thumb|Völker Europas, wahrt eure heiligsten Güter - Knackfuss presenterer en skrekkvisjon av den truende gule fare. thumb|The Yellow Menace (1916) Den gule fare (engelsk: Yellow Peril, tysk: gelbe Gefahr) er et uttrykk som fra omkring år 1900 ble benyttet om asiater, som man anså å true den hvite rase. Til USA kom det på 1800-tallet kinesiske innvandrere, og man fryktet at det ville senke lønner og levestandarder. Man fryktet også at Keiserriket Japan skulle ekspandere som militær stormakt. Dette var også en frykt i Europa, Australia, New Zealand og Sør-Afrika.
Den amerikanske historikeren Gina Marchetti definerer «den gule fare» slik: «Med røtter i middelalderens frykt for Djengis Khan og de mongolske invasjonene av Europa, kombinerer «den gule faren» rasistisk terror av fremmede kulturer, seksuelle angster, og troen på at Vesten ville bli overmannet og omsluttet av ustanselige, mørke og okkulte styrker fra Østen.»Marchetti, Gina Romance and the "Yellow Peril", Los Angeles: University of California Press, 1994 s. 2
Keiser Vilhelm II av Tyskland var først ute med å bruke uttrykket «den gule fare» (tysk: gelbe Gefahr) i september 1895.G. G. Rupert, The Yellow Peril or, the Orient versus the Occident, Union Publishing, 1911, s. 9 Keiseren, som var under påvirkning av den antiasiatiske diplomaten Max von Brandt, hadde begynt å se Kina som et rettmessig område for tysk kolonisering. I tillegg anså keiseren Japan, som nylig hadde erobret landområder fra Kina, som en stor konkurrent i kampen om det lukrative kinesiske markedet.Akira, Iikura "The 'Yellow Peril' and its influence on German-Japanese Relations" s. 80-97 from Japanese-German Relations, 1895-1945: War, Diplomacy and Public Opinion edited by Christian W Spang & Rolf-Harald Wippich, London: Routledge, 2006 s. 83. Gjennom trippelintervensjonen i april 1895 hadde Tyskland, sammen med Frankrike og Russland, gitt et diplomatisk ultimatum til Japan, hvor de ble tvunget til å avstå de fleste kinesiske områder de hadde erobret. For å legitimere intervensjonen hadde Vilhelm fra april 1895 snakket besatt om farene som den «gule rase» utgjorde for de europeiske folkene.
Ved å formulere uttrykket «den gule fare» hadde Vilhelm satt i ord en rasistisk frykt som var vanlig i Vesten siden midten av 1800-tallet – særlig fra 1870 og videre. Keiseren fikk begrepet avbildet i et maleri, hvor erkeengelen Mikael – et symbol på Tyskland – leder de europeiske landene mot den asiatiske «trusselen», representert av en gyllen Buddha hengt foran skip fra Hamburg-Amerikalinjen.Tsu, Jiang Failure, Nationalism, and Literature: The Making of Modern Chinese Identity, 1895-1937 Stanford: Stanford University Press, 2005 s. 80 Maleriet ble angivelig designet av keiseren selv,Daniel C. Kane, introduction to A.B. de Guerville, Au Japon, Memoirs of a Foreign Correspondent in Japan, Korea, and China, 1892-1894 (West Lafayette, IN: Parlor Press, 2009), s. xxix. og ble malt av Hermann Knackfuss.
Den gule fare i populærkultur En populær fiktiv personifisering av den gule fare er Sax Rohmers skikkelse Dr. Fu Manchu.
Se også Sinofobi Rasisme Xenofobi Referanser
Kategori:Migrasjon Kategori:Politiske ord og uttrykk Kategori:Rasisme Kategori:Nedsettende ord og uttrykk om etnisitet