Kabinettsekretær er en stilling ved det kongelige norske hoff, der arbeidsoppgavene er å forestå det å skrive brev for kongelige, åpne innkommende post og å arkivere korrespondansen i et kabinett. Under eneveldet mellom Danmark og Norge var denne stillingen den mektigste, nest etter selve kongen, og ble innehatt av blant andre Johann Friedrich Struensee (1737–1772) som i 1770 ble kabinettsekretær for dronning Caroline Mathilde (1751–1775), kabinettsekretærens elskerinne. I denne posisjonen fikk Struensee etablert seg et kabinettstyre med seg selv som eneveldig geheimeminister hvorfra han utstedet nye ordrer og lover mens kongen lå i sinnssykdom. Kabinettsekretæren ble dømt til døden i 1772 mens elskerinnen døde i feber i 1775. Senere har tittelen falt litt i anseelse, i og med at kabinettsekretæren nå er underlagt det å lede et kontorfellesskap, det såkalte kabinettsekretariatet.Kabinettsekretær slik definert av Store norske leksikon. Kabinettsekretæren følger de kongelige på reiser, som da det norske kongeparet var i New York City i november 2011 og Dronning Sonjas kjole var for bred for rulletrappen. Hennes kabinettsekretær Berit Tversland fikset kjolen, men falt da bakover og måtte reddes av Kong Harald.Det er Lars Wærstad som rapporterter dette den 23. november 2011, i artikkelen Kong Harald reddet kabinettsekretæren . Tidligere kabinettsekretærer 1905–1926 Hans Aimar Mow Grønvold (1846–1926) 1927–1940 Christopher von Tangen (1877–1841) 1945–1979 Vincent Bommen (1906–1983), ble kabinettsjef i 1979 1980–2000 Magne Hagen (født 1938), som startet ved kabinettsekretariatet i 1977.Morten Lindboe, ''Magne Hagen gir seg i Dagbladet den 11. januar 2000. 2000–2012 Berit Tversland (født 1950).Haakon og Märthas «reservemamma» slutter på slottet fra TV2 den 20. september 2012. Fra 1994 har forøvrig Knut Brakstad (født 1955) vært assisterende kabinettsekretær som skrev kongens taler. I 2013 ble han utnevnt til kongens rådgiver. Referanser
Kategori:Titler Kategori:Det norske monarkiet