvarende mål for Kerényi å etablere en liberal og menneskelig-psykologisk ide om myten som ikke kunne bli misbrukt i nasjonalistisk ideologi. Det påvirket også hans posisjon overfor flere av hans vitenskapelige mentorer.<ref name="NZZ">Graf F. (18.-19. januar 1997), i: Neue Zürcher Zeitung: Philologe, Mythologe, Humanist – Vor hundert Jahren wurde Karl Kerényi geboren</ref> Overfor for Wilamowitz ble dette mest uttalt, men senere begynte Kerényi også å distansere seg selv fra disse aspektene i Ottos og Manns forståelse av myten, hvor Kerényi mente reflekterte tysk nasjonalisme.Angående Wilamowitz: Mann, T. & Kerényi, K. (1960): Gespräch in Briefen, s. 59 og s. 102. Angående Otto: Graf, F. (2006), i: Schlesier, R. & Sanchiño Martinez, R. (red.): Neuhumanismus und Anthropologie des Griechischen Mythos – Karl Kerényi im Europäischen Kontext des 20. Jahrhunderts, s. 77. Angående Mann: Edler, M. (2006), i: Schlesier, R. & Sanchiño Martinez, R. (red.): Neuhumanismus und Anthropologie des Griechischen Mythos – Karl Kerényi im Europäischen Kontext des 20. Jahrhunderts, s. 46
Psykologisk utvidelse av mytologien Károly Kerényis vitenskapelige fortolkning av figurer i gresk mytologi som arketyper av menneskelig sjel var på linje med tilnærmingen til den sveitsiske psykologen Carl Gustav Jung. Sammen med Jung bestrebet han på å etablere mytologien som en vitenskap i sin egen rett. Jung beskrev Kerényi som å ha «gitt slik en rikdom av forbindelser [av psykologi] med gresk mytologi at kryssbefruktningen av de to vitenskapelige grenene ikke lenger kan bli betvilt».McGuire, William (1989): Bollingen: An Adventure in Collecting the Past, Princeton University Press, s. 149 Kerényis forsikret dog at selv om han og Jung arbeidet langs parallelle stier, og han selv underviste ved Jung-instituttet og var en av dens grunnleggere, markerte han avstand fra Jung ved å slå fast at for ham var begrepet «arketype» eldre enn psykologien, i den forstand at «transcendente prototyper av virkelighetene til den menneskelige eksistens» var definert ham ikke benyttet som i eksistensialistisk filosofi, men eksistens «i sin ekleste og mest direkte mening».