thumb|Å gjøre narr av mektige personer, særlig sitt eget land statsledere, var ofte kriminelt før trykke- og ytringsfrihet ble lovfestet. På denne britiske karikaturen fra 1805 sluker den franske keiser Napoléon og den britiske statsminister William Pitt den yngre hver sin bit av jordkloden under napoleonskrigene. thumb|Under andre verdenskrig ble karikaturer en viktig del av de krigførende lands propaganda, som i denne amerikanske plakaten tegnet av Arthur Szyk i 1942. Motivet viser Mussolini, Hideki Tojo og Hitler syke av syfilis og gonoré. En karikatur er en komisk framstilling der typiske trekk eller egenskaper ved en person eller sak er overdrevet eller forvrengt. Karikaturen kan være en uskyldig spøk, men er ofte brukt bevisst for å latterliggjøre noe eller noen, og vise ringeakt. Karikaturer brukes blant annet i politisk eller sosial satire, for eksempel for å synliggjøre og understreke svakheter hos et menneske, en samfunnsklasse eller et aktuelt politisk fenomen. Særlig brukes «karikatur» om portrettegninger der ansiktstrekk er overdrevet på en humoristisk måte. Tilsvarende komiske beskrivelser brukes også i skrevne tekster, på teater og film, ikke minst som humoristiske imitasjoner av mennesketyper eller kjente personer.
Det er snakk om en overdreven framstilling, et vrengebilde, et fordreid og fortegnet bilde, eventuelt en grotesk og latterlig person, slik Søren Kierkegaard hevdet at han ble gjort narr av i Københavns gater etter at Peter KlæstrupClausen, H.P.: «Peter Klæstrup» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 18. august 2022 fra tegnet karikaturer av ham i CorsarenLouise Christine Larsen: Uden Kierkegaard ingen bladtegning - del 2, 8. januar 2013 (vel å merke etter at Kierkegaard selv hadde uttrykt misnøye med at han aldri ble omtalt i bladet).Morten Thing: «Tegneren som ertet forfengelige Kierkegaard», Information 29. januar 2018
Mange karikaturtegnere har vært knyttet til aviser der de har bidratt med portrettegninger, eller faste kommentartegninger til den politiske samfunnsdebatten. Slike avistegninger er ofte komiske portretter av kjente personer med visuelle symboler og vitsepregede poenger. Noen karikaturtegnere jobber også som gatetegnere på folksomme steder, der de tilbyr raske karikaturportretter av forbipasserende mot betaling.
Etymologi Ordet karikatur kommer fra det franske caricature og de italienske caricatura og caricare som betyr å «overlesse« eller «overdrive». Dette stammer igjen fra latin car(r)ico, dvs. «laste på en vogn», som er avledet av carrus = «kjerre».<ref>[https://www.etymonline.com/word/caricature «karikatur», etymonline]</ref> thumb|Charles Philipons utkast til sin berømte pære-karikatur av kong Ludvig Filip av Frankrike, tegning fra 1831. Historikk Forløperne til moderne karikaturer finnes blant annet i de groteske skikkelsene i middelalderens billedhuggerkunst, i Leonardo da Vincis fysiognomiske studier og bilder av Pieter Brueghel den eldre og Jacques Callot (1592–1635). Også i de kirkelige stridighetene i reformasjonstida oppstod det en mengde karikaturer og symbolfylte bildeframstillinger som latterliggjorde motstanderne. Bildene ble spredt ved hjelp av boktrykkerkunsten i form av bøker, flygeblader og andre trykksaker som kunne nå flere.
Karikaturtegninger har vært brukt i pressen fra 1700-tallet, særlig i vittighetsbladene som kom på 1800-tallet, seinere også som fast innslag i mange større aviser. Av billedkunstnere som har arbeidet særlig med karikaturer, kan nevnes William Hogarth (1697–1764), Honoré Daumier (1808–79), Francisco de Goya (1746–1828) og George Grosz (1893–1959).
Da Napoleon Bonaparte kom til makten i 1799, beordret han alle satiriske utgivelser i Paris stanset, og lot politisjefen Joseph Fouché vite at det ikke skulle tolereres om vitsetegnere harsellerte over Napoleons utseende. Den engelske karikaturtegneren James Gillray tegnet en karikatur av Napoleons kroningsprosesjon. Napoleon forlangte rasende at enhver som forsøkte å smugle tegningen inn i Frankrike, skulle i fengsel. Han sendte også en formell diplomatisk klage mot Gillray gjennom sin ambassadør i London, og sverget på at om han lyktes med å invadere England, skulle han personlig spore opp kunstneren. Da Napoleon i 1802 forhandlet med England om Amiens-traktaten, ville han ha med en passus om at vitsetegnere som avbildet ham, var å anse som drapsmenn og falsknere, og skulle utleveres og stilles for retten i Frankrike. Forvirret avslo de engelske forhandlerne kravet hans.Alain de Botton: Statusjag (s. 165-7), forlaget Damm, Oslo 2005, ISBN 82-04-10858-3
Da Charles Philipon (1800-62) lanserte La Caricature, fremstilte han kong Ludvig Filip, som han anklaget for korrupsjon og udugelighet, i form av en pære. Kongen ble rasende, fikk bladet stanset, og alle usolgte eksemplarer i Paris ble kjøpt opp. I november 1831 stod Philipon for retten, for å ha trykt «fornærmelser mot kongens person» i La Caricature. I en stappfull rettssal takket han anklagerne for å ha sørget for å få en så farlig mann som ham selv arrestert. Han påpekte likevel at de hadde forsømt seg når de hadde glemt å arrestere alt som var pæreformet. Også pærene burde arresteres, der de hang på trærne rundt om i Frankrike, ettersom også de var lovbrytere. Retten syntes ikke dette var morsomt, og Philipon satt et halvt år i fengsel. Da han ble løslatt, gjentok han pære-spøken i Le Charivari året etter. Dermed var det duket for et nytt fengselsopphold. Sammenlagt satt Philipon to år i fengsel for å ha tegnet kongen som en frukt.Alain de Botton: Statusjag (s. 164-65) thumb|upright|«Clint Eastwood», portrettkarikatur av Daniel Stieglitz. På 1900-tallet fortsatte satiriske og politiske karikaturtegninger blant annet i dagspressen. Rasistiske motiver er særlig kjent fra Nazi-Tyskland, men også fra USA og Russland. Vinteren 2006 førte tolv danske karikaturtegninger av profeten Muhammed til voldsom debatt og internasjonale opptøyer i muslimske land. thumb|Moderne karikaturportrett i gatetegner-stil. Modellen holder opp tegningen for å vise portrettlikheten.
Historiske bildeeksempler
Norske karikaturtegnere Enkelte regner tegneren Gerhard August Schneider (1842–1873) som Norges første karikaturtegner. Han tegnet blant annet portretter for vittighetsbladet Vikingen fra 1863. Blant de ledende norske utøverne finner vi Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix, og blant dagens aktive tegnere Finn Graff, Inge Grødum, Steffen Kverneland. Tegnerne i lista er i hovedsak ordnet kronologisk etter fødselsår. Gerhard August Schneider (1842–1873) Theodor Kittelsen (1857–1914) Andreas Bloch (1860–1917) (Vikingen, Krydseren, Korsaren) Jacob Kielland Sømme (1862–1940) Olaf Krohn (1863–1933) (Vikingen) Eivind Nielsen (1864–1939) (Vikingen) Gustav Lærum (1870–1938) (Krydseren, Korsaren, Vikingen og Tyrihans) Ole Christoffer Thorkelsen (1870–1914) Olav Engebrigsten (1878–1962) (Tidens Tegn) Olaf Gulbransson (1873–1958) (Tyrihans, Tidens Tegn) Jens R. Nilssen (Jens R., 1880–1964) (Hvepsen, Humoristen, Karikaturen) Ragnvald Blix (Blix, Stig Höök, 1882–1958) (Bergens Tidende, Dagbladet, Göteborgs Handels- & Sjöfartstidning) Thoralf Klouman (1890–1940) (Tidens Tegn, Dagbladet) Anton Hansen (1891–1960) (Ekstra Bladet, Ravnen, Arbeiderbladet) Asbjørn Aamodt (1893–1966) Sverre Halvorsen (1891–1931) Johan Bull (1893–1945) (The New Yorker, Life, Colliers, The New York Times) Yngve Andersson (1892–1981) Arne Wold (AW, 1895–?) (Nationen) Ivar Mauritz-Hansen (1897–1972) (Tidens Tegn) Einar Stang (1898–1984) (Dagbladet, VG) Henry Imsland (1900–1981) (Tidens Tegn, VG, Stavanger Aftenblad) Gösta Hammarlund) (1903–1987) (Dagbladet) Harald Nilsen (1909–1995) (Aftenposten) Randi Monsen (Rm, 1910–1997) (Arbeiderbladet) Odd Einarson (Einarson, 1910-1991) Salo Grenning (Pedro, 1918–1986) (Norsk Tidend, VG) Audun Hetland (1920–) (Bergens Tidende) Ellen Auensen (Ellen, 1944–) (Morgenbladet) Rune Johan Andersson (1945–) (Dagbladet) Leif Raa (1931–) (Bergens Tidende) Dagfinn Bakke (DAN, 1933–) (Lofoten) Hans Jørgen Toming (1933-2002) Kåre Bondesen (1933–) (Aftenposten) Sven Sønsteby (1933–) (Aftenposten) Tore Bernitz Pedersen (1935–) (Fredriksstad Blad, Aftenposten) Hans Normann Dahl (1937–) (Dagbladet) Finn Graff (1938–) (Morgenposten, Arbeiderbladet, Dagbladet) Michael Fredrick Tombs (Mike, 1940–) (Sunnmørsposten, Fædrelandsvennen) Inge Grødum (Inge G., 1943–) (Nationen, VG, Aftenposten) Jan O. Henriksen (Jan O, 1945–) (Adresseavisen, Aftenposten) Hallvard Skauge (M, 1945–) (Klassekampen) Herbjørn Skogstad (Herb, 1946–) (Oppland Arbeiderblad, Dagningen, A-pressen) Arne Roar Lund (1950–) (Ny Tid, Aftenposten, Dagens Nyheter, Expressen, Vår Framtid) Tom Gundersen (1951–) Kåre Eikeland (?–) Stavanger Aftenblad Tor Bomann-Larsen (Bomann, 1951–) (Ny Tid) Roar Hagen (1954–) (Stavanger Aftenblad, VG) Ivar Rødningen (1957–) Lars Slettebø (1957–) (Se og Hør, Haugesunds Avis, Sunnhordland m.m.) Einar Lasse Kolsrud (1959–) (Morgenbladet) Knut Nærum (1961–) (Ny Tid) Per Elvestuen (1962–) (Dagens Næringsliv) Marvin Halleraker (1962–) (Bergens Tidende) Egil Nyhus (Egil, 1962–) (Tønsbergs Blad, Romerikes Blad) Arne Nøst (1962–) (Dagbladet) Steffen Kverneland (1963–) Per Dybvig (1964–) (Rogalands Avis) Oscar Jansen Øistein Kristiansen (Einstein Kristiansen, 1965–) Siri Dokken (1966–) (Dag og Tid, Dagsavisen) Kåre Brynjulvsrud (1967–) Sven Tveit (1968–) Elisabet Holmgard Pedersen (1973-) Arifur Rahman (1984–) Norske bildeeksempler
Karikatur- og vittighetstegnere i andre land Amerikanske Oscar Berger Steve Brodner Kate Carew Al Hirschfeld David Levine Thomas Nast James Sayers Thomas Rowlandson Saul Steinberg Herbert Block
Britiske Steve Bell Henry William Bunbury George Cruikshank James Gillray William Hogarth John Leech Charles S. Keene George Du Maurier Max Beerbohm Thomas Rowlandson Max Beerbohm (1872–1956) David Low (1891–1963) Gerald Scarfe Ronald Searle Ralph Steadman
Danske Alfred Schmidt (1858–1938) Robert Storm Petersen (Storm P., 1882–1949) Herluf Jensenius (1888–1966) Herluf Bidstrup (1912–1988) (Land og Folk) Bo Bojesen (1923–) (Politiken)
Franske Émile Courtet Honoré Daumier (1808–1879) Paul Gavarni Cham Grandville André Gill Félix Nadar Jean Louis Forain Caran d'Ache (Emmanuel Poiré, 1858–1909) Jean-Claude Morchoisne Jean Mulatier Patrice Ricord Italienske Gianlorenzo Bernini Carlo Pellegrini
Meksikanske Miguel Covarrubias
Nederlandske Fritz Behrendt
Spanske Francisco de Goya (1746–1828)
Russiske Kukryniksy (Кукрыниксы), psevdonym for kunstnertrio Boris Jefimov (Борис Ефимов, født 1900)
Sveitsiske Rodolphe Töpffer (1799–1846)
Svenske Albert Engström (1869–1940) Ossian Elgström (1883–1950) Edvard Forsström Anders Forsberg Oskar Andersson Ewert Karlsson (EWK, 1918-2004) Riber Hansson (?-) Poul Ströyer (1923–1996) Tyske Thomas Theodor Heine (1867–1948) Josef Hegenbarth (1884–1962) Bruno Paul (1874–1968) Heinrich Zille) (1864–1929) George Grosz (1893–1959) Horst Haitzinger Referanser
Se også Tegnekunst Vitsetegning Vittighetsblader Avistegning Avistegnerprisen Norske avistegnere på norsk Wikipedia Parodi Satire Illustrasjon Charlie Hebdo
Eksterne lenker
Unionsoppløsninga 1905 i karikaturer Karikaturtegninger fra 2. verdenskrig, nettutstilling fra Statsarkivet i Bergen
Litteratur
Erle Marie Sørheim (2021) Karikaturens historie'' Humanist forlag ISBN 9788282822213
Kategori:Billedkunst Kategori:Tegnekunst Kategori:Visuell kommunikasjon Kategori:Humor Kategori:Tegneserier Kategori:Medier Kategori:Litterære sjangre Kategori:Politisk kunst