Dione (gresk: Διώνη, Diṓnē) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig gudinne som tilhørte titanenes slekt«Dióne» i: Smith, William (1873): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Spottiswoode & Co., London. og hadde tilknyttet seg et orakel. Med Zevs hadde hun datteren Afrodite, og én oldtidskilde beskrev henne som Zevs' hustru.Willcock, Malcolm M. (1976): A companion to the Iliad : based on the translation by Richard Lattimore (9. utg.). Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-89855-5. s. 58. Hun er hovedsakelig kjent fra Homers Iliaden, femte sang, hvor hun pleiet sårene til sin datter Afrodite.

Navnet Hennes navn tolkes gjerne som hunkjønnsformen av genitiv for greske Zevs, det vil si «Dios» («av Zevs»).<ref name="mythindeks">«Dione», Myth Index</ref> Andre gudinner hadde også en variant av det samme navnet: en datter av Atlas som ble gift med Tantalos; en av hyadene («de regnfylte»); en av nereidene; og en datter av Uranos som også ble kalt for Baaltis og identifisert med den fønikiske gudinnen Ba‘alat Gebal. Ettersom Afrodite var datter av Dione, ble kjærlighetsgudinnen tidvis kalt for Dionaea og selv Dione.Peck, Harry T. (1898): «Dione» i: Harper's Dictionary of Classical Antiquities. Harper & Bros., New York. Julius Cæsar ble følgelig tidvis kalt Dionaeus Cæsar, siden han hevdet å nedstamme fra Venus (Afrodite).

Etter at forskerne Ventris og Chadwick på 1950-tallet hadde klart å dechiffrere Linear B-skriften, ble omtale av en gudinne ved navn Di-u-ja funnet på leirtavler. Di-u-ja , Minoan Linear A & Mycenaean Linear BMycenaean Divinities Man anså at hun tilsvarte en kvinnelig utgave av Zevs, identifisert som Dione: hun kan ikke være identisk med Hera siden sistnevnte gudinne blir navngitt som e-ra i skrifttavlene fra Pylos og Teben. At det eksisterte en helligdom for gudinnen Diwija (di-wi-ja/di-u-ja) tyder på at hun var meget viktig i den mykenske tiden, men i den følgende utviklingen av den arkaiske og antikke greske religionen mistet hun betydning, og kulten hennes døde ut.Duev, R. (2006): «Zeus and Dionysus in the Light of Linear B Records» (PDF) i: Colloqunium Romanum. Atti Del XII Colloquio Internazionale De Micenologia, Roma 20.-25. februar 2006 s. 225

Dyrkelse thumb|left|Tre gudinner fra Athens Parthenon, østlige pediment, muligens Hestia, Dione, og Afrodite, ca. 435 f.Kr. (British Museum)3 gudinner, British Museum. En annen tolkning av de to figurene til høyre er at de er Havet (Thalassa) i fanget på Jorden (Gaia). I den tiden da Strabon levde, ble Dione dyrket ved en hellig lund i nærheten av Lepreon på vestkysten av Peloponnes.Strabon: Geografika, bind VIII. Hun ble også dyrket som ektefelle ved Zevstempelet,Strabon: Geografika, bind VII. særlig ved hans orakel i Dodona i nordvestlige Hellas.Thompson, Dorothy B. (1982): «Studies in Athenian Architecture, Sculpture and Topography: A Dove for Dione» i: Hesperia Supplements, 20, s. 155–219. Herodotos kaller dette det eldste orakelet i Hellas, og nedtegnet to beslektede redegjørelser om hvordan den ble opprettet: prestene ved Teben i Egypt fortalte ham at to prestinner hadde blitt røvet av pirater fra Fønikia, en ble tatt med til Libya og den andre til Dodona, og der på hvert sitt sted fortsatte de deres tidligere religiøse ritualer. Prestinnen ved Dodona hevdet at to svarte duerThompson, Dorothy B. (1982): «Studies in Athenian Architecture, Sculpture and Topography: A Dove for Dione»: prest eller prestinnene var på ulikt vis kjent som selloi og som peliades («duer»). hadde fløyet til Libya og til Dodona, og beordret at det ble opprettet orakler for Zevs.Herodotos: Historier, bind II, s. 54–57. Både HomerHomer: Iliaden, sekstende sang; Homer: Odysseen, fjortende og nittende sang og Herodotos gjør Zevs til hovedguddommen ved stedet, men en del forskere har foreslått at Dodona opprinnelig tjente som en kultsenter for en jordgudinne. Andre steder ble hun identifisert med Rhea eller Gaia. Siden mange inskripsjoner avdekket på stedet nevner både «Dione» og «Zevs Naios» antar man at også Dione var delaktig i orakelet. Ved overgangen til den klassiske epoken var Diones rolle og betydning i Hellas redusert til et aspekt av Zevs' mer kjente ektefelle Hera, men det skjedde aldri aldri i Dodona.Vandenberg, Philipp (2007): Mysteries of the Oracles: The Last Secrets of Antiquity. New York, New York: Tauris Parke Paperbacks (I.B. Tauris). ISBN 1-84511-402-7. s. 29.

På skulpturfrisen av Pergamonalteret (100-tallet f.Kr.) er Dione plassert med navn og figur i den østlige tredjedelen av nordfrisen blant den olympiske familien til Afrodite. Plasseringen, som gjør henne til avkom av Uranos og Gaia, er homerisk og motsier teorien som ble fremmet av Erika Simon at alteret er organisert etter Hesiods beskrivelse.Simon, Erika (1975): Pergamon und Hesiod. Mainz: Von Zabern. ISBN 3-8053-0083-2. Diones mulige framtoning i det østlige gavlfeltet av PergamonalteretCarpenter, Rhys (1962): «On Restoring the East Pediment of the Parthenon» i: American Journal of Archaeology 66 (3): 265–268 [s. 267]. doi:10.2307/501452. JSTOR 501452. ville også plassert som avkom etter Uranos og Gaia.

Litterære kilder Mytologien som angår Dione er ikke fast og forenlig på tvers av de eksisterende kildene.

Homer I femte sang av Iliaden, i løpet av det siste året av Trojakrigen, forsøkte Afrodite å redde sin sønn Aineias fra den voldsomme greske helten Diomedes, slik hun tidligere hadde berget sin favoritt Paris fra hans duell med Menelaos i tredje sang. Rasende jaget Diomedes gudinnen og drev sitt spyd etter henne og traff henne i hånden. Iris eskorterte Dione til Ares slik at hun fikk lånt hans hest for å komme seg tilbake til Olympos. Dione tok imot sin datter og trøstet henne med eksempler på andre guder som var blitt såret av dødelige. Dione leget hennes sår, og Zevs formante henne og bortviste henne fra slagmarken og omtalte henne som sin datter.Trøstende svarte Dione, den herlige skjønne gudinne: «Tål det, mitt elskede barn, og tving deg, så tungt som det faller. Mange av oss som bor i olympiske haller, har døyet ondt av menneskers barn, når kvaler vi voldte hverandre.»Homer: Iliaden, femte sang, i P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980, s. 80

Hesiod Dione er ikke nevnt i Hesiods behandling av titanene, men opptrer i Theogonien i hans liste over okeanidene. Det gjør Dione til en datter av Okeanos og Tethys.

Andre tekster I Pseudo-Apollodorus' Bibliotheca er Dione inkludert blant titanene, der blir hun altså fremstilt som avkom av Gaia og Uranos. Apollodorus angir at hun var mor til Afrodite, og at Zevs var Afrodites far, men ifølge denne kilden var Dione ikke Zevs' hustru.

Genealogien, eller forordet til Gaius Julius Hyginus' Fabulæ, et sammendrag av andre, nå tapte bøker, listet Dione blant barna til Gaia og Aither,Hyginus: Fabulæ, Preface men det kan være en feil i avskriften.Atsma, Aaron J. (2011): "Dione", Theoi Project

Hesykhios fra Alexandria beskrev Dione på 400-tallet e.Kr. som mor av Bacchus (Dionysos) i oppslaget av henne i hans Alfabetiske samling av alle ord.Hesychius: Alphabetical Collection of All Words: "Bákkhou Diṓnēs". Dette er uavhengig støttet av en skolia på Pindaros.Skolia på Pindaros' Pythiske ode 3. 177.

Referanser

Eksterne lenker

«Dione», Theoi Project''

Kategori:Greske gudinner Kategori:Jordgudinner