Leiv Marius Harang (1902–1970) var en norsk fysiker som i over tretti år ledet den norske forskning på nordlys og i 1946 oppdaget «Harangs diskontinuotet» (The Harang discontinuity) som forklarer hvorfor nordlyset flytter seg plutselig og ellers driver omkring.

Liv og virke Bakgrunn Leiv var sønn av Anders Sivertsen Harang (1874–1938) og Othilie Jensine Husby (1875–1940). Faren var grosserer. Broren Sverre Andreas Harang (1909–80) ble maskingeniøren som i 1936 startet Cylinderservice i Trondheim.

Etter examen artium fra Trondheim katedralskole i 1921 mottok han en cand.real. 1926 i fysikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania for en avhandling om røntgenkrystallografi. Dernest fulgte studieopphold ved NTH i Trondheim, såvel som det tyske Göttingens universitet og det nederlandske Universitetet i Leiden.

Karriere I 1928 ble han sjef for Nordlysobservatoriet i Tromsø mens han studerte videre til en doktorgrad i 1937 med en avhandling om ionosfæren og dens variasjoner. I 1946 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi og flyttet til Kjeller nord for Oslo for å bygge opp forskningen innen telekommunikasjon ved Forsvarets forskningsinstitutt. I 1952 ble han også tilsatt som professor II ved Universitetet i Oslo. I 1969 fikk han Framkomiteens Nansenbelønning for polarforskning. Fysikerne Olav Holt (født 1935) og Asgeir Brekke (født 1942) har kalt Harang for «ionosfæreforskningens far» i Norge.Olav Holt og Asgeir Brekke, Leiv Harang — et hundreårsminne i Nordlys den 19. april 2002. Den senere industriminister Finn Lied mente at Harang gjorde Tromsø kjent innenfor vitenskapen og at det derfor ble praktisk mulig å etablere det som i 1968 ble Universitetet i Tromsø:

Motstandsarbeid Under andre verdenskrig utførte han ulovlig arbeid med å skaffe informasjon om forsvarsanlegg og troppbevegelser, og informasjonen ble sendt med kurer og radio til Stockholm og London. Våren 1944 ble Harang arrestert, og etter et fengselsopphold i Bodø og Trondheim ble han ført til Berlin.

Personlig liv Leiv ble i 1928 gift med Signe Dolores Christoffersen (1903–1990). Sønnen Ove Harang ble også nordlysforsker.

Bibliografi Avhandlinger

«Das Polarlicht, und die Probleme der höchsten Atmosphärenschichten», 1939.

Annet

Referanser

Kategori:Norske fysikere Kategori:Norske fysikkprofessorer Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi Kategori:Forsvarets forskningsinstitutt Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole Kategori:Personer fra Trondheim kommune Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig