Suite (fransk rekke, ble også kalt partita) er en sammenstilling av musikkstykker med dansekarakter. Suiter finnes både for soloinstrument og for orkester.
Form Suiten var særlig brukt i barokken. Satsene var gjerne sammensatt slik at stykkene med dansekarakter danner par – først en langsom, deretter en rask dans. Vanlige kombinasjoner er Allemande (langsom) – Courante (rask) og Sarabande (langsom); noe senere kom Gigue (rask, i 6/8-takt) til.
Mellom disse satsene kan det være plassert stykker av forskjellig karakter, som for eksempel Menuett, Gavotte eller Bourrée. Flere komponister innledet sine suiter med en ouverture, et preludium eller en toccata.
Eksempel Partita for cembalo nr. 6 i e-moll BWV 830 av Johann Sebastian Bach: Toccata Allemande Courante Air Sarabande Tempo di Gavotta Gigue
Orkestersuite Begrepet orkestersuite tok utgangspunkt i den barokke suiten (for eksempel Johann Sebastian Bachs 4 orkestersuiter, blant dem nr. 2 i h-moll med sin berømte Badinerie), men har etter det også blitt brukt for en sammenstilling av stykker for orkester uten dansekarakter.
Spesielt i romantikken ble utdrag av scenemusikk skrevet til et skuespill, kalt for suite.
Eksempler Camille Saint-Saëns: Suite op. 49 (suite i barokkstil) Suite algérienne op. 60 (folkloristisk suite) Edvard Grieg: Peer Gynt Suite (teatermusikk) Fra Holbergs tid (barokk og folkloristisk) Gabriel Fauré: Pelléas et Mélisande (teatermusikk) Nikolaj Rimskij-Korsakov: Scheherazade (illustrerer en fortelling)
Kategori:Musikalske former