Ulrik Frederik LangeI kildene forekommer navnet skrevet både som Frederik og Fredrik. Ofte utelates også fornavnet Ulrik. (1808–1878) var en norsk rektor, stortingsrepresentant og ordfører i Tromsø og Lillehammer.
Familie og utdanning Lange var født 28. juli 1808 på Jevnaker prestegård.«Ulrik Frederik Lange». Folketeljing 1870 for 0501 Lillehammer kjøpstad (nettside besøkt 14. oktober 2015). Han gikk på Katedralskolen i Kristiania med eksamen i 1826. Han tok teologisk embetseksamen i 1832. I studietida var han timelærer ved latinskoler i Drammen og Kristiania.
Han var sønn av sokneprest Johan Jørgen Lange og Dorothea Helene Larsen, men ble tidlig foreldreløs. Han var bror av stortingsrepresentant og sokneprest Hans Nicolai Lange og stortingsrepresentant og finansminister Otto Vincent Lange. Han var gift med Charlotte Cathrine Blix.Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie, bind 1, Tromsø 1946, side 335. De hadde sju barn.O. Delphin Amundsen: Lange. Stamtavle over en norsk slegt, Nationaltrykkeriet 1921, side 128 ff.
Lange døde 8. september 1878 på Lillehammer.«Ulrik Frederik Lange» . Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (nettside besøkt 14. oktober 2015)
Virke i skoleverket Bare 24 år gammel ble Lange i 1833 ansatt som overlærer og bestyrer ved den nylig opprettede Tromsø middel- og realskole. Seksten år senere flyttet han til Lillehammer, og fra 1849 til 1854 var han den første overlærer og bestyrer ved Lillehammer Middel- og Realskole, og videre med tittel som rektor ved samme skole til sin død i 1878.
Skolepolitisk var Lange en reformvennlig tilhenger av Hartvig Nissens ideer, og medvirket også til utvikling i egenskap av stortingsrepresentant og medlem av den kongelige kommisjonen av 1857 som utarbeidet ny normalplan for undervisningen og nytt reglement for examen artium.
miniatyr|Minnesmerke over Ulrik Frederik Lange ved Lillehammer videregående skole. Minnestenen reist alt i 1881, med portrettmedaljong gjort av den tidligere eleven Stephan Sinding.. Politisk virke
Stortinget I til sammen fem perioder satt Lange som representant på Stortinget. I periodene 1842–1844 og 1845–1847 var han valgt som representant for Tromsø by, og senere i periodene 1854–1856, 1857–1858 og 1859–1861 som representant for Lillehammer og Hamar. Han var vararepresentant fra Tromsø i 1848.
Han satt i løpet av sin stortingskarriere i flere komiteer:Lindstøl, side 289.
Gasje- og pensjonskomiteen i 1842 Kirkekomite nr. 2 i 1845 Kirkekomiteen fra 1854 (formann i 1857)
Lokalt Lange var den første valgte ordfører i Tromsø, fra 1837.Lars Thøring: «Formannskapslovens 100 aars jubileum», Tromsø 14. januar 1937. Han ble gjenvalgt flere ganger. Han var «rolig og behersket i sin opptreden, med uvanlig innsikt og interesse i skole- og samfunnsspørsmål» og vant «sine medborgeres aktelse og tillit».
Lange satt i sin tid på Lillehammer også som ordfører der i rundt fem år: 1853, 1855 og 1861–1863.
Annet Lange var fra 1855 til 1861 direktør for Lillehammer sparebank.
Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og ble i 1860 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.
Ettermæle En skonnert som ble bygd ved det nyetablerte Tromsø Skipsverft i 1853 fikk navnet «Frederik Lange» etter rektoren. Skipet gikk i omfattende fart både på Arkhangelsk og til havner i Middelhavet.Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie, bind 1, Tromsø 1946, flere steder.
Ved skolen på Lillehammer ble det i 1881 reist et minnesmerke over Ulrik Fredrik Lange. Det var i rød iddefjordsgranitt og bar en bronsemedaljong med hans portrett, utført av Stephan Sinding, tidligere elev. Avdukingen skjedde med stor stas, byens butikker stengte tidlig, og det gikk et borgertog med faner. Etter noen år med dårlig vedlikehold ble minnesmerket restaurert og «gjeninnviet» i 1992.Johan Storm Munch: Lillehammer videregående skole 150 år, Lokalhistorisk forlag 1999, side 20–21.
Lange har en gate oppkalt etter seg i Tromsø sentrum, Fredrik Langes gate,«Fredrik Langes gate» . Bibliotek og byarkiv - Tromsø kommune (side besøkt 20. november 2016) og en på Lillehammer, Langes gate.
Da man rundt 1976 gikk over til å kalle gymnas for videregående skole, var det et ønske fra både lærere og administrasjon at Tromsø gymnas skulle få navn etter Lange. Fylkesskolestyret valgte imidlertid med 6 mot 5 stemmer navnet Kongsbakken videregående skole, slik blant annet elevrådet hadde tilrådd.Georg P. Harbitz: Kongsbakken gjennom 150 år, Tromsø 1983, side 146.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Kategori:Ordførere i Lillehammer Kategori:Norske skoleledere Kategori:Norske bankfolk Kategori:Stortingsrepresentanter 1842–1844 Kategori:Stortingsrepresentanter 1845–1847 Kategori:Stortingsrepresentanter 1854–1856 Kategori:Stortingsrepresentanter 1857–1858 Kategori:Stortingsrepresentanter 1859–1861 Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi Kategori:Riddere av St. Olavs Orden Kategori:Personer fra Jevnaker kommune