miniatyr|Kulturlandskapet gården inngår i (2018). Gjesvål til venstre for midten. Orkdal kirke i forgrunnenGjesvål (også skrevet Gisvold) er en gård på Fannrem i Orkland kommune, omtrent 50 km sørvest for Trondheim. Gården har en lang og mangfoldig historie. Gårdsanlegget ligger omkring 150 meter øst for Orkdal kirke, på samme platå som denne og prestegården, og det kan ha vært bebyggelse og bosetning på platået langt tilbake i førkristen tid.
Gjesvål har tilhørt erkebispesetet i Nidaros. Etter reformasjonen ble gården krongods, og fra 1600-tallet har den blant annet vært fogd-, kapellan- og lensmannsgård. Eierne var i lang tid eiere av halve, en tid også hele, middelalderkirken som lå vest for gården. Familien til dagens eier (2025) overtok halve gården i 1833 – og den andre halvdelen i 1838.
Sagbruksdrift har i perioder, fra 1600-tallet og fremover, vært viktig for Gjesvål.
Hovedbygningen fra 1773, med det spesielle seteritaket, er fredet. Bygningen har mange trekk til felles med trepaleene og lystgårdene i Trondheim, og det er mulig at både arkitekt og bygningsarbeidere ble hentet derfra.
Gårdsnavnet Gårdsnavnets betydning er ikke entydig forklart. Navneforskeren Oluf Rygh brukte formen Gjesvaal som hovedinnførsel i Norske Gaardnavne (1901).Rygh, Oluf (1901) Norske Gaardnavne (...) : Søndre Trondhjems amt, s. 128–129. Kristiania, Fabritius. Han mente at Gjesvål-navnet kom fra Geitisváll, der siste ledd, -váll, betyr jord ryddet ved brenning, og at dette senere, som i flere andre gårdsnavn, er forvekslet med -voll. Første ledd kan komme fra mannsnavnet Geitir. Rygh fant det sannsynlig at formen Geitaswale, som finnes i Aslak Bolts jordebok fra 1430-årene,Bolt, Aslak (1430-årene/ny utg. 1997) Aslak Bolts jordebok, s. 87 A. Oslo, Riksarkivet. ISBN 8254800529 er en feilskriving for Geitiswale, Geitirs váll. Rygh gjengir flere skrivemåter: Gidtzuoldt (1590), Gisuold (1624), Giesuoll (1626), Gißuold (1664) og Gisvold (1723).
Slektsnavnet for eierne har vært skrevet Gisvold i flere generasjoner, men gårdsnavnet skrives fortsatt på flere vis, også innen forvaltningen. Både Gjesvål, Gjesvold og Gisvold er i bruk. Den offisielle skrivemåten (siden 1. januar 1968) er Gjesvål, ifølge Statens kartverks base.Gjesvål i Statens kartverks base
Gårdsnavnets alder er heller ikke kjent, men i Orkdalshistoria har historikeren T.E. Sæveraas kategorisert gårdsnavnene i Orkdal slik: kategori 1: svært gamle navn; kategori 2: navn fra eldre jernalder; kategori 3: navn fra yngre jernalder og kategori 4: navn fra kristen middelalder. Gjesvål er plassert i kategori 1. Sæveraas skriver blant annet: «Til de eldste gardsnavna hører dessuten de navna som ikke lar seg forklare ut fra kjent nordisk språktilfang. Disse gardsnavna kan gå tilbake til den eldste gardsbebyggelsen i Norge, det vil si langt tilbake i førkristen tid».Sæveraas, Torgeir Ekerholt (2010) «Gardsnavna i Orkdal kommune», Orkdalshistoria, bind 1, s. 146. Orkdal: Orkdal kommune. ISBN 9788299838115
Historie Gjesvål, gårdsnummer 31/bruksnummer 7, er ifølge Grunnboken på 1106,3 daa. Med noen tilleggsparseller som er kjøpt tilbake, er totalarealet (2025) rundt 1300 daa.Grunnboken Gården var opprinnelig større, men gjennom årene har størrelsen variert, parseller er utskilt ved bygsling eller salg – og noen er blitt kjøpt tilbake.Skrondal (1966), s. 137 og flere andre steder i boken
Sagbruksdrift har i perioder vært viktig for bygda – og for Gjesvål. Dette var det første eksemplet på moderne næring i jord- og skogbruksbygda Orkdal. De eldste konkrete opplysningene om sagbruksdrift i Orkdal er fra 1610. Da var Knut Gjesvål en av fem bønder med sagbruk – og svarte tiendeskatt av produksjonen til kongen. Senere har sagbruksdriften tilknyttet Gjesvål variert, blant annet på grunn av tidvis forbud mot hugging i kongens skog; uår og uthugget skog; skattlegging og konjunkturer.Pedersen (2011), s. 37–53 I 1936 ble Martin Gisvolds sagbruk slått sammen med Orkdal sag og høvleri, med Gisvold som en av tre eiere.
Området i forhistorisk tid og sagatid Platået der prestegården Grøtte gård, Orkdal kirke og Gjesvål er lokalisert, ligger rundt 10,5 m høyere enn sletten nedenfor. Gjesvål ligger på 25,7 m.o.h., mens for eksempel Fannremsgården på sletten ligger på 15,2 m.o.h. Begge tall er fremkommet ved interpolering, ifølge Norgeskart.no. «Så høgt Gjesvål og prestegardsplatået ligg over kyrkje-sletta, kan denne flata ha vore busett i hundreår, ja, kan hende i halve årtusen før sletta var tørlagt og kunne takast i bruk av menneske.»Skrondal (1966), s. 131Landskapsplatået lå antagelig ikke langt unna fjorden og dermed ikke langt over datidens havnivå da det ble dannet. En maksimumsdatering anslår 2900 før Kristi fødsel. I forbindelse med utvidelse av kirkegården i 2005, ble det funnet flere spor som viser at det i jernalderen har vært aktivitet, kanskje også bosetning, like vest for hovedbygningen på Gjesvål. Det ble blant annet funnet kokegroper, stolpehull og mulige ildsteder. Under et 35–40 cm matjordlag, veksler grunnen mellom grov grus, finere grus, sand og silt.
Området på landskapsplatået var et naturlig samlingssted lenge før Gjesvål og kirken ble bygd. Grjotar, som lå på omtrent samme sted som Grøtte, er nevnt i Olav den helliges saga. Kongen dro gjennom Orkdal i 1015, og møtte en bondehær på 900 mann på Grjotar.
Noen hendelser i Gjesvåls historie fra 1430-årene og fremover Ifølge Henry Røsoch finnes det sparsomt med historiske opplysninger om Gjesvål,Røsoch (1924), s. 70–73 men gården er nevnt i blant annet tingbøker, matrikler, skattelister og branntakster fra 1600-tallet og fremover. Den har vært lensmanns-, fogd-, kapellan- og offisergård. I det femtende og sekstende århundre, frem til reformasjonen, tilhørte gården erkebiskopen i Nidaros, og bøndene var leilendinger under denne. Etter reformasjonen ble Gjesvål krongods. Først frem mot 1700-tallet kom gården i privat eie.Skrondal (1966), s. 131
Flere detaljer om gårdens historie, basert på matrikler, befaringsrapporter og andre historiske dokumenter, finnes i prest og lokalhistoriker Anders Skrondals verk utgitt i perioden 1958–1964: Orkdalsboka, bind 1–3.
Skrivemåter for navn og årstall for hendelsene i tidslinjen nedenfor varierer i de ulike skriftlige kildene. 1430-årene: Erkebiskop Aslak Bolt fikk utarbeidet en oversikt over jordeiendommer som hørte inn under erkebiskopen. Gjesvål er en av de mer enn 3000 gårdene i Bolts oversikt.Jørgensen, Jon Gunnar (1997) Aslak Bolts jordebok, s. 87B. Oslo : Riksarkivet (e-bok fra bokhylla.no) 1520: «Oluff» er den første leilending på Gjesvål som det finnes dokumentasjon om. Han ser ut til å ha vært Orkdals rikeste mann på denne tiden. Han betalte 15 lodd sølv da tiendepenningskatten ble innkrevet. Dette var en formuesskatt på 10 % som ble skrevet ut i 1519 og skulle finansiere krigføringen til den dansk-norske kongen Christian II. 1610: Eldste konkrete opplysning om sagbruk knyttet til Gjesvål. Knut Gjesvål, lensmann i bygda, svarte da tiendeskatt av gårdens sag til kongen.Pedersen (2011), s. 37 1610–1627: Lensmann Knut Gjesvål bodde på gården i denne perioden. 1620: Gjesvål etablerte en av de mellomstore bondesagene i dalen. Kongen hadde i 1618 opphevet forbudet mot sagbruksdrift på kongens grunn. I 1620 var Knut Gjesvold, Niels Kongsbach og Anders Vold registrert som eiere av sagen.Pedersen (2011), s. 48 1631: Gjesvål ble første gang registrert som fogdegård i lensregnskapet for 1631. Til fogdegården kom folk for å søke lov og rett og betale kongelige skatter og avgifter – og her ble lovbrytere holdt i forvaring til de kunne sendes til Trondheim.Skrondal (1966), s. 132 1633: Morten Lauridzen ble fogd i Orkdal og eneeier av sagbruket på Gjesvål. I årene 1630–1633 hadde det vært delt eierskap mellom ham og Tore Gjesvål, bonden på Gjesvål. Selv bodde Lauridzen på gården Nervika nede ved fjorden. Fra 1652 eide han denne gården.Skrondal (1966), s. 11 1648–1661: Gjesvål var fogdegård. Fire fogder etterfulgte hverandre i denne perioden: Morten Lauridzen Lerche (1633–); Anders Christoffersen (1648–1651); Nils Klaaby (1657–1658) og Christian Jonassen (1660) 1650–1657: Lauridzen var eneeier av sagen, til den måtte slutte da Løkkenverket fikk privilegium i 1657 og stanset all privat sagbruksvirksomhet i distriktet.Skrondal (1966), s. 207 1661: Sagbruket ble nedlagt. 1690: Kirsten, enke etter sogneprest Claus Parelius, står som eier av Gjesvål. 1709–1741: Hans Ibsen var fogd i Orkdal.Pedersen (2011), s. 213 1710: Ibsen kjøpte gården av Parelius’ enke.Skrondal (1958), s. 221 1740-årene var vanskelige år i hele bygda, med uår, naturkatastrofer og forordninger fra Danmark om monopol for danskene på all korninnførsel i Norge. Fogden på Gjesvål hadde plikt til å sende rapport om tilstanden til Rentekammeret, altså statsadministrasjonen i København. Han skrev at folket intet annet hadde enn halm å høste. Han sendte inn en prøve av julebaksten i 1742, antagelig fra Gjesvål. Prøven, som ligger i Riksarkivet i Oslo, er svart som jord. Mesteparten av prøven antas å være mel av gran- og furubark.Skrondal (1961), s. 46 1741–1750:Pedersen (2011), s. 214 Edvard Meyer Ibsen, sønn av Hans, skulle overta som fogd etter sin far, men han var en dårlig forretningsmann. I 1744 giftet han seg med den rike Bolette Angell Dass, datter av Petter Dass’ sønn Anders. Hun kom til Gjesvål med så mange tusen riksdaler at stiftsamtmannen trodde det nå skulle rette seg med økonomien til Orkdalsfogden. Dét gjorde det ikke. Underskuddet i kongens kasse bare økte. Edvard Meyer Ibsen ble avsatt, og flyttet til gården Ljåmo, der han bodde til sin død.Skrondal (1966), s. 134 1748: Hans Ibsen døde, og det ble holdt auksjon etter ham på Gjesvål. Svigersønnen, kaptein Hans Bull, kjøpte gården. Fredrik Ibsen ble konstituert som fogd etter broren Edvard.Skrondal (1966), s. 133–134 1754: Storbrann på Gjesvål. Christopher Ruus, som var fogd i perioden 1751–1766, berget såvidt livet.Skrondal (1966), s. 135–136 1765: Fredrik Ibsen døde. Enken, Johanna Sofie Randulf Ibsen satt igjen på Gjesvål. Samme år giftet hun seg med den tyske regimentfeltskjær Georg Heinrich Ulrich Wasmuth.I Skrondal (1961), s. 239, er årstallet oppgitt til 1762 1766: Wasmuth var kjent for sitt uregjerlige temperament. Da han en gang overfalt en ubevæpnet slektning med sabel, ble han fradømt embetet som feltskjær. Han ble også dømt til to års tvangsarbeid på Munkholmen for egen regning. Han måtte selge Gjesvål og komme seg bort fra dalen.Skrondal (1966), s. 135 1772: Gården, med to husmannsplasser, ble solgt til trondheimskjøpmannen Henrich Schiødt. Schiødt satte i gang med restaurering og nybygging på restene av den brannskadede hovedbygningen. Forbildet var paleene og lystgårdene i Trondheim. De storslåtte bygningsarbeidene ble kostbare for Schiødt, som måtte låne 1000 riksdaler for å fullføre dem. Befaringen i 1807 viste at Schiødt hadde satt i stand flere bygninger på gården. Istedenfor å låne mer og pantsette eiendommen, begynte han å selge unna mindre parseller.Skrondal (1966), s. 136 1797: Schiødt solgte en stor del (1 spann 6 merker) av Gjesvål til lensmann Ole Jacobsen Mæhlum. 1800. Dette året ble det bestemt, ved kongelig resolusjon, at halve Gjesvål skulle kjøpes til kapellangård. Kapellanen bodde deretter på Gjesvål til 1814.Skrondal (1961) s. 182 1801: Fem familier bodde på Gjesvål, totalt 32 mennesker. Schiødt var før denne tid flyttet tilbake til Trondheim. Ifølge folketellingen fra 1801 levde han der av «renter og bergparter». Han døde i 1802. I en befaringsrapport fra 1807 vises det at Schiødt hadde satt i stand flere hus på gården, ikke bare hovedbygningen. Han hadde blant annet fått gravd ut kjellere under noen av bygningene.Skrondal (1966), s. 137 1801: Schiødts svigersønner, assessor Fredrik H. Nannestad og kjøpmann Otto Beyer i Trondheim, truet med å ta Gjesvål tilbake på odel. Mæhlum måtte betale 999 riksdaler for å innløse odelsretten.