miniatyr|En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten. Mytologi refererer også til en gren av kunnskapen som omhandler innsamlingen, forskningen og tolkningen av myter, også kjent som mytografi. Studiet av myter fra flerfoldige kulturer er kalt sammenlignende mytologi, og inngår blant annet i vitenskapen om religionshistorie, folkeminne og antropologi.
Begrepet miniatyr|Aiskhylos er et tidlig eksempel på en forfatter som har latt seg inspirere av mytologi i sitt forfatterskap. Den greske sammensetning μυθολογία, mythología, «en historiefortelling, en legendarisk lærdom» er avledet fra μυθολογείν, mythologein, «å fortelle myter», «se myter i sammenheng», fra μύθος, mythos, i betydningen «fortelling, tale, ord, fakta, historie» og λόγος, logos, «tale, diskurs, sitat, historie, studie, årsak, argument».
Begrepet mytologi har vært i bruk siden 1400-tallet og betyr «å forske på, studere, utrede eller forklare myter».Mythology Tilleggsmeningen «en samling myter» oppsto på slutten av 1700-tallet i opplysningstiden. I sin utvidede bruk kan ordet mytologi også referere til kollektivt eller personlig ideologisk eller sosialt konstruert kunnskap.
Mytologier har gitt en fyldig litteratur siden antikken med Aiskhylos, og har vært inspirasjon for blant annet en rekke betydelige engelske poeter som Percy Bysshe Shelley og John Keats, og en rekke moderne forfattere som William Blake, James Joyce, Franz Kafka, J.R.R. Tolkien og Salman Rushdie har bevisst konstruert personlige myter ved å benytte eldre materiale og nyere symbolisme.
Myter
Myter i vanlig bruk er ofte synonymt med legender, men en del forskere skiller skarpt mellom begrepene. Myter kan være fabler som instruerer, årsaksfortellinger og folkelige fortellinger som primært skal være underholdende (se eventyr). Ikke alle tradisjonelle fortellinger er myter. I kontrast til legender eller folkefortellinger, er myter fortellinger som involverer det hellige, enten guder eller nesten-guder (helter)Segal, Robert A.: Myth. 2004, eller en fjern fortid, spesielt skapelsen av verden (se eksempelvis Skapelsesmyter).
Myter kan bestå av en eller samtlige av disse hensiktene, men kan i tillegg spille en kritisk rolle i forhold til hvordan en kultur oppfatter begrepet tid. I denne forstand står myter i kontrast til historie som forholder seg til nyere, dokumenterte hendelser, og til poetiske epos og fortellende legender som omhandler en historisk person, et sted eller en begivenhet fra en fjern fortid. Generelt er en myte en fortelling som har skjedd i en tenkt, fjern, tidløs fortid, som forteller om opprinnelsen til menneskene, dyrene, verden og det overnaturlige.The Columbia Electronic Encyclopedia: Mythology . 2004 miniatyr|300px|Tradisjonell australsk mytologi forteller at flere skapere vandret rundt på jorden og skapte jorden slik vi kjenner den i dag. Da de var ferdige, ble noen av dem til landskapsformasjoner. Bildet viser skaperen Damari som har blitt til et fjell. Kroppen, som ligger på rygg og ser mot himmelen, har blitt risset rundt. Aristoteles brukte begrepet mythos i Poetikken om handlingen, selve fabelen, sann eller oppdiktet, i dramaet, komedien og tragedien. Mythos er den viktigste bestanddelen i tragedien, den første av seks bestanddeler, og må forstås som «tragediens sjel».Rizzoli, Renato: Representation and Ideology in Jacobean Drama; The Politics of the Coup De Theatre. New York: The Edwin Mellen Press, 1999. Side 6. For tragedien er mimesis (etterligning), ikke av mennesker, men av handlingen og livet.Baxter, John: The Soul of Tragedy: Some Basic Principles in Aristotle’s Poetics
I kristen tid hadde den gresk-romerske verden begynt å benytte begrepet «myte» (gresk μῦθος, muthos) i betydningen «fabel», «fiksjon», «diktning», «løgn»; som et resultat benyttet de tidlige kristne forfatterne «myte» i denne betydning.Eliade: Myth and Reality, 1968, side 162. Denne forståelsen av begrepet «myte» har siden gått inn i daglig bruk.Eliade: Myths, Dreams and Mysteries, 1967, side 23.
Når mythos og logos settes sammen til mytologi betegner den ene delen en fase i et folks tenkesett, særlig i den greske, da bilder og fantasivirksomhet er folkets erkjennelse, mens den andre delen betegner den fasen da tanken og begrepene har avløst det mytiske tenkesettet. Friedrich Nietzsche mente at med Sokrates og Platon begynte avmystifiseringen som førte til den tanke at diktningen, «den edle løgn», var et forstadium for filosofien.Zuckert, Catherine H.: Postmodern Platos: Nietzsche, Heidegger, Gadamer, Strauss, Derrida. University of Chicago Press, 1996. Side 10 Det kom et skille mellom mythos på den ene siden og logos og historia på den andre. Logos sto for logikk og analyse, og historia for det som hadde skjedd, mens mythos ble forbeholdt det som ikke eksisterte. Med kristendommens tolkning ble alt som ikke stemte overens med Bibelen betraktet som mythos, det vil si ikke-eksisterende, falskt og usant. Denne forståelsen av myte eksisterer fortsatt i språket som bibetydning.Steinsland, Gro: Norrøn religion. Side 93.
Religion og mytologi miniatyr|Glassmaleri som viser et bilde fra fortellingen om Noahs ark som man finner i Første mosebok i Bibelen. Dette er et eksempel på en myte som har blitt en del av de tre abrahamittiske religionene. I en forskningskontekst kan ordet «myte» bety «hellig fortelling», «tradisjonell fortelling», eller «fortelling om gudene». Av den grunn kan forskere benytte sammenstillingen «religiøs mytologi» uten at det er en nedvurdering av religion. Eksempelvis, en forsker kan benevne abrahamittisk skrifter som «myter» uten at det menes nedsettende overfor jødedom, kristendom eller islam.
Mange myter, som eksempelvis rituelle myter, har åpenbart religiøse sider. Religion uten myter finnes knapt.Gilhus, Ingvild & Mikaelsson, Lisbeth: Nytt blikk på religion. Studiet av religion i dag, Oslo 2001. Side 102: «En faglig forståelse av religioner går ut på at de er myte- og symboltolkende fellesskap – religion uten myter finnes knapt nok.» Mytologi er likevel ikke synonymt med religion, men forholdet mellom religion og mytologi avhenger av hvilken definisjon av myte som benyttes. Definert av folkeminneforskningen er alle myter religiøse, eller «hellige», fortellinger, eksempelvis skapelsesmyter, men religiøse fortellinger som ikke forklarer hvordan ting har fått sin nåværende form, eksempelvis hagiografier av berømte helgener, er ikke myter. De fleste definisjoner av myter begrenses til fortellinger.Segal, Robert A.: Myth: A Very Short Introduction. Oxford: Oxford UP, 2004, s. 5; Se også Buxton, Richard: The Complete World of Greek Mythology. London: Thames & Hudson, 2004, s. 18: «Det er tre elementer i [min] definisjon [av mytologi]. Det minst problematiske er forestilling om en fortelling: en ‘myte’ er en fortelling, en gruppe hendelser strukturert til en sekvens.» Således er de ikkefortellende elementer av religion, som ritualer og teologi, ikke myter eller mytologi.
For religionshistorikere er fokuset på mytologi i den hellige fortelling hvor uttrykksformen er symbolene og metaforene som gir eller ga sammenheng i tilværelsen. Ikke sann i bokstavelig form, men i eksistensiell og religiøs forstand, særlig skapelsesmytene som deles i tre utgaver: Kosmogoni – mytene om verdens skapelse Teogoni – mytene om gudenes tilblivelse Antropogoni – mytene om menneskenes skapelseSteinsland, Gro: Norrøn religion. Myter, riter, samfunn (2005). Side 92.
Om myter i bred forstand defineres kun som «hellige fortellinger» er det en feilaktig begrensning da ikke alle myter nødvendigvis er religiøse. Som klassisisten Geoffrey Kirk har anmerket, «mange myter legemliggjør en tro på det overnaturlige (…), men mange andre myter, eller hva som synes som myter, gjør det ikke».Kirk, side 11 Som eksempel siterer Kirk myten om Ødipus kun er «overnaturlig assosiert (…) med religion eller det overnaturlige» og derfor ikke er en hellig fortelling.
Eksempler på religiøse myter kan være: Balders død (norrønt dauði Baldrs) er blant de mest kjente mytene i norrøn mytologi. En australsk myte som beskriver den første hellige bora-ritualet.Reed, side 33-36 Skapelsesmyte funnet i gnostisismen om hvordan Gud glemte seg selv og ble en mann.Tessler, Neil: Sophia's Passion: Sant Mat and the Gnostic Myth of Creation, eller Did Jesus Become God in A. D. 325? Den mesopotamiske myte Enuma Elish, en skapelsefortelling som den babylonske nyttårsfestival roterte rundtEliade: The Sacred and the Profane, side 77
Mytologi og ideologi miniatyr|Kong Arthur og ridderne om det runde bord. Myter er ikke det samme som fabler, legender, eventyr, folkelige fortellinger, anekdoter eller fiksjon, men konseptene kan være overlappende. I løpet av romantikken ble folkelige fortellinger og eventyr sett på som opphavlig i gamle myter med klangbunn i religion og psykologi, en form for en underforstått skjult folkelig kunnskap som kunne avdekkes, mest kjent i brødrene Grimms arbeid, men også i Asbjørnsen og Moes innsamlingsarbeid i Norge. Mytologiske temaer er også ofte bevisst benyttet i skjønnlitteratur, eksempelvis allerede ved Homer. Det resulterende verk kan uttrykkelig referere til en mytologisk bakgrunn uten selv å være en del av corpus (mengde) av myter, eksempelvis i fortellingen om Cupid og Psyche som først opptrådte som digresjonsfortelling i Lucius Apuleius’ roman Det gyldne esel på 200-tallet e.Kr. Apuleius benyttet seg sannsynligvis av en tidligere fortelling (som er ukjent for oss) som grunnlag for sin fortelling, modifiserte den for å kunne tilpasses romanens tematiske behov.
Middelalderens romanser spiller i enkelte stykker med denne prosessen med å gjøre mytologier om til litteratur. Evhemerisme viser til denne prosessen om å rasjonalisere myter, plassere temaer tidligere gjennomtrengende med mytologiske kvaliteter inn pragmatiske kontekster, for eksempelvis å følge et kulturelt eller religiøse paradigmeskifte, mest kjent er kanskje nytolkningen av hedensk mytologi i skiftet mot kristendommen.
Omvendt kan historisk og litterært materiale erverve mytologiske kvaliteter over tid, eksempelvis «De britiske emner» (samlebetegnelse for keltiske historiske legender om Storbritannia som særlig fokuserte på kong Arthur og ridderne av det runde bord), som var basert på historiske hendelser på respektivt 400-tallet og 700-tallet, og først ble gjort om til episk poesi, og deretter ble delvis mytologisk i de påfølgende århundrer.
I våre dager er man opptatt av å se på myter som en inngang til kulturens ideologi. Forholdene mellom kjønnene kan være modellert i kulturens skapelsemyter og inneholder ofte en over- og underordning mellom kjønnene som ikke gjenspeiler en moderne tanke om likestilling mellom kjønnene. Når Det gamle testamentet forteller at Adam ble skapt før Eva og således gitt guddommelig autoritet over henne, fikk det konsekvenser for den kristne kulturens syn på forholdene mellom kjønnene. I henhold til norrøne Voluspå ble Ask og Embla skapt samtidig, og denne prosessen ble ikke etterfulgt av et syndefall, noe som synes å gjenspeile et annet syn på kjønnenes posisjon i samfunnet.Steinsland, Gro: Norrøn religion. Side 93-94.
Karakteristikker miniatyr|senter|Verdenstreet Yggdrasil er sentralt i norrøn mytologi. Bilde fra 1847
Noen ulike kulturers mytologi
Arabisk mytologi Australsk mytologi Aztekisk mytologi Brasiliansk mytologi Egyptisk mytologi Etruskisk mytologi Filippinsk mytologi Finsk mytologi Fønikisk mytologi Germansk mytologi Gresk mytologi Hebraisk mytologi Hettittisk mytologi Indiansk mytologi Inkaenes mytologi Indisk mytologi