mini|Léon Lhermitte (1844–1925): Betaling av innhøsterne (1882) mini|Jacques-Louis David: Marats død (1793) mini|Caravaggios Tvileren Tomas (ca 1601) mini|Robert Campin: Portrett av en fetladen mann (ca 1425) mini|Bortføringen av Persefone, Veggmaleri i en kongelig gravkrypt, Vergina i Hellas.
Naturalisme i snever forstand er en strømning innen billedkunsten fra rundt 1850 til 1900, i videre forstand er naturalisme betegnelse på en framstillingsmåte uavhengig av tidsepoke og ideologisk bakgrunn.
Som epokebegrep for billedkunst fra århundreskiftet 1800–1900 er naturalismen mindre skarpt avgrenset enn samme tidsperiodes naturalisme i litteraturen som ellers kan regnes som det ideologiske motstykket. Når det er snakk om fin de siècle-naturalistenes intensjoner brukes heller begrepet realisme.
Definisjon og avgrensning Den sveitsiske kunsthistorikeren forsøkte å frigjøre naturalisme i billedkunsten fra sosiale og ideologiske konnotasjoner ved å definere begrepet uavhengig av tidsepoker, og foreslo at for å kalles naturalisme må «riktighet»/«nøyaktighet» (Richtigkeit) være viktigere enn realismens «sannhet». Han satte opp tre kriterier for riktighet/nøyaktighet: Tegneteknisk nøyaktighet (zeichnerische Richtigkeit) Anatomisk nøyaktighet (anatomische Richtigkeit) Riktige farger (farbliche Richtigkeit)
Denne korrekte eller nøyaktige framstillingen oppnås gjennom tre illusjoner: Romlighet (Räumlichkeit), sentral-, farge-, luftperspektiv, slagskygger o.l. Kroppslighet/materialitet (Körperlichkeit), linjeperspektiv, modellering av skygge Stofflighet/tekstur (Stofflichkeit), korrekt framstilling av stoffer, materialer og annet; haptisk overflatebeskaffenhet gjennom lysspeiling
Schmidt avgrenset naturalisme mot realisme og ved å vektlegge naturalismens streben mot en nøytral og korrekt beskrivelse av virkeligheten – dvs en helt virkelighetstro avbildning. Til sammenligning mente han at det innen realismen ble vektlagt en «indre sannhet» – altså en avbildning av det vesentlige. For den idealistiske stilretningen var det mer snakk om å opphøye eller forsterke virkeligheten («Erhöhung der Wirklichkeit»), eksempelvis ved å glorifisere en mytologisk scene, mens representanter for realismen til sammenligning heller tilstrebet en grundigere virkelighetsforståelse («Erkenntnis der Wirklichkeit»).
Tidlige billedkunstnere med en naturalistisk stil Jan van Eyck (ca 1390–1441) flamsk maler fra sengotikken Caravaggio (1571–1610) italiensk barokkmaler Diego Velázquez (1599–1660) spansk barokkmaler Jean Siméon Chardin (1699–1779) fransk rokokkomaler Jacques-Louis David (1748–1825) fransk nyklassisistisk maler
Noen billedkunstnere fra naturalismen i perioden rundt 1850–1900 Gustave Courbet (1819–1877), fransk maler som spilte en viktig rolle i debatten realisme kontra naturalisme Constantin Meunier (1831–1905), belgisk maler og skulptør Thomas Eakins (1844–1916), amerikansk maler og fotograf Max Liebermann (1847–1935), tysk maler H.A. Brendekilde (1847–1942), dansk maler Christian Krohg (1852–1925), norsk maler Jacob Gløersen (1852-1912), norsk maler Gudmund Stenersen (1863–1934), norsk maler
Peredvizjniki: en gruppe russiske billedkunstnere fra siste halvdel av 1800-tallet med en naturalistisk tilnærmingsmåte.
Senere kunstnere med en naturalistisk inspirert stil Norman Rockwell (1894–1978), amerikansk maler og illustratør Gunnar Wefring (1900–1981), norsk maler
Litteratur Georg Schmidt: Naturalismus und Realismus (1959) i Umgang mit Kunst Ausgewählte Schriften 1940–1963. Verein der Freunde des Kunstmuseums, Basel 1976. Gabriel P. Weisberg: Beyond Impressionism – the Naturalist Impulse in European Art 1860–1905. London 1992, ISBN 0-500-23643-7. Gabriel P. Weisberg: Illusions of reality – Naturalismus 1875–1918. Ausstellungskatalog, Belser Verlag, ISBN 3-7630-2577-4.
Se også Naturalismen i litteratur Realismen i billedkunsten Hyperrealisme
Eksterne lenker
Naturalismus, bam-portal.de
Kategori:Kulturhistorie Kategori:Kunsthistoriske perioder