Normalisering av navn betyr å velge (ofte moderne) standardformer av navn i stedet for å bruke skrivemåten i samtidige historiske skriftlige kilder. Normalisering av personnavn er vanlig i historiefaget og genealogien.
Navn, som annet språk, har sin opprinnelse i talespråket snarere enn skriftspråket, og skriftformer av navn er i utgangspunktet sekundære. Frem til 1800-tallet og tildels 1900-tallet hadde folk sjeldent et bevisst forhold til skrivemåten og navnet for en og samme person kunne i skriftlige kilder skrives på mange forskjellige måter, dels med ulik ortografi (som ofte kan virke kunstig i dag) og dels med ulik oppbygging avhengig av kontekst. Normalisering kan gjelde både ortografien og oppbyggingen av navnet. Historisk ble folk til vanlig ofte bare kalt ved fornavn eller ulike kallenavn.
I normalisering av norske navn vil man ofte velge en systematisk oppbygging av navn med fornavn, patronym og gårdsnavn (evt. slektsnavn), og bruke moderne og enhetlige skrivemåter for disse navnene.Normalisering av personnavn, lokalhistoriewiki.no
Referanser
Kategori:Norsk språkhistorie