Danmarks middelalder settes mellom 1047 (Svend Estridsens besteg tronen) og 1536 (reformasjonen). Året da Svend Estridsen ble konge av Danmark, symboliserer overgangen fra den danske vikingtiden til den danske middelalderen. Dette er senere enn inledningen til den europeisk middelalderen, hvilket skyldes at Danmark aldri kom under direkte romersk innflytelse. Perioden mellom 400 og 800 kalles merovingertiden (eller også sen jernalder), og perioden mellom 800 og 1047 kalles vikingtiden. Det er altså etter dette at den danske middelalderen begynner.
Endringer I årene mellom 1047 og 1397 ble forholdene på mange plan endret: de økonomiske, samfunnsmessige, politiske såvel som de religiøse, og landskapet fikk et utseende som det skulle beholde helt fram til utskiftningen av landsbyfellesskapet i begynnelsen på 1800-tallet. Brytningen mellom den gamle vikingkulturen og den nye europeiske kulturen var opphav til alvorlige problemer i Danmark. Det at kongen skulle velges, ga anledning til stridigheter gjennom en stor del av 1100-tallet. Tidvis ble disse så alvorlige at de utartet i borgerkrigsliknende tilstander.
Også blant befolkningen var den tidlige middelalderen en periode med mange og avgjørende endringer. I løpet av 250 år ble de økonomiske betingelsene for utenrikshandelen forandret, fra vikingtidens kombinerende handels- og røverøkonomi til Hanseatenes monopol på de viktigste delene av handelen. Samtidig slo den katolske samfunnsmodellen igjennom, så alt ble regulert av Bibelens normer. Kongemakten ble fast etablert, den jordeiende adelen fikk makt, og kirken fikk betydelig innflytelse. Alt ble nå styrt av det føydalske systemet av plikter og privilegier.
Etterhvert ble danskene også kristne, dog dette gikk veldig sakte. Selv på Saxos tid fantes det hedninger Karsten Friis Jensen: (1994); Nordisk hedenskab og europæisk latinhumanisme hos Saxo i N. Lund (red.): Norden og Europa i vikingetid og tidlig middelalder, 1994, ISBN 87-7289-240-4 side 217. Det ble bygget soknekirker overalt, og presteskap, bisper og munker ble en selvfølgelig del av hverdagen. Den kulturelle delen av livet var først preget av den gamle og nordiske felleskulturen, men etterhvert forsvant runeinnskriftene, vikingskipene og de lokale klesdraktene. Disse ble erstattet av latinske bokstaver, kogger og europeisk klesmote. Landsbyfelleskkapet, treskiftebruket og hjulplogen satte et markant preg på landskapet, hvilket også oppdelingen av jorden i eng, åker og beite gjorde.
Perioden anses som sluttet i 1397, da de tre skandinaviske landene enes om å opprette Kalmarunionen.
Kalmarunionen og reformasjonen Utdypende artikkel: Danmarks historie (1397–1536)
Denne perioden rammes inn av to begivenheter som fikk stor betydning for det senere forløpet av Danmarks historie. Perioden startet med at Nordens tre kroner ble samlet under den danske monarken i Kalmarunionen. Mot slutten av perioden medførte reformasjonen i det tysk-romerske rike at man ikke kunne bli enige om en felles konge, hvilket utløste grevefeiden.
Kildemateriale thumb|Teksten i innledningen av Jyske Lov
Med unntak av de veldig kortfattede oppøysningene på runesteinene, er det Widsith, Beowulf og andre skandinaviske forfattere som kommer betydelig senere (særlig Saxo Grammaticus), som beskriver kulturen i den tidligste delen av middelalderen i Danmark. Videre gir også Adam av Bremen også et innblikk i den tidlige delen av perioden. Mange kilder er sagn og legender oppsamlet fra muntlige overleveringer som har blitt bearbeidet for å stemme med senere behov og oppfatninger. Det er mulig at det ligger en historisk kjerne bak kildetekstene, men det er vanskelig å filtrere teiltakelser om omskrivninger fra sannheten.
Mer pålitelige er imidertid en lang rekke samtidige kilderLauritz Weibull: Nordisk historia. Forskningar och undersökningar, bd. 1-3, 1948-49. Disse unngår ikke å være tendensiøse. I tilfellene hvor tendensen skyldes tilblivelsesstedet og hensikten med å skrive ned og bevare kildeteksten, er det likevel forholdsvis lett å se inn bak forfatternes filter. Det dreier seg for det første om en rekke danske kilder:
Klostrenes årbøker Klosterkrøkikene Nedskrevne lover (slik som Skånske lov og Jyske Lov) Rettsdokumenter (gavebrev, testamenter osv.)
Dessuten finnes det opplysninger om de danske forholdene på den tiden i noen utenlandske kilder. Disse finnes blant annet i:
Arkivet i Vatikanet Det tysk-romerske rikets arkiver Verdslige og geistelige lensarkiver fra Nordtyskland Riksarkivet i Norge og riksarkivet i Sverige
Flere arkeologiske funn gir også et innblikk i perioden: både klesdrakter, bygninger og bruksgjenstander er funnet og analysert. Videre kan man også bruke mange av kirkene som ble bygget rundt om i landet på den tiden. Spesielt kalkmaleriene gir et bilde av livssyn, verdensoppfaning og påkledning. De mange kongegravene har inskripsjoner med navn og årstall, og gir informasjon om makthaverne.
Forskning Den eldste forskningen om dansk middelalder støttet seg tungt på Saxos Gesta danorum, men man innså rundt år 1900 hvor tendensiøs Saxo er. Den mer kritiske forskermåten ble innledet av to svensker: brødrene Lauritz og Curt Weibull Nordisk historia. Forskningar och undersökningar, bd. 1-3, 1948-49, og den er blitt fulgt opp i ettertid av de danske middelalderforskerne: Eirik AarupSe for eksempel Danmarks Historie, bd 1, 1926, Hal KochSe for eksempel Den danske Kirkes Historie, bd. 1 (Den ældre Middelalder indtil 1241), 1950 og Inge Skovgaard-PetersenSe for eksempel Da Tidernes Herre var nær, 1987, ISBN 87-87462-27-3.
I en stor del av 1900-tallet ble forholdet mellom kongemakten og kirken et sentralt diskusjonstema for historikerne. De undret seg om det var kongemakten som benyttet seg av kirken, eller om det var omvendt, at kirken benyttet seg av kongemakten og bygget den opp. Aksel E. ChristensenSe blant annet Mellem Vikingetid og Valdemarstid. Et Forsøg på en Syntese i Historisk Tidsskrift, 1966-67, 12, 2 side 31-53 diskuterte også hvordan maktbalansen kan ha vært mellom kongen og adelen. Thomas Riis fulgte opp dette i en avhandling som handlet om organiseringen av den danske statsmakten Les institutions politiques centrales du Danemark 1100-1332, 1977
thumb|Rekonstruksjoner av klesdrakter og instrumenter på Middelaldercentret ved Guldborgsund.
Niels Skyum-Nielsen gikk i gang med å undersøke de nederste stendene i middelalderens danske samfunnHan har skrevet om det i Kvinde og Slave, 1971. Arbeidet hans ble oppfulgt av Kai Hørby, som kunne påvise hvordan herremennenes jordbesittelser ga innflytelse og vekt Se Dansk Socialhistorie, bd. 2 (Samfundet i vikingetid og middelalder 800-1500), 1979, ISBN 9788701953412. Dette ble ytterligere understreket av Erik Ulsigs undersøkelser av de danske godsene Se boken hans: Danske Adelsgodser i Middelalderen, 1968.
Forøvrig brukes også såkalt eksperimentell arkeologi, hvor genstander, drakter og bygninger fra perioden blir rekonstruert og prøvd ut. Dette foregår på blant annet Middelaldercentret og flere andre steder. Denne typen framgangsmåte gir informasjon om funksjonalitet, effektivitet og mye annet som ikke kan belyses ut ifra skriftlige kilder og arkeologiske funn Middelaldercentret, Nykøbing Falster, cofman.com, hentet 11/6 2013.
Forholdene innenlands Landsbyene Mens lansbyene tidligere hadde blitt flyttet rundt på eierlagets jord (senere ofte ensbetydende med soknets jord), ble de nå stedfaste ved middelalderens begynnelseErland Porsmose: Landsbyernes anlæggelse i Claus Bjørn (red.): Det danske landbrugs historie 4.000 f.Kr. – 1536, 1988 ISBN 87-7526-073-5 side 222-223. Derfor kan man fastslå at landsbyene i Danmark ble grunnlagt ved overgangen mellom sen vikingtid og middelalder (ca. 1 000 - 1 100) selv om navnene deres er mye eldre, ofte helt tilbake til romersk jernalder (år 0 - 400).
Det er ikke tilfeldig at landsbyene ble stedfaste samtidig som den danske statsmakten ble fastlagt og danskene ble kristne. På den tiden ble nemlig treskiftebruket innført, og med det, fulgte en oppdeling av landsbyens jord i tre skifter, og størrelsen på gårdens åker kom an på størrelsen på gårdens mål. Med dette systemet ble det mulig å beskatte gårdene etter et rettferdig fordelingsprinsipp, men samtidig ble det urealistisk å flytte rundt på landsbyen.
I tillegg til den dyrkede marken hadde hver landsby en yttermark som besto av gresningsarealer (beite, engstykker og deler av skog). Denne eiendommen var felles, og kunne bruke av gårdrseierne etter behovErland Porsmose: Landsbyernes anlæggelse i Claus Bjørn (red.): Det danske landbrugs historie 4.000 f.Kr. – 1536, 1988 ISBN 87-7526-073-5 side 228-231.
Oppføringen av de mange soknekirkene bidro også sterkt til at landsbyene ble fast anlagt. Med kristendommen og byggingen av kirker kom det gravplasser i form av innhegnede kirkegårder til landsbyene, og den viede jorden kunne ikke brukes til noe annet senereErland Porsmose: Landsbyernes anlæggelse i Claus Bjørn (red.): Det danske landbrugs historie 4.000 f.Kr. – 1536, 1988 ISBN 87-7526-073-5 side 232-233.
Soknene var fra begynnelsen av underlagt herredene. Hver av disse hadde et møtested, et herredsting, der saker av forskjellig natur ble behandlet, og en dom ble gitt. I middelalderen ble herredene samlet i len. Dette var større landområder som hver var underlagt en lensmann, som regjerte på kongens vegne.
Håndverk Danmarks økonomi var stort sett basert på selvforsyning, så man produserte selv det man hadde behov for. Bare litt ble solgt til andre, på samme måte ble det bare kjøpt inn litt utenfra. Slik ble det beste håndverksarbeidet utført av bøndene selv. Hver landsby hadde som regel litt skog til disposisjon hvor man kunne hente tømmer til vedlikehold, møbler og liknende. Smedens arbeidsoppgaver ble imidertid utført av fagkyndige, det være seg skoing av hester, reparasjon og å lage verktøy og redskaper. I de større byene var det flere håndverkere fra samme faggruppe, og hver hadde da sin spesialitet. Med andre ord kunne en by gjerne ha flere smeder, der én lagde verktøy, en annen våpen osv.
I byene var håndverkerne organisert i laug. Disse byhåndverkerne hadde borgerskap i kjøpstaden, og dermed tillatelse til å utføre sitt yrke i byen. Sammen med kjøpmennene dannet de en stand i samfunnet som hadde sine egne rettigheter og plikter. Gjennom deres arbeid ble det oppført bygninger, skapt møbler og kunstverker m.m. som for det meste ble solgt til overklassen. Denne bestod av kirkefolk og adel.
Tidslinje 1000-tallet 1050-1125: De danske landsbyene får fast beliggenhet 1053: Svend Estridsen møtes med den tyske keiseren Henrik 3. 1054: Det store skisma - brudd mellom paven og patriarken av Konstantinopel 1060: Omorganisering av den danske kirke. Den danske mynten får monopol i landet 1069: Det siste vikingtoktet finner sted 1086: Mordet på Knut den hellige
1100-tallet 1103: Erkebispedømmet i Lund blir opprettet, og Erik Eiegod dør på pilegrimsreise 1115: Knut Lavard blir hertug av Slesvig 1120: Ælnoth skriver Knut den helliges levnet 1122: Knut Lavard blir konge over obotritterne 1131: Knut Lavard drepes ved Haraldsted 1134: Slaget ved Fodevig 1139: Roskildekrøniken blir skrevet ned av en ukjent person 1143: Lübeck blir grunnlagt 1146-57: Borgerkrig 1150: Dansker utdannes ved universitetet i Paris; Skånemarkedet blir mer betydningsfullt. 1157: Blodgildet i Roskilde; slaget på Grathe Hede 1160: Første gang at murstein blir brukt i Danmark 1162: Valdemarsmuren anlegges 1167: Borgen i Havn bygges 1169: Arkona og Rügen blir erobret 1185: Venden blir dansk herredømme; Svend Aggesen skriver sin danmarkshistorie; Saxo begynner nedskrivingen av Gesta danorum 1186: Ridderskapet blir innført (man slipper å betale skatt mot at man deltar i krig) 1199: Skånske lov blir skrevet ned.
1200-tallet 1202: Knut den 6. blir byherre i Lübeck 1213: Det middelalderske skattesystemet innføres senest dette året 1216: Jernbyrd avskaffes som bevismiddel