thumb|Farvergade med Vartov til høyre. thumb|Farvergade sett i retning mot Københavns Rådhus. Farvergade er en gate i Københavns indre by som støter opp til Rådhuspladsen / den nye Regnbuepladsen og Vester Voldgade i vest, samt til Hestemøllestræde, Kompagnistræde og Gåsegade i øst.
Frem til 1581 het veiløpet Søndergade («Sørgaten»).Carl Bruun: Kjøbenhavn kap. 7, 1877 (s. 202) hentet fra ''Wayback Machine
Farvergården I 1560 ble her på initiativ av kong Frederik II opprettet et kongelig farveri, en bedrift som farget klede og garn, beliggende omtrent der Vartov ligger i dag.Jørgensen, Bent: Storbyens Stednavne, Gyldendal, 1999 På bykart fra rundt 1650 ses det at sjøen og strandlinjen da fortsatt gikk helt opp dit.«Farvergade», ''bibliotek.kk.dk
Det ble innkalt ekspertise fra Tyskland, men farveriet var en dårlig forretning for kongen. Omsider ble det solgt til astronomen Tycho Brahe, som i forveien hadde en gård ved siden av og dermed var forpliktet til å stille en del av tomten til kongens rådighet. Farveriet førte til at Søndergade fikk nytt navn, Farvergade, i 1581 stavet Farregadenn.«Farvergade», ''bibliotek.kk.dk Brahe forpliktet seg til å innrette en særlig farveribygning ut til vannet, samt til å holde en bolig for farvermesteren. Til gjengjeld ønsket han å bruke den stenskansen som støtte opp til Farvergården som observatorium.Fleischer, Jens: Farvergade, København. Kulturhistorisk opslagsbog med turforslag, Kbh. 1985 Brahe og hele hans familie, tjenere, kolleger og alskens utstyr, oppholdt seg her fra han forlot Hven i 1597, til han reiste for godt fra Danmark i 1599.
Vartov Siden fungerte gården i en periode som fengsel, for i 1665 å overgå til stiftelsen Vartov,Bogan, Evan: Københavns Gadenavne, Bogans Forlag, 2003 som pleiehjem for fattige og syke. Da bygningene ble så forfalne at de var ubeboelige, fikk byggmester og arkitekt Johan Cornelius Krieger i oppgave å reise nye. Dette foregikk i årene 1724–29,Johan Cornelius Krieger, Kunstindeks Danmark. Besøkt 8. april 2014 hvoretter Philip de Lange utvidet mot Farvergade i årene 1743–44.Philip de Lange, Kunstindeks Danmark. Besøkt 8. april 2014
I Farvergade var det vertshus og bordeller. I 1850 var der registrert 23 adresser med 5 eller flere prostituerte i Farvergade alene. I 1905 var antallet steget til 28, og i 1905 befant 25,6% av adressene med 5 eller flere «offentlige fruentimmere» seg i dette nabolaget. Adressen var så belastet at beboere mellom Hestemøllestræde og Rådhusstræde fikk denne strekningen lagt til Kompagnistræde, med forbud mot bordellvirksomhet der. Etter lov av 10. april 1874 kunne en kvinne som to ganger var straffet for å drive utukt som levevei, innskrives som «offentlig fruentimmer».«Farvergade», ''bibliotek.kk.dk
Beryktet var kjellerlokalet «Blodkoppen» overfor losjihuset «Holger Danske». På «Blodkoppen» ble det rullet ut halmmatter om natten så gjestene hadde et sted å sove ut rusen. Helt til 1917 da avgiften på brennevin ble 4-5-doblet, var alkohol en billig trøst.«På fylla», ''bibliotek.kk.dk «Holger Danske» ble revet i 1905, som ledd i den pågående saneringen av Farvergade fra starten av 1900-tallet, med nybygg som Farvergade 2, oppført i 1902, Farvergade 6, oppført i 1907, og Farvergade 10, oppført i 1900.«Farvergade», ''bibliotek.kk.dk
Blant Vartovs mange beboere og pasienter kan nevnes billedhuggeren Thorvaldsens islandske far Gottschalk Thorvaldsen. Professor og prest Poul Egede – sønn av Grønlands misjonær Hans Egede – flyttet inn på Vartov i 1770. N.F.S. Grundtvig var prest i Vartov kirke fra 1839 til sin død i 1872.«Farvergade 27-27a-l», indenforvoldene.dk. Besøkt 8. april 2014
Etter at de offentlige bordellene ble stengt i 1906, ble det fremsatt forslag om å innlemme hele gaten i Kompagnistræde. Gatenavnet ble dog reddet i borgerrepresentasjonen.Zinglersen, Bent: Københavnske gadenavnes historie, Politikens Forlag, 1979
Referanser
Kategori:Veier i København