Abertillery er en by og et samfunn i hovedområdet Blaenau Gwent i Wales. Den ligger i Ebbw Fach-dalen og det historiske grevskapet Monmouthshire.

Det omkringliggende landskapet grenser til Brecon Beacons nasjonalpark og verdensarvstedet Blaenavon. «World Heritage Site Status - Blaenavon World Heritage Site», Visitblaenavon.co.uk. Arkivert fra originalen 5. august 2021. Området Abertillery, som tidligere var et stort kullgruvesenter, ble transformert på 1990-tallet ved hjelp av EU og annen finansiering for å vende tilbake til et grønnere miljø.

Byen ligger ved hovedveien A467, 24 km nord for motorveien M4 og 8 km sør for hovedveien A465 «Heads of the Valleys». Den ligger omtrent 40 km fra Cardiff og 76 km fra Bristol.

Ifølge folketellingen i 2011 kan 4,8 % av bydelens 4416 (212 innbyggere) snakke, lese og skrive walisisk.Welsh language skills by electoral division, 2011 Census Dette er under grevskapets tall på 5,5 % av 67 348 (3705 innbyggere) som kan snakke, lese og skrive walisisk. Folketellingen for 2024 for byen og samfunnet består av 10 947 innbyggere.«Abertillery Community in Wales», City Population

Etymologi Navnet på lokalsamfunnet betyr «munningen av elven Tyleri», som renner inn i byen. Navnet Tyleri er sannsynligvis avledet fra et personnavn.Mills, A.D. (2003): A Dictionary of British Place-Names. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780198527589; s. 102.

Byens sentrum thumbnail|left|Det tidligere varehuset Pontlottyn, et eksempel på byens viktorianske arkitektur. Abertillerys tradisjonelle bysentrum utviklet seg hovedsakelig på slutten av 1800-tallet og har dermed en del interessante trekk fra viktoriansk arkitektur. Byen, som i sin storhetstid var spredt over fire hovedgater, hadde to varehus og en overbygd viktoriansk arkade som forbinder to av de viktigste shoppingområdene. Disse ble alle omfattet i et ombyggings- og moderniseringsprosjekt fra Blaenau Gwent Borough Council med EU-finansiering i et program på 13 millioner pund spredt over en femårsperiode som sluttet i 2015. «Remodelling and modernisation project», Blaenau Gwent Borough Council. Arkivert fra originalen 29. mai 2014.

Prosjektet omfattet et nytt parkeringshus i flere etasjer, en oppussing av fellesområder og byens Metropole Theatre. «Welcome to The Metropole – 01495 355945», The-met.co.uk. Arkivert fra originalen 14. desember 2017. Denne bygningen tilbyr produksjons-, utstillings-, konferanse- og møtefasiliteter, samt huser Abertillery museum. I mars 2014 forrettet prins Edward, jarl av Wessex, den nåværende hertug av Edinburgh, åpningen av Jubilee Square, et offentlig anlegg i sentrum ved siden av St. Michael's kirke.«Jubilee Square», Blaenau Gwent Borough Council. Arkivert fra originalen 29. mai 2014.

Industrialiseringen thumb|Minnesmerke for ulykken i gruven Six Bells i 1960.

Områdets første dype kullgruve ble gravd i 1843.«Cwmtillery Colliery 1842-1982», Out Of The Blue Artifacts Etter hvert var det seks dype kullgruver, en rekke små kullnivåer, et blikkverk, teglverk, jernstøperi og lettverksbedrifter i området. Bare én av kullgruvene, Cwmtillery, produserte over 32 millioner tonn kull i løpet av sin levetid og sysselsatte på sitt meste 2760 menn og gutter. «Cwmtillery Colliery», Welshcoalmines.co.uk. Befolkningen økte kraftig, og var på 10 846 i folketellingen i 1891 og 21 945 ti år senere. Befolkningstoppen nådde rett under rundt 40 000 rundt begynnelsen av 1930-tallet.«Abertillery UD through time – Population Statistics – Total Population», Visionofbritain.org.uk

I 1960 omkom 45 lokale gruvearbeidere av de 48 mennene som jobbet i gruvedistriktet, herunder 2 fedre og deres sønner. Det var en eksplosjon forårsaket av antenning av gruvegass ved at kullstøvet i luften ble antent, og eksplosjonen spredte seg nesten over hele gruvedistriktet. «Six Bells Disaster Report», Durham Mining Museum«Six Bells Colliery», BBC 21. juli 2012.

Kullgruvene forble den dominerende økonomiske tyngdepunktet frem til den generelle nedgangen i industrien på 1980-tallet.

Historie thumb|St Illtyds kirke med opprinnelse tilbake til minst 1200-tallet. thumb|Kullgruven Six Bells ved stengingen 1989. Det finnes svært få skriftlige historiske opptegnelser knyttet til området før byen utviklet seg på midten av 1800-tallet. Før den store industrien kom, var Abertillery ikke mer enn et område med spredte gårder i det gamle sognet Aberystruth. I 1779 beskrev sognepresten Edmund Jones «Rev. Edmund Jones», Blaenau Gwent County Borough Council 29. mai 2014. Arkivert fra originalen 29. mai 2014. området slik:

Hele befolkningen i sognet Aberystruth ved begynnelsen av 1800-tallet var kun litt over 800 mennesker. Antagelig snakket alle bare walisisk.

En del viktige hendelser kan skisseres i følgende punkter:

Abertillery museum har lokalt oppdaget gjenstander som dateres helt tilbake til bronsealderen. St. Illtyds kirke med utsikt over byen dateres til 1200-tallet – sannsynligvis med en opprinnelse helt tilbake til 500-tallet.«St Illtyd's Church», "Blaenau Gwent County Borough Council. 6. juni 2014. Arkivert fra originalen 6. juni 2014. St. Illtyds Motte ligger like sørvest for kirken. Den er en normannisk borghaug og ble sannsynligvis ødelagt i 1233.«St. Illtyd's Motte», Cofiadurcahcymru.org.uk. The Glamorgan-Gwent Archaeological Trust. Ruinene av to nyere festning, sannsynligvis fra 1300-tallet, ligger på privat land nordøst for St. Illtyds kirke. «Llanhilleth Castle», Blaenau Gwent County Borough Council. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Det finnes flere ruiner fra middelalderens gårdshus i Abertillery-området. Den lokale baptistkirken i Blaenau Gwent kan spore sine røtter tilbake til Tŷ Nest Llewellyn,Blaenau Gwent Baptist Movement and Chapel – Tŷ Nest Llewellyn, Out Of The Blue Artifacts en bolig i ruiner fra 1600-tallet som ofte ble brukt av nonkonformister for å flykte fra datidens religiøse forfølgelse. Ty Nest Llywelyn, Blaenau Gwent County Borough Council. 6. juni 2014. Arkivert fra originalen 6. juni 2014. Nonkonformister er protestantiske kristne som (ikke conform) («tilpasser seg») styringen og de religiøse ritualene til den etablerte kirken i England, og i Wales frem til 1914, som var Church of England.Sell, Alan P.F. (2. desember 2020): Nonconformist Theology in the Twentieth Century. Wipf and Stock Publishers. ISBN 978-1-7252-3202-0; s. 446.

Økonomi Det finnes flere små og mellomstore næringsparker i området som tilbyr en rekke forretningslokaler. I 2014 var den største arbeidsgiveren matfabrikanten Tyleri Valley Foods, som stengte i 2023.«Abertillery: Tillery Valley Foods worker 'gutted' over closure», BBC 18. mai 2023. Mange lokale pendler utenfor området for å jobbe.

Fotnoter

Referanser

Eksterne lenker

BBC om ulykken i gruven Six Bells Abertillery Bluebirds Football Club

Kategori:Byer i Blaenau Gwent